Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Figur 2-7. Klimatologisk årsmiddel saltholdighet (1971-2000) i overflaten (venstre) og ved bunnen (høyre) fra Berx & Hughes (2009). Figur 2-8. Middel saltholdighet (1980-1999) langs snittet Orkenøyene-Utsira. Øverst: Uke 4-6. Nederst: Uke 26-30. Fra Kangas m.fl. 2006. Side 33 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Det er vanskelig å forutsi hvordan saltholdigheten vil påvirkes i de ulike framtidsbildene. Økt nedbør vil gi økt avrenning og lavere saltholdighet nær kysten. I et følsomhetsstudie (Drinkwater m.fl. 2009) ble modeller benytter for blant annet å vurdere endringen i saltholdighet ved høyere lufttemperatur og kraftigere vind. Mens lufttemperaturen ikke ga noen signifikant endring, viste modellene en liten økning i overflatesaltholdighet med kraftigere vind. Endringene ellers i vannsøylen var imidlertid mindre, slik at middel saltholdigheten var omtrent uendret. 2.4.4.2 Effekter på utredningstema Plankton Enkelte planteplanktonarter har vekstrater som påvirkes av saltholdigheten, slik at endring i saltholdighet vil kunne påvirke utbredelse og biomasse til disse. Saltholdighet er imidlertid ikke en så kraftig og styrende faktor som temperatur. Planteplankton har en videre toleransegrense for saltholdighet, slik at effekten neppe vil være stor. Små endringer i saltholdighet vil ha liten innvirkning på dyreplankton. I områder med stor ferskvannstilførsel vil artssammensetningen domineres av brakkvannsarter med høy toleranse for lav saltholdighet. Bunnsamfunn Dersom saltholdigheten reduseres vil bunnsamfunn på grunt vann sannsynligvis få økt konkurranse av arter fra brakkvannsområder. Det finnes flere invaderende arter som er tilpasset brakkvann og varmere klima som i framtiden kan øke i forekomst, eksempelvis østersarten Crassostrea gigas og børstemarker av slekten Marenzelleria ssp. (Norling & Jelmert 2010). Særlig mange rødalgearter, men også en stor del av brunalgene kan ikke vokse i brakkvann, og vil derfor bli erstattet med arter som er bedre tilpasset lav saltholdighet, som for eksempel enkelte trådformede grønnalger. Langvarige saltholdighetsendringer vil derfor påvirke artssammensetningen av makroalger. Fisk Vannets tetthet har betydning for hvilket dyp fiskeeggene er nøytrale, og dermed også for hvilken driftsbane de følger fra gyteområdene. Denne effekten er blant annet vist for kysttorsk der transporten av egg varierer mye mellom våte og tørre år (Myskvoll m.fl. 2011). En endring i saltholdigheten vil derfor ha potensial til å påvirke rekrutteringen hos ulike fiskeslag, på samme måte som en endring i lagdeling og sirkulasjon vil (se kapittel 2.4.5). Strandsonen Dersom nedbør og avrenning øker vil de største endringene i saltholdighet komme nær kysten. Dette vil gi lokale påvirkninger i strandsonen (OSPAR 2010). Se beskrivelse under utredningstemaene bunnsamfunn og bunnhabitat. Bunnhabitat Dersom saltholdigheten i kystområdene synker vil dette sannsynligvis føre til en økning i utbredelsen av de eksisterende brakkvannsområder. Brakkvannsområder antas å være spesielt utsatt for introduserte arter da artene som vanligvis forekommer i slike områder, enten marine eller limniske arter, lever på grensen av sine utbredelsesområder. Dessuten har vi toksiske planktonarter som har spesialisert seg på å eksistere i brakkvann. Her er Prymnesium et godt eksempel - en art som har skapt store problemer for lakseoppdrettsnæringen i Ryfylke helt fra 1989 og fram til i dag. I brakkvannområder forekommer også flere rødlistearter, bl.a. kransalger og karplanter. Side 34 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 33: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 85 and 86:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?