Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Tungmetaller – kilder og transport Til forskjell fra de aller fleste organiske miljøgifter finnes metaller naturlig i marine systemer. Menneskelig aktivitet har imidlertid forhøyet lokale, regionale og globale tilførsler av mange metaller. Eksempler på naturlige kilder til metaller er vulkanutbrudd, forvitring av mineraler, og andre kretsløpsprosesser. Eksempler på menneskelig aktivitet med utslipp av metaller som følge er industri (inkludert gruver) og diffuse kilder som energiproduksjon, transport, jordbruk, avfall og kloakk. Transportmønsteret for de ulike tungmetallene kan være ganske forskjellig. For bly kan atmosfærisk transport være en viktig tilførselsvei, mens betydningen av slik transporter mindre for kvikksølv og kadmium. I en sammenlikning av størrelsen på atmosfæriske tilførsler og tilførsler fra elver og direkte avrenning til hele Nordsjøen, ble det funnet at atmosfæriske tilførsler utgjorde 47 % for bly, 35 % for kadmium og 18 % for kvikksølv (OSPAR, 2009a). Også modellerte resultater fra Tilførselsprogrammet indikerer at for både kvikksølv og kadmium er havstrømmer viktigste transportvei (Figur 4-3; appendiks 1). Disse frakter i stor grad tilførsler fra elver og direkte avrenning fra områder utenfor Norge. Dette betyr at det langtransporterte bidraget også her er vesentlig for alle regioner. Figur 4-3 Til venstre: Tilførsler av kvikksølv (Hg) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Til høyre: Tilførsel av kadmium (Cd) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Beregninger fra Tilførselsprogrammet (Klif 2011a). Side 97 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Hydrokarboner – kilder og transport Petroleumsindustrien og skipstrafikken i Nordsjøen er viktige kilder til hydrokarboner i Nordsjøen som blir vurdert i egne utredninger (Se Sektorutredning for petroleumsvirksomhet og Sektorutredning for skipstrafikk). I tillegg kommer hydrokarboner fra ulike landbaserte kilder i Norge og fra kontinentet gjennom avrenning fra land og ved lufttilførsler. Tilførselsprogrammet har gjort beregninger av de ulike bidragene (Figur 4-4). Disse viser at skipsfart er den viktigste kilden til hydrokarboner i Nordsjøen. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til bidraget fra langtransporterte hydrokarboner transportert med havstrømmer, og dette bidraget kan være kraftig underestimert. I forhold til negative miljøvirkninger er det særlig fokus på PAH. Praktisk talt alle forbrenningsprosesser genererer PAH. Dessuten er disse stoffene (i ulik grad) til stede i fossilt brensel (olje, gass og kull). Beregninger utført gjennom Tilførelsprogrammet viser at det er atmosfærisk transport som er den viktigste transportveien for PAH til region I og II, mens utlekking fra havbunn er viktigst i region III. PAH-forbindelser har svært lav vannløselighet og er i sjøvann vesentlig knyttet til ulike typer partikulært materiale. For PAH som fraktes med havstrømmene er derfor partikkeltransport dominerende. Figur 4-4. Til venstre: Tilførsel av olje (THC = total hydrocarbon) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Til høyre: Tilførsel av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH – sum av 16 forbindelser) regnet pr. 1000 km 2 havoverflate pr. år. Data på PAH-utslipp fra skipstrafikk mangler. Beregninger fra Tilførselsprogrammet (Klif 2011a). De letteste hydrokarbonene er gasser ved normal temperatur og utgjør en del av stoffgruppen som betegnes flyktige organiske forbindelser (VOC). De viktigste kildene til VOC er skipsfart, petroleumsvirksomhet, biltrafikk, maling, løsemidler, teknologiske prosesser og Side 98 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 97: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?