Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Sedimentasjon er ikke skadelig i seg selv for de fleste marine organismer og habitater, men en forutsetning for næringstilførsel til mange bunnhabitater. Endring i sedimentasjonsforhold (type, mengde og frekvens) kan imidlertid medføre endringer i bunnsamfunn eller bunnhabitater (Miller m.fl. 2002). Hvis sedimentasjonsforhold blir forandret kan livsbetingelsene for ulike havlevende organismer forandres både positivt (eks. mer mat til filtrerende organismer) og negativt (eks. økt nedslamming av følsomme arter) samt over lang tid endre forholdet mellom utbredelsen av hardbunn og sedimentbunn og føre til endring i bunntopografien. 2.4.7.2 Effekter på utredningstema Bunnsamfunn Bunnsamfunn kan respondere på veldig mange måter ved endring i sedimentasjonsforhold. Noen eksempler hvor det har blitt beskrevet å ha negativ påvirkning ved høy sedimentasjon på kort tid finnes fra andre sektorer: petroleumsvirksomhet som fortsatt har tillatelse til å slippe ut vannbasert borekaks i Nordsjøen, deponering av muddermasser og intensiv bunntråling som skaper stor resuspensjon (Smit m.fl. 2008). Fisk Enkelte arter som sild og tobis legger egg på bunnen, og vil kunne påvirkes av endringer i sedimentasjon. Tobis er også følsom for kvaliteten på sanden den graver seg ned i. Strandsonen I strandsonen vil en muligens kunne se økt nedslamming av beskyttede områder, kanskje særlig i estuarier, fjorder og andre områder med elvetilførsler. I områder med hardbunn har en normalt en påvirkning fra bølger/strøm som motvirker sedimentasjon, men periodevis kan det likevel bli økte partikkelmengder i vannet og på bunnen. Dette kan føre til at filterspisere blir begunstiget hvis ikke partikkelmengden overskrider et visst nivå. Man vet imidlertid at hardbunnsorganismer kan være ømfintlige overfor nedslamming og/eller høye partikkelinnhold i omgivende vannmasser, og man vet med sikkerhet at filterspisere, - og da i særlig grad filtrerende dyr som muslinger, svamp, sekkedyr samt også noen krepsdyrarter, tar skade av en økt belastning av uorganiske partikler (Moore 1977). Bunnhabitat Flere typer bunnhabitat er følsomme for økt sedimentasjon (nedslamming) For eksempel kan økt sedimentering i områder med moderat eller liten bølgeeksponering føre til en endring fra hardbunn til sedimentbunn. Sammen med høye sommertemperaturer har økt sedimentasjon vært diskutert som en mulig faktor som bidrar til redusert forekomst av sukkertare i norske fjordområder (Klif 2010a). Andre dypere bunnhabitat som kan påvirkes er korallrev og svampsamfunn, som finnes flere steder i Skagerrak og Nordsjøen. Side 41 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 2.4.8 Endring i kilder til og nedbrytning av marint søppel 2.4.8.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren En bredere omtale av marint søppel finnes i kapittel 4.4.1 Marint søppel tilføres havet fra både landbaserte kilder og aktiviteter til havs. Viktige landbaserte kilder er diffus forsøpling (søppel som etterlates i naturen), industri, villfyllinger og avfallsdeponier. Vind blåser i stor grad både søppel direkte på havet fra kystnære industri- og boområder, særlig på værutsatte steder. I tillegg kommer det mye søppel med overvann fra avløp og med overflateavrenning under kraftige regnværsperioder og ved snøsmelting om våren. Mye søppel har sin opprinnelse fra aktiviteter til havs som fiske, offshore, shipping og akvakultur (Klif/DN 2011). I følge OSPAR’s pilotstudie om marin forsøpling for den nordøst-atlantiske region (2009) har Nordsjøområdet de høyeste nivåene av marint søppel av de undersøkte områdene (basert på innsamlet søppel fra strender mellom 2001-2006). Klimaendringer kan påvirke mengden av marint søppel på flere måter. Økt nedbør kan føre til at mer søppel blir fraktet ut i havet gjennom overvann og hyppigere flomsituasjoner. Stigende havnivå kan føre til at mer strandsøppel blir fraktet ut i havet. Økt vind vil kunne frakte mer søppel fra land ut på havet, spesielt lette plastprodukter, som plastposer. Hyppigere forekomster av ekstremvær vil kunne øke sjansene for at fiskeredskaper går tapt på sjøen dersom det ikke iverksettes tiltak for å redusere sjansen for dette. Mengden av marint søppel som tilføres havområdene i framtiden vil også i stor grad avhenge av endringer i forbruksmønstre, avfallshåndtering og regulering på området. Disse endringene vil potensielt kunne oppveie økningen i tilførsler av marint søppel som er forventet pga klimaendringene. Det er likevel verdt å merke seg at siden deler av det marine søppelet brytes svært sakte ned, så vil tilførslene, uansett om de blir redusert eller ikke, bidra til en økning i den totale mengden av tungt nedbrytbart marint søppel. 2.4.8.2 Effekter på utredningstema Effekter av marint søppel på utredningstemaene er beskrevet i kap 4.4.1.2 2.4.9 Endring i utslipp, tilførsler og omsetning av miljøskadelige stoffer 2.4.9.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Nivåene av miljøskadelige stoffer i forvaltningsområder har i en årrekke vært og er fortsatt relativt lave (se avsnitt 4.4.2), men vil over tid kunne endres som følge av klimaendringer.Klimavariabler som vind, nedbør, avrenning, strømmer, bølgeregimer, temperatur, issmelting og snødekke er alle faktorer som kan bidra til endre tilførselen og spredningen av miljøskadelige stoffer i forvaltningsområdet (UNEP/AMAP 2011, AMAP 2011). Klimavariabler som dette påvirker også avsetningen, omsetningen og nedbrytningen av miljøgifter (Macdonald m.fl. 2003, Noyes m.fl. 2009). Klimaendringene kan i verste fall bidra til å øke eksponeringen for miljøskadelige stoffer og å redusere effekten av tiltak som er gjort på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå. Effekter av klimaforandringer med betydning for tilførsel til miljøet er blant annet økt frekvens av ekstremværepisoder, endret forbruk av plantevernmidler og biocider, samt forandringer i Side 42 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 41: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 93 and 94:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?