Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Doeksen 2003), men har nå økt sin utbredelse inn i hollandske og tyske farvann (Doeksen 2003; Franke & Gutow 2004; Van Peursen 2008; Neumann m.fl. 2010). Til dags dato har endringer i sammensetningen av bunnsamfunn blitt observert, men ingen store endringer i totalproduksjon. Dette forventes å være tilfellet også framover på kort og mellomlang tidsskala. Det bentiske (bunn-) systemet påvirkes først og fremst av forandringer i temperatur og hydrodynamiske forhold (for eksempel sterkere og hyppigere stormer). Om rekkefølgen og tidspunktet i oppblomstringen av planteplankton endres, kan det bli et misforhold mellom livssyklusen til bunndyrene og ressursgrunnlaget. I neste omgang kan det få konsekvenser for reproduksjonen av bunndyr. I tillegg er det sannsynlig med en endring i artssammensetningen ved at mer sørlige arter vil få en mer dominerende rolle. Endring i arters utbredelse kan også føre til en endring i artsrikhet i visse områder. Som en konsekvens av høyere artsrikhet i sørlige områder av nord Europa, sammenliknet med de nordlige delene vil man kunne forvente en øking av artsantall i Nordsjøen etter hvert som klimaet blir varmere, det vil si at flere arter vill komme til fra sør enn hva som vil forsvinne mot nord (Hawkins m. fl. 2009; Beukema & Dekker 2011). En kan også få en spredning av bentiske arter fra kystnære til mer åpne områder. Det har vært vist at organismer som ikke er i stand til å flytte på seg i nevneverdig grad ofte er i stand til å tolerere moderate endringer over en tidsskala som gir mulighet for tilpasning. På den annen side så er de svært følsomme for plutselige og ekstreme hendelser. Etter slike episoder kan rekoloniseringen av lite mobile bunnorganismer ta flere tiår, eller til og med hundrevis av år, særlig for arter med lav spredningsevne og fertilitet. Fisk De fleste arter har stor temperaturtoleranse, og vil klare seg bra selv ved en endring i temperaturen. Temperaturen vil imidlertid kunne påvirke fiskebestandene indirekte gjennom andre faktorer som for eksempel tilgangen på mat. Flere studier peker blant annet på at nedgangen i hoppekrepsen Calanus finmarchicus og økningen i Calanus helgolandicus er koblet til temperaturen og at dette kan ha påvirket rekruttering til blant annet torsk negativt. Økt temperatur vil også føre til endring i metabolismen, og dermed potensielt påvirke veksten og dermed også fruktbarhetsalder og gytetidspunkt. Til sammen vil dette kunne få stor betydning på rekrutteringen. De siste årene har vi sett at mer varmekjære arter som ansjos, havabbor og sardin har blitt tallrike i Nordsjøen og omkringliggende områder, og en videre økning i temperaturen vil ytterligere kunne forsterke tendensen til at andre arter forflytter seg nordover og inn i Nordsjøen. Økt sjøtemperatur kan derfor føre til at enkeltbestanders størrelse, utbredelsesmønster og sammensetning blir endret. Dette kan i sin tur føre til at bestandsstrukturen (dvs. komposisjonen av ulike fiskebestander) blir endret; "gamle arter" flytter ut og "nye" arter flytter inn slik at arter i den nordlige delen av sitt utbredelsesområde ekspanderer vider nordover og ”nye” varmekjære arter vandrer inn i sør, mens arter i den sydlige delen av sitt utbredelsesområde trekker seg tilbake nordover. En slik endring i bestandsstrukturen vil kunne påvirke konkurranseforholdet mellom ulike arter, og det vil også ha en effekt for overlevelse av egg og larver gjennom endring i predasjon på disse. Side 29 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning En studie av hyse i Nordsjøen (Baudron m.fl. 