Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 2.4.5.2 Effekter på utredningstema Plankton Planteplankton: Stabilitet er essensielt for at planteplanktonet skal kunne holde seg i den eufotiske sonen (de øvre vannlag som har nok lys for fotosyntese). Samtidig vil økt stabilitet kunne ha en negativ effekt på planteplankton ved at innblandingen av næringssalter fra dypereliggende vannmasser blir redusert. Dersom man får en økt stabilitet om våren vil dette kunne resultere i tidligere våroppblomstringer. Dette er observert i Skagerrak de 2 siste årene. Økt stabilitet utover høsten/tidlig vinter kan resultere i en lengre vekstperiode for planteplanktonet. Økt stabilitet i sommerperioden vil mest sannsynlig ikke ha de største effektene, da man allerede har en forholdsvis bra lagdeling. En økning i stabiliteten vil altså kunne resultere i endringer i planteplanktonsuksesjonen ved tidligere våroppblomstringer, lengre vekstsesong og mulig endring i artssammensetning ved at arter som er avhengig av noe turbulens får dårligere vekstbetingelser. Motsatt vil en reduksjon i stabilitet kunne resultere i senere eller bortfall av markante våroppblomstringer, endring av artssammensetningen og muligens høyere produksjon på grunn av økt tilførsel av næringssalter. Havstrømmer og sirkulasjonsendringer vil også påvirke utbredelse og spredning/transport av planteplanktonet. Enkelte studier (e.g Raine m.fl. 2008) indikerer mulig økt forekomst av skadelige alger ved endring i temperatur, saltholdighet og lagdeling. Dyreplankton: Økte lagdeling vil ha en indirekte effekt på dyreplankton gjennom endret algesammensetting og sesongdynamikk i algeoppblomstringer. Dyreplanktonsamfunnet i stratifiserte vannlag er dominert av små organismer (mikrozooplankton) og geleplankton. Næringskjeden er lang (ueffektiv) og med lav total biomasse. Utbredelse og mengder av dyreplankton i Nordsjøen er sterkt påvirket av advektive prosesser. F. eks er den mellomårlige variasjonen i C. finmarchicus relatert til advektiv transport fra dypere vannlag Norskehavet (Reid m.fl. 2003). Variasjon i innstrømming av disse vannmassene vil derfor ha innvirkning på forekomst av denne arten i Nordsjøen. Dersom innstrømming av dypere vannmasser fra Norskehavet i framtiden blir redusert i vinterperioden, vil dette kunne føre til redusert transport av C. finmarchicus inn i Nordsjøen. En redusert overvintringsbestand i Norskehavet, som følge av stigende havtemperaturer, vil ytterligere forsterke den negative trenden. Økt transport av atlantisk vann i vårperioden (Ådlandsvik 2008), vil transportere dyreplankton inn i Nordsjøen, men mengder og arter avhenger av artssammensettingen i disse vannmassene. Atlantisk vann fører ofte med seg flere varmekjære arter inn i Nordsjøen, som for eksempel. C. helgolandicus, Mesocalanus sp. og en rekke ulike maneter. Bunnsamfunn Bunnsamfunn kan i noen grad opprettholdes gjennom lokal rekruttering, men majoriteten av artene har pelagisk spredning av larver. Derfor kan en framtidig endring i Nordsjøens lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer føre til endringer i artsutbredelse. Hydrodynamiske forhold kan direkte påvirke bunndyr via transport og spredning av larver, juvenile og adulte med påfølgende effekter på populasjonsdynamikk (e.g. Palmer m.fl. 1996; Todd 1998; Levin 2006) og kan øke dødelighet på grunn av oksygensvikt eller stormer. Dersom stratifiseringen øker på grunn av klimaendringer kan dette sammen med økt bunntemperatur og tilførsler av næringsstoffer fra land føre til oksygensvikt i enkelte områder Side 37 