Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Næringsstoffer Datagrunnlaget for vurdering av eutrofiering er hovedsakelig innsamlet i Skagerrak-området. Datagrunnlaget for Sør-Vestlandet, Vestlandet og for åpne havområder er mangelfullt. For store deler av forvaltningsplanområdet finnes ikke gode datasett. Det vil være viktig å skaffe seg god oversikt over tilførsler til forvaltningsplanområdet. Det er behov for hyppigere registreringer av næringssalter på faste snitt også her. Tidsserier er nødvendig for å se trender i utviklingen av næringssalttilførsler og klima. Marint søppel Det er behov for å kartlegge mengder av marint søppel i havet og hvordan søppelmengden utvikler seg over tid. Det er behov for kartlegging av kilder til marin forsøpling. Om mulig bør det undersøkes i hvilken grad søppelet er langtransportert og om det er spesielle transportruter som er viktige. Det er behov for mer kunnskap om effekter av mikroplast på organismer, herunder kunnskap om mikroplast som opptaksrute for miljøgifter. Det er fortsatt behov for å kartlegge konsentrasjoner av mikropartikler i flere områder i Norge. Det bør utredes hvilke arter som er mest sårbare for marint søppel og hvilke typer søppel som er verst for disse. Havhest benyttes i dag som indikator på søppel til havs. Undersøkelsene har til nå begrenset seg til et mindre geografisk område og det kan være behov for å utvide undersøkelsen av denne indikatoren til flere områder langs norskekysten. Radioaktive stoffer Det foregår en remobilisering av plutonium og cesium fra forurensede sedimenter i Irskesjøen og Østersjøen. En slik remobilisering kan innvirke på nivåene i norske havområder, men det trengs forskning for å studere hastighet, kjemisk/fysiske egenskaper, transport og overføring i næringskjeden. Generelt er det behov for forskning til støtte for forbedring av modeller som beregner transport, opptak og overføring av radionuklider i miljøet. Modellene kan benyttes for å beregne konsekvenser ved rutineutslipp og ved atomulykker. Effekten av kronisk lavdoseeksponering er fortsatt ikke kvantifisert. De fremste eksperter i Europa har tatt et initiativ for at Europa skal samle sin forskning rundt dette og fylle viktige kunnskapshull innen 2030. Initiativet kalles MELODI (www.hleg.de) og ønsker bidrag fra alle relevante miljøer i Europa. Det finnes lite kunnskap om tilstedeværelse av flere ulike kontaminanter på en gang og synergieffekter. Noen studier viser at f.eks. en blanding av tungmetaller og radionuklider gir et endret effektbilde enn når de opptrer hver for seg. Sjøfugl beiter høyt i den marine næringskjeden og vil kunne akkumulere og skades av radioaktivt materiale fra byttedyr på lavere trofiske nivå i næringsnettet. Det er imidlertid svært lite faktisk kunnskap om de aktuelle effektmekanismene og de potensielle konsekvensene dette har eller kan få for sjøfugl. Det er behov for årlig og kontinuerlig overvåkning av radioaktivitet i fisk og sjømatressursene i Nordsjøen og Skagerrak. Det er behov for kartlegging av nivå, effekt og konsekvenser av radioaktivitet i sjøfugl og sjøpattedyr i området Nordsjøen og Skagerrak. Side 145 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning 5. Samvirkende effekter 5.1 Samvirkende effekter Samvirkende effekter kan beskrives på ulike nivåer. I forhold til langtransport av forurensning vil variasjoner i klima kunne påvirke transport, fordeling, nedbryting og endelig skjebne til de forurensende stoffene. Havforsuring vil også kunne ha en viss innflytelse på slike prosesser. I forhold til effekter av forurensende stoffer på marine organismer så er de forurensende stoffene alltid til stede som komplekse blandinger av ulike enkeltkomponenter som kan påvirke enkeltorganismer og enkeltarter i ulik grad. Variasjoner i klima og forsuring vil også påvirke enkeltindivid og eventuelt forsterke eller svekke effektene av forurensning. Viktigere er det kanskje om det oppstår samvirkende effekter mellom klimaendringer, økt forsuring og forurensning som endrer konkurransen, sammensetningen og fordelingen av arter i de ulike organismesamfunnene, og dermed påvirker det totale økosystemet i Nordsjøen. Det foreligger liten kunnskap om slike samvirkende effekter på populasjons-, bestands- og økosystemnivå. Når flere påvirkninger opptrer på likt er det svært vanskelig å forutsi den samlede effekten. Påvirkningene kan både virke additivt, forsterke hverandre (synergisme) eller motvirke hverandre (antagonisme). Crain m. fl (2008) gjennomgikk 171 studier hvor to eller flere påvirkninger ble manipulert i marine systemer og kystsystemer. De fant at de samlede effektene var additive (26 %), synergistiske (36 %) og antagonistiske (38 %). Ved introduksjon av en tredje påvirkning ble den samlede effekten vesentlig endret i to tredjedeler av studiene, og antallet synergistiske effekter ble doblet. Med tanke på at de fleste av disse studiene ble utført i laboratorier med god kontroll med miljøbetingelsene, forteller dette at synergistiske effekter kan være svært vanlige i naturen, hvor det i de aller fleste tilfellene vil være mange påvirkninger som opptrer samtidig. Lignende forhold ble funnet av Darling & Côté (2008). De gjennomgikk 112 studier som vurderte effekter av flere påvirkninger på dødelighet av dyr i marine -, terrestriske - og ferskvannsystemer. De fant omtrent samme fordeling mellom additive, synergistiske og antagonistiske effekter som Crain m. fl. De påpeker at når tre firedeler av interaksjonene ikke er additive og dermed kan forutsies ved å addere effektene av hver enkelt påvirkning, kan det gi mange ”økologiske overraskelser” etter hvert som vi får bedre kunnskap om samvirkende effekter. I denne utredningen er samvirkende effekter beskrevet mer detaljert i de foregående kapitlene: Samvirkende effekter av klima og miljøskadelige stoffer er beskrevet i kapittel 2.4.9 Samvirkende effekter av klima og næringssalter er beskrevet i kapittel 2.4.10 Samvirkende effekter av havforsuring og miljøskadelige stoffer er beskrevet i kapittel 3.4.4 Samvirkende effekter av havforsuring og næringssalter er beskrevet i kapittel 3.4.2 I disse kapitlene er det beskrevet mulig effekter når to påvirkninger opptrer samtidig. Det marine miljøet er i virkeligheten utsatt for en rekke ulike påvirkninger på samme tid, både antropogene og naturlige. Her kan både forurensninger, næringssalter, klimaendringer, havforsuring, oksygenmangel, suspendert materiale og endringer i arters utbredelse virke sammen. Hvordan økosystemet responderer på slike påvirkninger er det samlede resultatet av både direkte og indirekte prosesser som til slutt vil vise seg som endringer i forekomst, artsdiversitet og reproduktiv suksess hos individer, populasjoner og samfunn. Side 146 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 145: Klimaendringer, havforsuring og lan
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?