Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Nivåene ser ut til å være høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen, og torsk fra begge disse områdene har høyere innhold av organiske miljøgifter enn torsk fra Norskehavet og Barentshavet. Nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever ser ut til å være høyt i store deler av Nordsjøen, og en relativt høy andel av fisken har nivåer i lever som overskrider den øvre grenseverdien for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskelever på 25 ng TE/kg våtvekt (Figur 4-11). Også nivået av andre PCB forbindelser (ikke-dioksinlignende PCB, PCB6) kan værehøyt i torskelever fra Nordsjøen og Skagerrak, men det er foreløpig ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for PCB6. Figur 4-11. Prosentvis andel av torsk med konsentrasjoner av sum dioksiner og dioksinlignende PCB i lever som overskrider EUs og Norges øvre grenseverdi for fiskelever på 25 ng TE/kg våtvekt. Foreløpige resultater fra basisundersøkelse for torsk. Prøvene (25 fisk fra hver posisjon) er tatt av Havforskningsinstituttets referanseflåte i 2010 og analysert av NIFES. Om de høye nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever i Nordsjøen og Skagerrak skyldes påvirkning fra land- og kystbasert aktivitet i Norge eller påvirkning fra langtransportert forurensing fra land utenom Norge er ikke kjent. Det er imidlertid vist at nivået av dioksiner og dioksinlignende PCB i torskelever fra norske fjorder og havner kan være svært høyt og betydelig høyere enn i åpent hav (NIFES 2011). Sjøfugl Hos norske sjøfugl har nivåene av DDT og PCB gått ned (Barrett m.fl. 1996, Helgason m.fl. 2008), men stadig nye forbindelser er påvist i sjøfugl (Verreault m.fl. 2007a). I Oslofjorden er det funnet høye verdier av bromerte flammehemmere i egg hos makrellterne. Grunnen menes å ligge i at ternene under trekket nordover søker næring langs tett befolkede og mer forurensede kyster i Europa (Jenssen m.fl. 2007). I måkeegg fra norskekysten ble det funnet en sterk økning i nivåene av perfluorerte forbindelser i perioden 1983-2003 (Verreault m.fl. 2007b). Hos sjøfugl er det stor variasjon mellom ulike arter, og nivåene er høyere hos arter høyt oppe i næringskjeden enn hos arter på lavt trofisk nivå (Borgå m.fl. 2005); f.eks hos måker sammenlignet med skjellspisende arter som Side 107 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning ærfugl. De store måkene, samt storjo er de artene som har de høyeste nivåene av persistente organiske miljøgifter på norskekysten (Bustnes m.fl. 2006a). I Norge har det vært relativt lite fokus på potensielle økologiske effekter av miljøgifter, men i senere år er det gjort studier av svartbak og sildemåke i Nord-Norge. Man har funnet at disse artene generelt har lavere nivåer av organiske miljøgifter enn polarmåke på Bjørnøya (Bustnes m.fl. 2003, 2006 a, b), men økologiske effekter er likevel påvist. For eksempel ble det i kolonier av svartbak funnet negative virkninger av klororganiskeforbindelser som PCB og DDE i år med dårlige miljøbetingelser, særlig matmangel. I perioder med lite mat kan altså miljøgifter ha større negativ effekt på reproduksjon og overlevelse enn når fuglene har god mattilgang (Helberg m.fl 2005, Bustnes m.fl. 2008a). Sjøpattedyr Som toppredatorer, øverst i næringskjeden, er sjøpattedyr (særlig sel og tannhval) ofte utsatt for høye belastninger av miljøgifter i kroppsvev. Det er få kjente eksempler fra forvaltningsplanområdet hvor det er påviste direkte årsakssammenhenger mellom miljøgifter og nedsatt helse hos sjøpattedyr. Noen relevante eksempler fra andre områder bør imidlertid nevnes. I nise har høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter vært satt i sammenheng med nedsatt fertilitet (hvalene var samlet inn i Irland, Frankrike, Spania, Skottland og sørlige Nordsjøen) (Murphy m.fl. 2010). Det er også vist at niser som hadde omkommet som følge av infeksjonssykdommer inneholdt høyere konsentrasjoner av PCB, enn individer som hadde omkommet som følge av fysiske traumer (særlig bifangst; England og Wales) (Jepson m.fl. 1999). Det ble også vist at kvikksølvkonsentrasjonene, samt kvikksølv:selen-forholdet i leveren til individene som døde av sykdom var høyere enn i individene som døde av fysiske traumer. I Østersjøen observerte man en nedgang i selpopulasjonene i 1960- og 70-årene som følge av lav reproduktivitet. Dette hadde opphav i deformiteter i uterus (livmor) hos ringsel som var korrelert med konsentrasjoner av klororganiske forbindelser som PCB og DDT (Helle m.fl. 1976). Et negativt forhold mellom konsentrasjoner av p,p´-DDE (nedbrytningsprodukt av DDT) og hormonet testosteron er også vist i Stillehavsnise (Subramanian m.fl.1987). Dette indikerer mulige konsekvenser for reproduksjon. Det finnes også indikasjoner på effekter av miljøgifter på immunsystemet hos steinkobbeunger, som kan føre til større mottagelighet for infeksjonssykdommer (eksempel fra Kanada) (Levin m.fl. 2005). 4.4.3 Tilførsler av langtransporterte radioaktive stoffer 4.4.3.1 Kilder og transport Det er flere eksisterende og potensielle kilder til radioaktiv forurensning i områdene rundt Nordsjøen og Skagerrak (Figur 4-12). Hovedkildene til dagens forurensing er transport av Tsjernobylkontaminert vann fra Østersjøen til Skagerrak og videre langs kyststrømmen, atomprøvesprengningene i atmosfæren mellom 1950- og 1980-tallet og utslipp fra europeiske gjenvinningsanlegg som Sellafield og La Hague (Strålevernsrapport, 2011:4). (jfr kap 4.1.1). Atmosfærisk transport og spredning av radioaktivitet vil være påvirket av type hendelse. Ved en alvorlig ulykke i en reaktor, for eksempel en eksplosjon, vil radioaktivt materiale kunne transporteres Side 108 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 107: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?