Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget

47 Dokument nr. 15:7 – 2011–2012
SPØRSMÅL NR. 938
Innlevert 29. februar 2012 av stortingsrepresentant Svein Flåtten
Besvart 6. mars 2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Spørsmål:
«Foran jordbruksoppgjøret er det nå en offentlig
strid om hvordan bondens inntekt egentlig skal beregnes.
Det hevdes at bønder ikke kjenner seg igjen i
tallene som brukes av budsjettnemnda og det er divergerende
oppfatninger i næringen av hva som er
bondens reelle inntekt. Det synes selvsagt at enighet
om beregningsgrunnlaget i oppgjørene er første betingelse
for å skape tillit mellom partene.
Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av
beregningsgrunnlaget?»
Svar:
Jeg er enig med representanten Flåtten i at et omforent
grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene
er viktig.
Å beregne inntektsutviklingen for selvstendig
næringsdrivende er imidlertid mer omfattende enn
for lønnsmottagere. Det finnes flere resultatmål og
mulige beregningsprinsipper som kan benyttes, avhengig
av formålet med beregningene. Derfor vil det
også kunne finnes flere uttrykk for utviklingen i inntektene
i jordbruket.
Ved sammenligning av inntektsdata fra ulike kilder
er det viktig å sammenligne samme resultatmål
SPØRSMÅL NR. 939
Innlevert 29. februar 2012 av stortingsrepresentant Hadia Tajik
Besvart 13. mars 2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen
Spørsmål:
«Kva meiner kunnskapsministeren må til for at
tilbodet om å ta fag på høgare nivå skal nå ut til fleire
elevar, og korleis vil ho gjere ordninga betre kjent
blant lærarar og skuleleiarar?»
GRUNNGJEVING:
Aftenposten har i eit oppslag 24. februar tatt opp
at tilbodet til skuleflinke elevar om å ta fag på høgare
trinn ikkje når ut til alle elevar. Dette har og regjeringa
påpeika, blant anna i St.meld. 22. (2010-2011),
og å kjenne til evt. forskjeller i føringsprinsipper. Det
er også mange grunner til at enkeltprodusenter ikke
kjenner seg igjen i gjennomsnittstall for hele sektoren,
uten at det betyr at det er noe galt med beregningene.
Av en rekke grunner er det stor variasjon i nettoinntekten
mellom enkeltforetak.
Men disse forholdene gjør også at det er behov
for god dialog og informasjon om datagrunnlaget,
slik at tillit til materialet kan opprettholdes. Med
grunnlag i § 2-6 i Hovedavtalen for jordbruket har
Budsjettnemnda som oppdrag å ”framskaffe og bearbeide
grunnlagsmateriale for forhandlinger om jordbruksavtaler,
og framlegge resultatene i rapportform.”
Avtalepartene er representert i Budsjettnemnda,
som årlig gjennomgår beregningsgrunnlaget og legger
fram omforent grunnlagsmateriale. Beregningsmåten
på de områdene som har vært framme i debatten
i det siste, har Budsjettnemnda vært forent om i
en årrekke. Det har likevel også tidligere oppstått diskusjoner
om ulike sider av beregningene. Ved behov
gjennomgås prinsipielle spørsmål og enkelttema i
forhandlingene, og avtalepartene kan, om nødvendig,
klargjøre sin bestilling til Budsjettnemnda.
”Motivasjon – Mestring – Muligheter”. Ordninga
vart introdusert i Kunnskapsløftet og etablert som ei
fast ordning gjennom ei forskrift til Opplæringslova i
2008. Fleirtalet av dei som får nytta tilbodet er elevar
frå Austlandet. Men òg på Austlandet kan det variere
om skulen legg vekt på å gje elevar som treng det
denne inspirasjonen, eller ikkje. Eg er glad for at
kunnskapsministaren nyleg har sendt på høyring eit
forslag om å utvide tilbodet til å gjelde fleire fag, men
ser at det er naudsynt å arbeide meir for å gjere tilbodet
kjent slik at fleire motiverte og dyktige elevar kan
ha glede av det.