2011) viser en raskere vekst av ungfisk ved økt temperatur noe som igjen førte til tidligere kjønnsmodning. Tidligere kjønnsmodning førte imidlertid også til at størrelsen på den voksne fisken avtok, og på grunnlag av dette postulerer forfatterne at global oppvarming vil føre til lavere utbytte for fisket av hyse i Nordsjøen. Dynamikken i utviklingen for enkelte bestander er imidlertid sammensatt og avhengig av flere forhold. Som et eksempel viste en studie av vekst og lengde ved alder av 0-gruppe rødspette en positiv sammenheng med vintertemperatur, og dette gjaldt også for rekruttering (Rijnsdorp 2010). På den andre siden øker dødeligheten av egg med temperaturen (Bannister m.fl. 1974) og varigheten av den pelagiske fasen går ned. Bolle m.fl. (2009) fant en negativ sammenheng mellom rekruttering og den avstanden egg og larver ble transportert, og basert på dette konkluderte Rijnsdorp (2010) med at bestanden av rødspette ville gå ned i en kombinasjon av økt temperatur og adveksjon. En studie av hyse i Nordsjøen (Baudron m.fl. 2011) viser en raskere vekst av ungfisk ved økt temperatur noe som igjen førte til tidligere kjønnsmodning. Tidligere kjønnsmodning førte imidlertid også til at størrelsen på den voksne fisken avtok, og på grunnlag av dette postulerer forfatterne at global oppvarming vil føre til lavere utbytte for fisket av hyse i Nordsjøen. Sjøfugl Klimaendringer kan påvirke både overlevelse, reproduksjonsevne og vandringsmønstre for sjøfugl. Temperaturen kan påvirke hekkestart og dermed hvor mye næring som er tilgjengelig for fuglene gjennom hekkesesongen. Både for tidlig og for sen hekking kan ødelegge hekkeresultatet. En studie av polarlomvi viste at en oppvarming kan føre til populasjonsvekst i den nordlige delen av hekkeområdet mens den har motsatt effekt i den sydlige del, noe som lett kan forskyve populasjonen mot nord (Gaston m.fl. 2005). En sirkumpolar analyse antyder at arten profiterer på en svak oppvarming mens lomvi gjør det best med en svak avkjøling, men begge arter vil gjøre det rimelig bra så lenge miljøendringene er moderate (Irons m.fl. 2008). Klimaendringenes indirekte effekter på sjøfugl er ofte forklart ved at endringer i sjøtemperatur påvirker tilgjengeligheten av byttedyr. I hekketiden er alle sjøfugler avhengige av at avstanden mellom hekkeplassen og områdene hvor de kan finne mat ikke blir for stor. Hvis klimaendringene fører til økt avstand mellom hekkeområdene og beiteområdene kan det derfor få store konsekvenser for sjøfuglbestandene. Dersom det oppstår store endringer i næringstilbud, f.eks. forårsaket av såkalte regimeskift (f.eks. Irons m.fl. 2008), kan det lett føre til betydelig bestandsnedgang om fuglene ikke finner annen fullgod næring i samme område i rimelig tid etter en slik endring. Arter med et smalt nærings- eller habitatkrav er de mest sensitive til slike forandringer (Durant m.fl. 2004b). I perioden 1978-2001 kunne faktisk sjøtemperatur og saltholdighet i kyststrømmen i mars måned alene predikere lundens hekkesuksess senere samme år med en treffsikkerhet på 84 % (Durant m.fl. 2006). Dette var en indirekte konsekvens av ”mismatch” i tid og rom i næringskjeden med det resultat at sildeyngel av god kvalitet ble mindre tilgjengelige for lunden i hekketida. Varmere vann har f.eks. vist seg å være ugunstig for sjøfugl i Nordsjøen (Frederiksen m.fl. 2004) fordi det fører til dårligere overlevelse for tobis (Arnott & Ruxton 2002). Side 30 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 29: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 81 and 82:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?