Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
Frekvensen av imposex er høyest i trafikkerte havneområder, hvor sterilitet er registrert, men
deformiteter forekommer også i områder med mindre, men regelmessig skipstrafikk. Tilstanden har
blitt bedre i mange kystnære områder etter at det ble innført forbud mot bruk av TBT-holdig
bunnstoff.
Sjømattrygghet
Nivået av miljøgifter i bunndyr som krabbe og reke som benyttes til mat har også betydning for
sjømattrygghet og human helse. Datagrunnlaget for innholdet av miljøgifter i krabbe og reker fra
Nordsjøen og Skagerrak er svært begrenset. I noen prøver fra Nordland er det funnet
konsentrasjoner av kadmium i klokjøtt hos krabbe over den øvre grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt
som gjelder for krepsdyr, men i krabbe fra kysten av Nordsjøen og Skagerrak har dette aldri blitt
registrert. Det er likevel for liten kunnskap om innholdet av disse stoffene i krabbe.
Også når det gjelder nivåene av miljøgifter i reke er det lite som er kjent fra områder i åpent hav i
Nordsjøen. Noen få resultater fra åpent hav i Skagerrak og fra et område helt sør i Nordsjøen
(mellom England og Nederland) tyder på at nivået av tungmetallene kadmium og bly er svært lavt i
reke fra begge disse områdene (NIFES, upubliserte data). Nivået av kvikksølv ser ut til å være svært
lavt i reker fra Skagerrak, men mye høyere i området fra det sørlige Nordsjøen der kvikksølvnivået i
reke lå like under øvre grenseverdi for kvikksølv. Det begrensede datamaterialet antyder at nivåene
av de organiske miljøgiftene ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) og bromerte flammehemmere (PBDE7
og HBCD) samt PAH-forbindelsen benzo(a)pyren er svært lave i reke fra begge disse områdene.
Fisk
Fisk er en variert gruppe organismer bestående av arter med ulik levemåte som befinner seg på ulike
(trofiske) nivåer i næringskjeden. De er derfor eksponert i ulik grad for miljøgifter. Ulike arter har
dessuten ulike strategier for lagring av lipider, noe som er relevant for de fettløselige miljøgiftene.
Fete fiskearter som sild vil lagre en større andel av de akkumulerte stoffene i muskel, mens magrere
fiskearter som torsk vil lagre fettløselige stoffer hovedsakelig i leveren. Eksponeringen vil være
forskjellig for bunnlevende arter (i kontakt med sediment) og arter som lever pelagialt (høyere i
vannsøylen).
Undersøkelse av kvikksølv i torskefilet viser nivåer i klasse I og II i Klifs klassifiseringssystem (Figur
4-8). EQS – verdiene (se faktaboks kap 4.1.2 og appendiks 4) for kvikksølv er imidlertid lave
sammenliknet med klassegrensene i Klifs system (0,02 mg/kg), slik at alle prøver i klasse II og mange i
klasse I overskrider EQS-verdiene.
Havforskningsinstituttet har innsamlet og analysert innholdet av miljøgifter i ulike representative
fiskearter (torsk, hyse, sei, sild, makrell) fra Nordsjøen. Resultatene viser at nivåene av organiske
miljøgifter i fisk fra åpne deler av Nordsjøen er relativt lave. Figur 4-9 viser de gjennomsnittlige
nivåene av PCB7 i 50 enkeltfisk av hver art innsamlet fra 2 ulike områder, sentral og nordlig del av
Nordsjøen. Tilsvarende viser Figur 4-10 nivåene av sum PBDE i den samme fisken (2008 og 2010).
PCB7-nivåene i fiskelever ligger i gjennomsnitt høyest i verdi av alle de undersøkte stoffgruppene.
Verdiene for PCB7 er imidlertid lave sammenlignet med det som er rapportert i fisk fra mer belastede
kystnære områder. I forhold til Klifs klassifiseringssystem er nivåene av PCB7 i torskelever i klasse I
Side 103 av 172