Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
Doeksen 2003), men har nå økt sin utbredelse inn i hollandske og tyske farvann (Doeksen 2003;
Franke & Gutow 2004; Van Peursen 2008; Neumann m.fl. 2010).
Til dags dato har endringer i sammensetningen av bunnsamfunn blitt observert, men ingen store
endringer i totalproduksjon. Dette forventes å være tilfellet også framover på kort og mellomlang
tidsskala.
Det bentiske (bunn-) systemet påvirkes først og fremst av forandringer i temperatur og
hydrodynamiske forhold (for eksempel sterkere og hyppigere stormer). Om rekkefølgen og
tidspunktet i oppblomstringen av planteplankton endres, kan det bli et misforhold mellom
livssyklusen til bunndyrene og ressursgrunnlaget. I neste omgang kan det få konsekvenser for
reproduksjonen av bunndyr. I tillegg er det sannsynlig med en endring i artssammensetningen ved at
mer sørlige arter vil få en mer dominerende rolle.
Endring i arters utbredelse kan også føre til en endring i artsrikhet i visse områder. Som en
konsekvens av høyere artsrikhet i sørlige områder av nord Europa, sammenliknet med de nordlige
delene vil man kunne forvente en øking av artsantall i Nordsjøen etter hvert som klimaet blir
varmere, det vil si at flere arter vill komme til fra sør enn hva som vil forsvinne mot nord (Hawkins m.
fl. 2009; Beukema & Dekker 2011).
En kan også få en spredning av bentiske arter fra kystnære til mer åpne områder. Det har vært vist at
organismer som ikke er i stand til å flytte på seg i nevneverdig grad ofte er i stand til å tolerere
moderate endringer over en tidsskala som gir mulighet for tilpasning. På den annen side så er de
svært følsomme for plutselige og ekstreme hendelser. Etter slike episoder kan rekoloniseringen av
lite mobile bunnorganismer ta flere tiår, eller til og med hundrevis av år, særlig for arter med lav
spredningsevne og fertilitet.
Fisk
De fleste arter har stor temperaturtoleranse, og vil klare seg bra selv ved en endring i temperaturen.
Temperaturen vil imidlertid kunne påvirke fiskebestandene indirekte gjennom andre faktorer som for
eksempel tilgangen på mat. Flere studier peker blant annet på at nedgangen i hoppekrepsen Calanus
finmarchicus og økningen i Calanus helgolandicus er koblet til temperaturen og at dette kan ha
påvirket rekruttering til blant annet torsk negativt. Økt temperatur vil også føre til endring i
metabolismen, og dermed potensielt påvirke veksten og dermed også fruktbarhetsalder og
gytetidspunkt. Til sammen vil dette kunne få stor betydning på rekrutteringen.
De siste årene har vi sett at mer varmekjære arter som ansjos, havabbor og sardin har blitt tallrike i
Nordsjøen og omkringliggende områder, og en videre økning i temperaturen vil ytterligere kunne
forsterke tendensen til at andre arter forflytter seg nordover og inn i Nordsjøen. Økt sjøtemperatur
kan derfor føre til at enkeltbestanders størrelse, utbredelsesmønster og sammensetning blir endret.
Dette kan i sin tur føre til at bestandsstrukturen (dvs. komposisjonen av ulike fiskebestander) blir
endret; "gamle arter" flytter ut og "nye" arter flytter inn slik at arter i den nordlige delen av sitt
utbredelsesområde ekspanderer vider nordover og ”nye” varmekjære arter vandrer inn i sør, mens
arter i den sydlige delen av sitt utbredelsesområde trekker seg tilbake nordover. En slik endring i
bestandsstrukturen vil kunne påvirke konkurranseforholdet mellom ulike arter, og det vil også ha en
effekt for overlevelse av egg og larver gjennom endring i predasjon på disse.
Side 29 av 172