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning (Halpern m.fl. 2007). Nedgang i oksygen ved bunnen vil i sin tur føre til tap av bunndyrarter hvor omfanget avhenger av frekvens, intensitet og varigheten (Diaz & Rosenberg 2008). Fisk Drift av egg og larver fra gyteområder til oppvekstområder vil kunne bli påvirket dersom sirkulasjonen og lagdeling endrer seg, og flere studier har vist stor mellomårlig variasjon i denne transporten (Gallego m.fl. 1999, Stenseth m.fl. 2006, Daewel m.fl. 2008, Peck m.fl. 2009). Dette vil ha stor betydning for overlevelse og dermed for rekrutteringen av de fleste arter. Som et eksempel gyter seien langs vestsiden av skråningen i Norskerenna. Larvene driver på tvers av kyststrømmen og vokser opp langs kysten. Dersom strømforholdene endrer seg vil larvene kunne ende opp i helt andre områder med andre egenskaper for overlevelse og vekst. En endring i lagdelingen vil også påvirke koblingen mellom bunn og de øvre vannmassene. Sterkere lagdeling har en tendens til å favorisere et pelagisk dominert system der energi i større grad blir resirkulert i de øvre lagene, hvilket igjen fører til at forholdet mellom produksjonen i øvre og nedre lag blir større enn i et svakere lagdelt system (Frank m.fl.1990). Sjøfugl Sjøfuglens hekkesuksess er avhengig av at hekkeinnsatsen og den viktigste tilgangen på mat er sammenfallende i tid. Endret tidspunkt for våroppblomstring på grunn av endring i lagdelingen (jfr beskrivelse under ”Plankton”) kan medføre redusert sammenfall i tid mellom viktige interaksjoner i økosystemet (mismatch) som igjen kan påvirke fødetilgangen i hekkesesongen. Endringer i havstrømmer vil også kunne påvirke fødetilgangen for sjøfugl i denne perioden. Det best studerte eksemplet på disse sammenhengene i Norge (selv om det ikke er fra forvaltningsplanområdet), er koplingen mellom hekkesuksess hos lunde og tilgjengelighet av sild på Røst i Norskehavet (Anker- Nilssen 1992, Durant m.fl. 2003, 2004a, 2005, 2006). Den avgjørende miljøparameteren som bestemmer hekkesuksessen til disse lundene er tilgjengelighet av årsyngel av norsk vårgytende sild, som driver nordover langs kysten etter klekking lenger sør. Sildelarvenes vekst er avhengig av tilgjengeligheten av dyreplankton, som igjen er avhengig av god blomstring av planteplankton om våren. En ”mismatch” mellom disse hendelsene fører til at sildeyngel av god kvalitet blir mindre tilgjengelige for lunden i hekketida, noe som kan føre til total hekkesvikt (Anker-Nilssen 1992, Durant m.fl. 2003, Anker-Nilssen & Aarvak 2006). Strandsonen Strandsonen er lite påvirket av lagdeling, sirkulasjon og havstrømmer da den fortsatt blir eksponert av overflatevann med god bevegelse og kvalitet, som lokalt påvirkes mer fra land enn fra havet. Bunnhabitat Oksygensvikt grunnet høy temperatur i bunnvann, redusert vannsirkulasjonen (forsterker stratifisering) og eutrofiering av kyst er betraktet som en av de mest omfattende og farlige påvirkningene på estuarier og marine bunnmiljøer (Halpern m.fl. 2007). Endringer i lagdeling og sirkulasjon vil kunne føre til at store områder av havbunn vil være utilgjengelig for rekruttering av larver eller at oksygenforholdene er så dårlige at mange arter ikke kan leve der. Økologiske relasjoner Endring i lagdeling om våren kan føre til endret tidspunkt for oppstart av våroppblomstringen. Dette vil kunne føre til en manglende overlapp i tid og rom (mismatch) mellom primær- og Side 38 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 37: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 89 and 90:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?