Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

More documents

Recommendations

Info

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning Hydrokarboner - forurensningstilstand Marine sedimenter fungerer ofte som et naturlig lager for hydrokarboner. PAH i sedimentene brytes sakte ned og kan forbli i sedimentene over svært lang tid. De høyeste verdiene finnes i finkornete sedimenter (silt/leire) som inneholder noe organisk materiale. Grove sedimenter som sand/grus inneholder vanligvis noe lavere verdier av hydrokarboner som PAH. På grunn av den sterke tilknytningen av PAH til partikler så har storskala sedimenttransport fra Nordsjøen til Skagerrak og Norskerenna stor betydning for nivåene som måles. I den maringeologiske kartleggingen av Skagerrak og Norskerenna i perioden 1992-1996 ble det påvist relativt høye verdier av PAH i sedimentene fra dette området (Longva og Thorsnes 1997). Resultater fra analyser av PAH-innhold i overflatesedimenter i Nordsjøen/Skagerrak viser en relativt stor variasjon i nivåene (Figur 4-7). De høyeste verdiene fant en i Norskerenna som fungerer som en form for sedimentfelle for finkornige sedimenter (leire/silt) fra hele Nordsjøen. PAH verdiene i Norskerenna er høyere enn det vi finner i de fleste andre norske havområder og skyldes i stor grad bidrag fra menneskeskapte kilder. Denne geografiske fordelingen kan illustreres ved å anvende Klifs klassifieringssystem på prøvene. Da viser syv lokaliteter blant 2010-prøvetakingsstasjonene nivåer i klasse III for sum PAH. Disse stasjonene befinner seg nær Skagerrak og kysten av Sør-Norge. På noen av disse stasjonene er nivåene av enkelte av PAH-forbindelsene i klasse IV (Dårlig). Figur 4-7. Konsentrasjoner av PAH-16 i µg/kg tørrvekt i overflatesedimenter fra Nordsjøen. Sediment data er fra Tilførselsprogrammet i 2010 og fra IMR overvåkingsprogram 2005, 2008.og 2010. Side 101 av 172
Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning THC nivåene i overflatesedimenter prøvetatt i 2010 varierte mellom 4,5 og 62,2 mg/kg tørrvekt, med gjennomsnittverdi på 23,2 mg/kg tørrvekt, og viser omtrent samme fordelingsbilde som funnet for PAH. THC inngår ikke i Klifs klassifiseringssystem. På sokkelen i Nordsjøen er nivåene av PAH og THC generelt lave, men i områder med petroleumsvirksomhet er verdiene høyere, jf. Sektorutredningen for petroleumsvirksomhet. 4.4.2.2 Effekter på utredningstema Plankton Plankton (planteplankton og zooplankton) utveksler miljøgifter direkte med sjøvannet de lever i. Zooplankton eksponeres i tillegg gjennom føden. Det er mulig at dette kan være særlig aktuelt for enkelte rovformer (Hallanger m.fl. 2010). Liten størrelse innebærer at overflate-til-volum-forholdet er høyt slik at miljøgifter som er til stede i vannfasen lettere tas opp og akkumuleres. I perioder med høy primærproduksjon vil mengden av aktuelle stoffer i vannet fortynnes i en større biomasse. Planteplankton vil adsorbere stoffer med høy partikkelaffinitet, noe som vil kunne gjøre forurensningsstoffene mindre tilgjengelige for utveksling med zooplankton og derfor også mindre tilgjengelig for den pelagiske næringskjeden for øvrig (når planktonet sedimenterer) (Borgå m.fl 2010). Studier har vist sesongmessig variasjon i miljøgiftbelastningen i zooplankton (Hallanger m.fl. 2010). Det foreligger liten kunnskap om effekter av langtransportert forurensning på planktonsamfunn, men konsentrasjoner av miljøgifter i plankton er generelt lave. Det finnes likevel eksempler på sporbare nivåer av miljøgifter i forvaltningsplanområdet. Lokale effekter som følge av utslipp fra punktkilder (for eksempel i forbindelse med landbasert aktivitet, eller oljeplattformer) kan forekomme (Hylland m.fl. 2006). Bunnsamfunn Det er kjent at samfunnsstrukturen kan endres i bunnsamfunn som utsettes for organisk belastning eller høye konsentrasjoner av miljøgifter. Videre kan påvirkninger som har konsekvenser for noen få arter føre til store endringer i bunnfaunaens samfunnsstruktur, noe som igjen kan påvirke dyr høyere opp i næringskjeden som lever av bunndyr. Bunnsamfunn i forvaltningsområdet er svært varierte, blant annet på grunn av dybdeforskjeller, og ulike bunnsamfunn kan ha ulik sårbarhet overfor miljøgifter. Eksemplene ovenfor viser effekter av miljøgifter fra kjente punktkilder, men det er vanskelig å relatere tilsvarende endringer til effekter av langtransportert forurensning på bunnsamfunn i forvaltningsplanområdet. Undersøkelser viser effekter på bunnsamfunn fra tidligere utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen (Olsgard & Gray 1995) og i norske (Oug m.fl. 1998). Det er imidlertid vanskelig å relatere tilsvarende effekter til langtransportert forurensning. Bunnsamfunn i forvaltningsområdet er svært varierte, blant annet på grunn av dybdeforskjeller, og ulike bunnsamfunn kan ha ulik sårbarhet overfor miljøgifter. Det er likevel tvilsomt om det er effekter på bunnsamfunn av de nivåene vi finner i forvaltningsplanområdet i dag, med et mulig unntak for PAH i Norskerenna, der noen lokaliteter viser nivåer av sumPAH i tilstandsklasse III (se Figur 4-7). En av de best dokumenterte og iøynefallende effektene av miljøgifter er reproduksjons-forstyrrelser (imposex/intersex) hos snegl som utsettes for tributyltinn (TBT). Imposex har blitt påvist hos snegl samlet inn langs norskekysten. Side 102 av 172
Page 1 and 2:
Helhetlig forvaltningsplan for Nord
Page 3 and 4:
Innhold Forord ....................
Page 5 and 6:
4.3 Framtidsbilder 2030 ...........
Page 7 and 8:
Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 101: Klimaendringer, havforsuring og lan
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
show all

Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?