Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Bunnsamfunn Flere introduserte varmtvannsarter har økt i antall og geografisk spredning. Noen av disse har potensial til å endre enkelte bunnsamfunn og bunnhabitater. Mangebørstmarken Merenzellaria sp. er en introdusert art som trives best på bløtbunn i brakkvannsområder. Strandsonen Strandsonen er ekstra utsatt for invaderende arter fra brakkvannsområder gjennom båttrafikk i fjord og havneområder. Temperatur har tidligere begrenset spredningen av en del introduserte arter i skandinaviske vann, men med økt temperatur kan denne barrieren bli svekket både for alger og dyr. Et eksempel er stillehavsøsters som den senere tid har spredt seg nordover langs Nordsjøkysten og nå er funnet i Norge (Norling & Jelmert 2010). Denne arten kan kolonisere tidligere blåskjellhabitater og sedimentbunn på grunt vann. Bunnhabitat Som nevnt over kan stillehavsøsters forandre hele bunnhabitater i gruntområder som tidligere har vært dominert av blåskjell. Økologiske relasjoner/prosesser Mulige endringer i relasjoner mellom primærprodusenter (plankton), konsumenter (skjell) og predatorer (eksempelvis fugl) kan forekomme, med effekter for utbredelse, fødetilgang og reproduksjonsområder for enkelte arter. 2.4.13 Forekomst av parasitter og sykdommer på arter det høstes på 2.4.13.1 Beskrivelse av påvirkningsfaktoren Økt temperatur er en viktig faktor som kan påvirke forholdet mellom vertsorganismer og spredning av infektive organismer/patogener mellom disse. Direkte vil temperaturen kunne påvirke vertens mottagelighet, forekomst av patogener og deres evne til å fremkalle sykdom (virulens), og hele dynamikken i forholdet mellom parasitt og vert. Indirekte forventes det at økt temperatur fører til endringer i interaksjon og overføring mellom vert og parasitt. Generelt vil overføringsraten for parasitter og patogener øke med stigende temperatur. Klimaendringene kan også bidra til å øke eller minke intensiteten og forløpet til sykdommer (Harvell m.fl. 1999; 2002; 2004; Lafferty m.fl. 2004; McCallum m.fl. 2004). Nye stressfaktorer som påvirker de marine økosystemene kommer i tillegg til gamle typer stressfaktorer som for eksempel fiske, ødeleggelse av levesteder og forurensning. Effekten av parasitter og patogener vil bli spesielt stor i økosystemer som utsettes for menneskeskapt stress, som for eksempel forhøyet konsentrasjon av forurensende stoffer, tap av levesteder eller i møtet med introduserte arter. Kombinasjonen av stressfaktorer kan virke forsterkende for negative effekter på vertsorganismer og vertspopulasjoner (Marcogliese 2008). Regimeskifter i marine økosystemer som følge av klimaendringer, er spesielt viktig med hensyn på forekomst av sykdommer hos fisk og skalldyr. Slike regimeskifter påvirker tilgangen på næring og fysiologiske forhold hos verten, noe som gjør dem mer eller mindre mottakelige for sykdommer. Effekten av klimaendringer på parasitter og sykdommer hos nøkkelarter kan skape ringvirkninger gjennom næringskjedene, noe som kan få konsekvens for hele økosystemer gjennom såkalt Side 49 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning økosystemkollaps (Marcogliese 2008). Sykdomsutbrudd kan endre strukturen i og funksjonen til marine økosystemer. Flere studier antyder at utbredelsen av ulike sykdommer har økt i marine økosystemer (Ward & Lafferty 2004). 2.4.13.2 Effekter på utredningstema Bunnsamfunn Generelt kan økt temperatur medføre økt forekomst av parasitter som kan redusere kvantitet og kondisjon hos bunnlevende organismer. Feltundersøkelser og eksperimentelle forsøk utført på en nordamerikansk atlanterhavsøsters (Crassostrea virginica) har vist at infeksjonsraten til den encellede parasitten Perkinsus marinus er sterkt avhengig av vannets temperatur og saltholdighet. Klimaendringer som medfører endringer i temperatur og saltholdighet ser ut til å være avgjørende for fordeling og utbredelse av sykdommer hos muslinger. Fisk Fra 2004 til 2005 ble det observert økt forekomst av bakterielle infeksjoner i fiskehud tilhørende torsk (Gadus morhua) og rødspette (Platessa platessa) i Nordsjøen. En vesentlig andel fisk med ytre bakterieinfeksjoner fisket i et avgrenset område av Skagerrak, var også infisert av hvite ansamlinger av bakterier i indre organer som for eksempel hjerte, lever, milt og nyrer. En 27 år lang tidsserie viser en klar nedgang i infeksjon av bakterielle patogener på Atlanterhavslaksen. Parasitter forekommer vanligvis hos villfisk som konsumeres, som for eksempel torsk, sei, sild og makrell fra alle nordatlantiske fangstområder, inkludert Nordsjøen. Parasittene som er av størst betydning med hensyn på konsum er kveis, larven til rundmarken Anisakis simplex. Utilsiktet inntak av levende kveis, for eksempel ved å spise rå eller lett tilbredt fisk, kan føre til alvorlig mage- /tarminfeksjon og i noen tilfeller allergiske reaksjoner. Trendanalyser viser at utbredelsen av nematoder hos sild har hatt en tydelig nedgang siden 1997. Siden 2006 har Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) undersøkt parasittstatus hos de kommersielt viktigste pellagiske artene av fisk fanget av den norske fiskeriflåten. Det er påvist store variasjoner i forekomsten av kveis generelt. Sterkt infiserte fisk risikerer å bruke mye metabolsk energi på å la immunforsvaret stoppe kveisen. Resultatet kan være nedsatt vekst hos enkelte årsklasser (også beskrevet i sektorutredningen for fiskeri- og havbruk). Soft-flesh-parasitten Kudoa thyrsites er en mikroskopisk parasitt som lever på makrell. I Nordsjøen er parasitten kun påvist hos makrell med vekt > 400 gram. Livssyklus for denne parasitten er så langt ukjent, men det antas at den kan ha en virvelløs mellomvert som sannsynligvis er stedegen for farvannene rundt de britiske øyer. Klimaendringer som økt temperatur vil kunne bringe slike mellomverter nordover (også beskrevet i sektorutredningen for fiskeri- og havbruk). Mange fiskearter som lever i nordlige farvann får mindre infeksjoner av tummelsjukesopp (Ichthyophonus hoferi). Denne soppen påvises ofte i nordatlantisk sild (Clupea harengus) eller makrell (Scomber scombrus). Ofte opptrer angrepene i form av store epidemier. Sildestammene i Nordsjøen og i Østersjøen har lav forekomst av denne parasitten. Tilstedeværelsen og utbredelsen av flere parasittiske arter synes å variere lokalt innenfor Nordsjøen og Skagerrak Side 50 av 172
Page 1 and 2: Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4: Innhold Forord ....................
Page 5 and 6: 4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 49: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 101 and 102:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?