Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
Det er vanskelig å forutsi hvordan saltholdigheten vil påvirkes i de ulike framtidsbildene. Økt nedbør
vil gi økt avrenning og lavere saltholdighet nær kysten. I et følsomhetsstudie (Drinkwater m.fl. 2009)
ble modeller benytter for blant annet å vurdere endringen i saltholdighet ved høyere lufttemperatur
og kraftigere vind. Mens lufttemperaturen ikke ga noen signifikant endring, viste modellene en liten
økning i overflatesaltholdighet med kraftigere vind. Endringene ellers i vannsøylen var imidlertid
mindre, slik at middel saltholdigheten var omtrent uendret.
2.4.4.2 Effekter på utredningstema
Plankton
Enkelte planteplanktonarter har vekstrater som påvirkes av saltholdigheten, slik at endring i
saltholdighet vil kunne påvirke utbredelse og biomasse til disse. Saltholdighet er imidlertid ikke en så
kraftig og styrende faktor som temperatur. Planteplankton har en videre toleransegrense for
saltholdighet, slik at effekten neppe vil være stor.
Små endringer i saltholdighet vil ha liten innvirkning på dyreplankton. I områder med stor
ferskvannstilførsel vil artssammensetningen domineres av brakkvannsarter med høy toleranse for lav
saltholdighet.
Bunnsamfunn
Dersom saltholdigheten reduseres vil bunnsamfunn på grunt vann sannsynligvis få økt konkurranse
av arter fra brakkvannsområder. Det finnes flere invaderende arter som er tilpasset brakkvann og
varmere klima som i framtiden kan øke i forekomst, eksempelvis østersarten Crassostrea gigas og
børstemarker av slekten Marenzelleria ssp. (Norling & Jelmert 2010). Særlig mange rødalgearter,
men også en stor del av brunalgene kan ikke vokse i brakkvann, og vil derfor bli erstattet med arter
som er bedre tilpasset lav saltholdighet, som for eksempel enkelte trådformede grønnalger.
Langvarige saltholdighetsendringer vil derfor påvirke artssammensetningen av makroalger.
Fisk
Vannets tetthet har betydning for hvilket dyp fiskeeggene er nøytrale, og dermed også for hvilken
driftsbane de følger fra gyteområdene. Denne effekten er blant annet vist for kysttorsk der
transporten av egg varierer mye mellom våte og tørre år (Myskvoll m.fl. 2011). En endring i
saltholdigheten vil derfor ha potensial til å påvirke rekrutteringen hos ulike fiskeslag, på samme måte
som en endring i lagdeling og sirkulasjon vil (se kapittel 2.4.5).
Strandsonen
Dersom nedbør og avrenning øker vil de største endringene i saltholdighet komme nær kysten. Dette
vil gi lokale påvirkninger i strandsonen (OSPAR 2010). Se beskrivelse under utredningstemaene
bunnsamfunn og bunnhabitat.
Bunnhabitat
Dersom saltholdigheten i kystområdene synker vil dette sannsynligvis føre til en økning i utbredelsen
av de eksisterende brakkvannsområder. Brakkvannsområder antas å være spesielt utsatt for
introduserte arter da artene som vanligvis forekommer i slike områder, enten marine eller limniske
arter, lever på grensen av sine utbredelsesområder. Dessuten har vi toksiske planktonarter som har
spesialisert seg på å eksistere i brakkvann. Her er Prymnesium et godt eksempel - en art som har
skapt store problemer for lakseoppdrettsnæringen i Ryfylke helt fra 1989 og fram til i dag. I
brakkvannområder forekommer også flere rødlistearter, bl.a. kransalger og karplanter.
Side 34 av 172