Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning sekundærproduksjon. En større andel av primærproduksjonen vil da sedimentere til bunn. Med økt ferskvannstilførsel, kan vi få sterkere og mer langvarige perioder med lagdeling gjennom året, og derved lavere produksjon (Pierce 2004). 2.4.6 Endret konsentrasjon av suspenderte partikler 2.4.6.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Dersom vi får et varmere, våtere og villere klima vil sannsynligvis konsentrasjonen av suspenderte partikler og akkumulering i sedimentasjonsområder øke. Dette vil være en følge av øket frekvens av sterkere stormer som gir øker oppvirvling, kraftigere flommer grunnet noe økt og mer intens nedbør og raskere snøsmelting. Kraftigere flommer gir øket utvasking av partikler og trolig også næringssalter fra land. Partikler har forskjellige kjemiske sammensetning, struktur, størrelse og næringsinnhold varierer på grunn av opprinnelse og alder. Avhengig av geografisk utbredelse og sedimentasjonsforhold kan endringer i partikkelmengden i vannet gi både negative (eks. redusert siktedyp og nedslamming av samfunn avhengig av fotosyntese) og positive (eks. økt tilgang på organisk materiale til bentiske dyresamfunn og sporemner til primærproduksjon i havområder) virkninger på forskjellige plante- og dyresamfunn. Også selve habitatet kan endres, eksempelvis ved at hardbunnsområder ved øket partikkelbelastning kan få mer preg av å være et bløtbunnsområde. Dette kan føre til at de mest sårbare hardbunnsartene forsvinner og at noen bløtbunnsarter kommer inn. 2.4.6.2 Effekter på utredningstema Plankton Planteplankton vil kunne påvirkes indirekte dersom lysforholdene endres. Ved økt konsentrasjon av suspenderte partikler vil lyset i vannsøylen svekkes, noe som igjen vil redusere primærproduksjonen. Noen partikler(for eksempel leire) vil kunne ha en direkte negativ effekt på planktonet. Hvis det finnes næringsalter (e.g fosfat) assosiert med partikler kan de i noen tilfeller ha en positiv effekt. Filtrerende dyreplankton lever både av alger og av dødt organisk materiale. En økning i suspendert organisk materiale vil derfor øke fødetilgangen for altetende zooplankton. Økt konsentrasjon av suspenderte partikler vil redusere siktedypet. Dette er negativt for organismer som er avhengig av syn for fødesøk (f.eks fisk). Konkurrerende zooplankton er imidlertid uavhengig av sikt for sitt fødeinntak (taktile), og vil derfor få et konkurransefortrinn i forhold til fisk hvis siktedypet reduseres (Eiane m.fl. 1999; Sørnes & Aksnes 2004). Dette gjelder spesielt maneter. Endring i siktedyp var en medvirkende årsak til regimeskifte i Svartehavet på 1980-tallet (Aksnes 2007). Bunnsamfunn Marine planter: Økt konsentrasjon av suspenderte partikler vil føre til signifikante endringer av bunnsamfunn. Øket tilførsler av partikler har bl.a. betydning for rekrutteringen av nye tareplanter. Eksempelvis trenger sukkertaren ”bart” fjell, stein eller annet fast substrat til feste for sine mikroskopiske kjønnsplanter og den utvokste sukkertareplanten. Sediment på bunnen hindrer og hemmer befruktning og spiring av kimplanter, og reduserer derfor i betydelig grad ny sukkertarerekruttering (Klif 2010a). En økt nedslamming vil også kunne redusere fotosyntesen hos alger ved at algenes effektive overflate reduseres av sedimenterende materiale. Side 39 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Skyggeeffekten av partiklene kan gi mindre lys til plantevekst. Dette kan føre til at nedre voksegrense for alger kan flyttes nærmere overflaten. Marine dyr: For store filtrerende bunndyr som svamper og koraller vil en moderat øking av partikler (hvis de har næringsverdi) kunne føre til økt vekst. En omfattende øking vil føre til klogging og dermed hindre deres evne til å filtrere og holde seg rene med økt infeksjonsrisiko som resultat. Fisk Økt konsentrasjon av suspenderte partikler kan endre konkurranseforhold for arter som lokaliserer byttet visuelt. Fisk som er en visuell predator kan komme dårligere ut enn f eks maneter som er taktile predatorer (se beskrivelse av plankton over). Strandsonen Grunne bunnhabitater i fjordområder med stor ferskvannsavrenning kommer sannsynligvis til å påvirkes av økt konsentrasjon av suspenderte partikler (se beskrivelse under Bunnhabitat). Bunnhabitat Marine planter: Økt mengde partikler vil føre til redusert dybdeutbredelse hos fotosyntetiserende organismer på grunn av minskning i lysinnstrålning. Dette kan redusere produktiviteten i kyst- og havområder. Endringer kan også føre til dominans av filtrerende bunnlevende organismer. Disse vil ha en fordel ved høy konsentrasjon av suspendert materiale. Marine dyr: Mange av de store filtrerende bunndyr er habitatdannende (som eksempel: korallrev og svamp rev) og når disse trues forsvinner også habitatet til mange andre arter. Økologiske relasjoner/prosesser Som nevnt ovenfor kan filtrerende organismer bli mer dominerende i områder med økt tilførsel av partikler med et visst næringsinnhold. Dette vil i så fall ha betydning for næringskjederelasjoner. I tillegg kan konkurranseforholdet mellom visuelle og taktile predatorer endres. 2.4.7 Endring i sedimentasjonsforhold 2.4.7.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Sedimentasjon styres av fysiske/kjemiske og biologiske faktorer. Fallhastighet (utsynking) er en funksjon av partikkelens størrelse, form og tetthet, og væskens viskositet. Viskositet varierer med temperatur. Av fysiske faktorer er dessuten energien i systemet (vind, strøm, bølger) svært viktig da dette er med på å bestemme om et område har akkumulasjonsbunn, transportbunn eller erosjonsbunn. Av biologiske faktorer er områdets primærproduksjon viktigst. Primærproduksjon påvirker blant annet mengden partikler som kan sedimentere. Klimaet vil kunne endre flere fysiske forhold som påvirker sedimentasjon, for eksempel vannbevegelse (bølger, strømforhold, tidevann og avrenning,) og vanntemperatur, men også partikkelkarakter (eks. størrelse, densitet, innhold av næringsstoffer og organisk materiale). Endring i nedbør og vannregulering kan endre sedimentasjonsforhold i fjordområder, og endring i vind og havstrømmer samt økt sannsynlighet for ekstremvær kan forandre sedimentasjonsforhold i havområder. Side 40 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 39: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 91 and 92:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?