Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget

27 Dokument nr. 15:7 – 2011–2012
retiske grunnlaget for å gjennomføre en opptaksprøve
til et utøvende studium blir lagt nettopp i dette fordypningsfaget.
Den teoretiske delen av opptaksprøven
dreier seg nesten utelukkende om emner som
inngår i musikk fordypning.
En annen mulig følge av denne ordninga er at antallet
elever som ikke har mulighet til å velge fordypning,
kan bli så høyt at det kan bli problematisk for
skolene i det hele tatt å kunne tilby fordypningsfaget
for de resterende elevene.
Svar:
Ved innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006
ble reglene for fremmedspråkopplæring endret. På
ungdomsskolen skal alle elever enten få opplæring i
et fremmedspråk i tillegg til engelsk eller ha språklig
fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Elevene kan
selv velge om de vil ha opplæring i fremmedspråk eller
språklig fordypning. Videre ble fremmedspråk
styrket på studieforberedende utdanningsprogram i
videregående skole, ved at elever som ikke har hatt
opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk i
grunnskolen, nå må ha fremmedspråk som fellesfag i
tre år dersom de velger denne retningen. Dette gjelder
for alle de studieforberedende utdanningsprogrammene:
studiespesialisering, idrettsfag og musikk,
dans og drama.
De nye reglene for fremmedspråkopplæring ble
innført gradvis. Elever som fullførte ungdomsskolen
senest skoleåret 2007/2008 uten å ha hatt opplæring i
et fremmedspråk i tillegg til engelsk, kunne velge om
de ville ha fremmedspråk over to eller tre år på studieforberedende
utdanningsprogram. Elever som har
fullført ungdomsskolen etter skoleåret 2007/2008
SPØRSMÅL NR. 917
Innlevert 27. februar 2012 av stortingsrepresentant Ib Thomsen
Besvart 2. mars 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Spørsmål:
«I VG 6. februar 2007 tok statsråd Trond Giske
til orde for å kjøpe kunst for oljemilliardene. Temaet
er igjen reist etter at Munchs Skrik kom for salg.
Representerte statsråd Giske regjeringens syn
ved sitt utspill, og i så fall, vil kapital brukt på kunstkjøp
skje i statsbudsjettet innenfor handlingsregelen,
eller "under streken" utenfor handlingsregelen?»
uten å ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk, må ta
fremmedspråk over tre år. De får da 140 årstimer
opplæring i fremmedspråk som fellesfag i Vg3, og
får timetallet til valgfrie programfag redusert tilsvarende.
Gode ferdigheter i fremmedspråk blir stadig viktigere,
og jeg planlegger ikke å endre kravet om fremmedspråk
på studieforberedende utdanningsprogram.
Jeg vil imidlertid understreke at lokale skolemyndigheter
har ansvar for å gi elevene informasjon
og veiledning om utdanningsvalg, og om de konsekvenser
valgene vil kunne få. I forkant av innføringen
av Kunnskapsløftet ble det sendt ut informasjon
om de nye reglene for fremmedspråkopplæring til
alle kommuner og fylkeskommuner. Det ble også
presisert i forskrift til opplæringsloven at elevene må
gjøres kjent med at dersom de ikke velger fremmedspråk
på ungdomstrinnet, vil timetallet til valgfrie
programfag i videregående opplæring bli redusert
med 140 timer.
Jeg har stor forståelse for at noen elever synes det
er vanskelig å velge mellom fremmedspråk og språklig
fordypning når de ennå ikke har bestemt seg for
om de har lyst til å gå på et studieforberedende eller
yrkesfaglig utdanningsprogram. Det er derfor viktig
at skolene sørger for å gi god informasjon om de to
alternativene, og om hvilke følger dette valget får for
videregående opplæring, slik at hver enkelt elev får et
godt grunnlag for å kunne velge det faget han eller
hun mener vil være det beste for seg.
For øvrig kan jeg vise til at Kunnskapsløftet blir
evaluert og at evalueringen legges frem i en egen
stortingsmelding høsten 2013.
BEGRUNNELSE:
Til VG 06.02.07 uttalte Giske at:
"Jeg synes det er en spennende tanke å bruke noe
av oljeformuen vår på kunst, ikke bare aksjer og obligasjoner.
Med det kunstmarkedet vi har nå, så er det
minst like god investering å kjøpe kunstverk som aksje
i Coca Cola."