Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Sjøfugl Når varmere eller kaldere vann påvirker mengde og fordeling av byttedyr, er det sannsynlig at sjøfuglartene vil fordele seg i samsvar med fordelingen av makrozooplankton og fiskepopulasjoner. Selv om man i teorien har grunn til å forvente en generell forskyvning av utbredelsesområdet nordover med økende temperaturer, vil en rekke andre faktorer på regionalt og lokalt nivå spille inn og modifisere dette bildet. Et ferskt studium av krykkjer instrumentert med små lysloggere i hekkekolonier spredt over hele det nordatlantiske hekkeområdet, viste at majoriteten av den europeiske krykkjebestanden trekker over til et område øst for Labrador og Newfoundland der omkring halve verdensbestanden av arten samles i en kort periode midtvinters (Frederiksen m.fl. i manuskript). Klimatiske endringer i dette området, som ofte er i motfase med de som registreres på europeisk side (f.eks. Irons m.fl. 2008), kan følgelig få ensrettede konsekvenser for krykkjene over hele Nord-Atlanteren og forklare hvorfor arten her er i tilbakegang de fleste steder. Den sørlige underarten av storskarv har invadert norsk del av Skagerrak i løpet av det siste tiåret, mens lunden blir stadig mer fåtallig som hekkefugl langs kysten sør for Stad. Det er også store antallsendringer for andre arter som helt eller delvis kan ha klimatiske årsaker. Sjøpattedyr Hvis byttedyrene endrer utbredelse så vil dette kunne føre til at sjøpattdyrene forflytter seg for å følge næringsgrunnlaget. Strandsonen Endring av arter og habitater i strandsonen kan påvirke produksjon, erosjon og deposisjon i disse områdene. De siste ti årene har for eksempel østers på ny begynt å bli vanlig igjen i Ytre Oslofjord og langs Sørlandet, mens det har vært en kraftig nedgang i forekomst av den viktige habitatdannende sukkertaren. Begge endringene er sannsynligvis koblet mot temperaturforholdene i kystvannet. Tareskog har en erosjonsdempende effekt og større reduksjoner i forekomsten av tare vil sannsynligvis ha stor påvirkning på deler av Nordsjøkysten. Bunnhabitat Flere artsrike bunnhabitat er dannet av organismer som er følsomme for klimaendringer, for eksempel tareskog og korallrev. Endring i geografisk utbredelse av habitat-skapende arter som makroalger og koraller betyr per definisjon en endring av habitattype med tilhørende endring i samfunn og funksjon. Økologiske relasjoner/prosesser Samspillet i et økosystem er sterkt avhengig av en romlig overlapp og graden av sammentreff av viktige hendelser som våroppblomstringen. Nyere studier gir bevis for at økt temperatur kan endre tidspunkt for våroppblomstringen, men med varierende grad og retning. Data fra planktonundersøkelser (CPR-målinger) viser at diatomer-oppblomstringen i Nordsjøen generelt er relativt fast i tid. Likevel, noen planktonarter sees nå opptil fire til seks uker tidligere enn for 20 år siden. Siden responsene på klimaoppvarmingen har variert mellom ulike funksjonelle grupper og trofiske nivåer, har en fått en tidsmessig mangel på overlapp (”mismatch”) i byttedyr-predator forholdet. I tillegg til denne mangelen på sammenfall i tid, kan endringer i romlige fordelinger forårsaket av temperaturendringer føre til forstyrrelser i samspillet mellom artene gjennom hele næringskjeden. Filterspisere på bløtbunn er i stor grad avhengige av sedimenterende plankton som Side 47 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning fôrkilde (Gray 1981). Endringer i biomasse og fenologi hos plankton vil derfor også påvirke bunnsamfunn. 2.4.12 Økt overlevelse/etablering av introduserte arter 2.4.12.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren I marine miljø er det først og fremst skipsfart som er den viktigste vektoren for introduksjon og spredning av nye marine arter til våre farvann, men også akvakultur står for mange nye introduksjoner. Etablering av nye arter i våre kystnære farvann ansees som mer sannsynlig enn etablering i åpent hav. De fleste arter som kommer til et nytt miljø dør som regel nokså raskt fordi deres biologi og habitatkrav ikke er tilpasset betingelsene de kommer til, og fordi stedegne og godt tilpassede arter ofte klarer å utkonkurrere nykommere. Økning i havtemperaturen kan derfor ha viktige konsekvenser for muligheten introduserte arter har til å overleve og formere seg, særlig de fra sørlige breddegrader. Når klimaendringer fører til økt temperatur endres nisjen mange stedegne organismer er tilpasset, og forekomst av arter med sydlig utbredelse kan øke. Det er forventet at arter som i dag er forhindret i å etablere seg på grunn av et relativt kaldt klima, vil ha større muligheter for spredning, og at noen av disse kan bli invasjonsarter. I det marine miljø kan mange organismegrupper i prinsippet tilføres og introduseres til norske områder fra alle deler av verden fordi transportveiene inn i norske farvann i prinsippet er åpne og få klare barrierer eksisterer mellom de ulike økoregionen. Planktoniske organismer følger havstrømmen, og bunnlevende organsimer har ofte planktoniske egg og/larver som kan transporteres over store avstander. ”Etablering av introduserte arter” må skilles fra ”endring i arters biogeografiske utbredelse”. Begge påvirkes av stigende havtemperatur, og vil føre til økte observasjoner av nye arter i et område. 2.4.12.2 Effekter på utredningstema Introduksjon og spredning av fremmede arter er bekymringsfullt både i forhold til endring av økosystemer og fare for redusert biologisk mangfold. Mange havområder har blitt sterkt endret og forringet pga. påvirkning av fremmede arter. Et eksempel er Svartehavet, der det har vært rapportert om kollaps i fiskeriene pga introduksjon av ribbemaneten Mnemiopsis Leidyi. Muligheten til å bekjempe introduserte arter i det marine miljø ansees som svært begrenset. Plankton Ved økt temperatur vil sannsynligheten øke for at varmekjære arter av planteplanktonet vil kunne etableres i Nordsjøen gjennom introduksjon. Økte temperaturer øker overlevelsesevnen til arter som tilføres fra varmere havområder. Et eksempel blant dyreplankton er ribbemaneten Mnemiopsis leidyi som ble første gang observert i Nordsjøen 2005 (Boersma m.fl. 2007). Gjershaug m.fl. (2009) vurderte faren for spredning av introduserte arter pga klimaendringer og fant at med en temperaturstigning på 2 grader vil denne arten kunne etablere seg opp til Vestlandet. Side 48 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 47: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 99 and 100:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?