Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
Tobis er en nøkkelart i økosystemet i Nordsjøen. Den er for eksempel bindeleddet i næringskjeden
mellom plankton og torsk. Sjøfugl (eksempelvis lomvi og krykkje), sjøpattedyr og mange av de
kommersielt viktige matfiskene, slik som torsk, hyse, sei, makrell og sild beiter på tobis. Således kan
tobis også være viktig for transport av miljøgifter oppover i næringskjeden (Ruus m.fl. 1999).
Tilstedeværelsen av persistente organiske miljøgifter som dioksiner, PCB, og bromerte
flammehemmere er dokumentert i industrifisk (bla tobis) fanget i Nordsjøen, Østersjøen og
Skagerrak, samt i biprodukter fra hvitfiskindustrien. I fiskeoljen er det funnet organiske miljøgifter, og
i fiskemel er det påvist arsen og kvikksølv. Studier av eventuelle biologiske effekter av miljøgifter på
tobis mangler.
Sjømattrygghet
Innholdet av miljøgifter i fisk som benyttes til mat har betydning for mattrygghet og human helse. Et
omfattende datamateriale fra fullførte og pågående basisundersøkelser av makrell, torsk og
Nordsjøsild har imidlertid vist at innholdet av tungmetaller (kvikksølv, kadmium og bly) i filet fra disse
artene fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak generelt er lavt, og nivåene ikke gir grunn til
bekymring i forhold til sjømattrygghet. For makrell og Nordsjøsild er det funnet noen enkeltfisk med
nivåer av kadmium i filet opp mot grenseverdien, men ingen fisk overskrider den øvre grenseverdien
på 0,05 mg/kg våtvekt for kadmium i filet. Innholdet av kvikksølv i filet ser ut til å være noe høyere i
torsk enn i makrell og Nordsjøsild, men også i torsk er nivået generelt betydelig lavere enn den øvre
grenseverdien på 0,5 mg/kg våtvekt for kvikksølv i filet.
Innholdet av tungmetaller i fiskelever er undersøkt for torsk (foreløpige resultater fra
basisundersøkelse torsk), og resultatene viser at innholdet av kvikksølv og bly i torskelever er lavt,
mens nivåene av kadmium er noe høyere. Nivået av kadmium er høyere i lever enn i filet hos torsk,
men det er ikke fastsatt noen øvre grenseverdi for kadmium i fiskelever.
I motsetning til resultatene for torsk, makrell og Nordsjøsild er det vist at brosme kan ha svært høye
nivåer av kvikksølv i filet (se sektorutredning for land- og kystbasert aktivitet). De høyeste verdiene i
åpne havområder ble funnet i Skagerrak, der verdiene lå like under grenseverdien. I Nordsjøen var
verdiene klart lavere enn grenseverdien og de laveste verdiene i brosmefilet ble funnet i fisk fra
Norskehavet og Barentshavet.
For organiske miljøgifter har resultatene fra basisundersøkelsen for makrell og de foreløpige
resultatene fra basisundersøkelsen for Nordsjøsild vist at i disse fete fiskeslagene er innholdet av de
organiske miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignende PCB og polybromerte
difenyletere (bromerte flammehemmere) generelt lavt i fisk fra åpent hav i Nordsjøen og Skagerrak.
Det er kun funnet noen få enkeltindivider med nivåer av dioksiner og dioksinlignende PCB høyere
enn de øvre grenseverdiene for disse stoffene i fiskefilet (4 ng TE/kg våtvekt for sum dioksiner, 8 ng
TE/kg våtvekt for summen av dioksiner og dioksinlignende PCB). Nivåene for makrell er noe høyere i
Skagerrak enn i Nordsjøen, men generelt ligger nivåene av disse miljøgiftene i filet av makrell og
Nordsjøsild betydelig lavere enn grenseverdiene og gir således ingen grunn til bekymring i forhold til
sjømattrygghet.
I torsk akkumuleres organiske miljøgifter primært i leveren, og de foreløpige resultatene fra
basisundersøkelsen for torsk har vist at nivået av organiske miljøgifter i torskelever fra åpent hav i
Nordsjøen og Skagerrak kan være høyt og kan gi grunn til bekymring i forhold til mattrygghet.
Side 106 av 172