Last ned - Direktoratet for naturforvaltning

Klimaendringer, havforsuring og langtransportert forurensning
mens 17 % og 15 % prosent hadde sin opprinnelse fra henholdsvis Nordsjøen og Kattegat.
Tilsvarende analyse for området utenfor Arendal gav midlere bidrag av nitrat på 75 %, 15 % og 10 %
fra henholdsvis Tyskebukta, Nordsjøen og Kattegat. For fosfat er tilførselen mer jevnt fordelt mellom
de ulike kildene (om lag 35 % fra hver).
Nitrogen kan også fraktes med atmosfærisk transport, selv om denne transportveien er mye mindre
enn transport med havstrømmer. Betydningen av atmosfæriske nitrogenavsetninger er fortsatt uklar.
Til kystnære farvann kommer tilførslene av nitrogen for det meste ved avrenning og med elver, men
atmosfæriske tilførsler øker i betydning med avstanden til kysten. I en sammenlikning av mengden
nitrogen tilført hele Nordsjøen med atmosfærisk transport og med elver /direkte avrenning, fant man
at atmosfæriske tilførsler av nitrogen utgjorde ca 30 % i perioden 1995-2006 (OSPAR, 2009a). Siden
en del av nitrogenet som avsettes fra atmosfæren i andre deler av Nordsjøen vil kunne fraktes med
havstrømmer inn i norsk del av området, er det mulig at andelen nitrogen som fraktes med
havstrømmer er høyere i vår del av Nordsjøen.
Forurensningstilstand
Næringssaltkonsentrasjon i kystvannet i Skagerrak vil i stor grad være avhengig av hva som skjer
lengre sør og transport inn til norske farvann. Fra begynnelsen av 80-tallet til midten av 90-tallet økte
nitrogentilførsler fra land til Tyskebukta (Figur 4-17). I denne perioden økte nitratkonsentrasjonene i
Tyskebukta ca tre ganger i forhold til langtidsmiddelet (1962-80) (Hickel m.fl. 1993; Kørner &
Weichart 1991). Dette førte til en dobling i nitratkonsentrasjon på Skagerrakkysten i den samme
perioden (Aure & Magnusson 2008, Naustvoll & Aure 2010). I Figur 4-17 vises overvåkningsdata for
nitrat ved Arendal for perioden januar – april i perioden 1965-2010.
Etter 1995 har det vært en gradvis reduksjon av tilførsel av nitrat til Tyskebukta. Denne reduksjonen
har også ført til en reduksjon i nitrat-konsentrasjonen på Skagerrakkysten (Figur 4-17 ).
Gjennomsnittlig nitratkonsentrasjon i januar-april er for perioden 2005-10 og i 2011 er redusert til
om lag samme nivå som siste halvdel av 70-tallet. Klassifisering av miljøkvalitet (SFT 97:03) i
vinterperioden langs kysten Skagerrak og Rogaland viser da også at nitratforholdene har blitt
betydelig bedre de senere årene. Klassifisering av tilstand for 2010 viser at stasjoner langs denne
kysten plasserer seg i tilstandsklasse ”meget god” for nitrat.
For Vestlandet er det noe mindre data tilgjengelig, men også i dette området (opp til Bergen) er
miljøtilstanden ”meget god” (Norderhaug m.fl. 2011), og sammenligninger med
næringssaltkonsentrasjon i første halvdel av 90-tallet (Aure & Johannesen 1997) viser at det ikke har
vært store endringer i nitratkonsentrasjon ved stasjonen i Raunefjorden sør for Bergen.
For Skagerrakkysten er ikke fosfattilførsel fra Tyskebukta så markant som for nitrogen. Det er
estimert at omtrent 40 % av fosfater ved Arendal har sin opprinnelse i Tyskebukta. For fosfat vil
bidragene fra sentral/sørlige Nordsjøen og Kattegat være vel så viktige (ca 30 % fra hver av disse
kildene)(Aure & Magnusson 2008). En reduksjon i fosfat i Tyskebukta vil dermed ikke føre til
tilsvarende reduksjoner i norsk kystvann. For perioden 1980 frem til 2011 er det registrert en
reduksjon i fosfatkonsentrasjon ved Arendal for vinterperioden (desember – januar).
Side 117 av 172