Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget
Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget
Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
29 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:7 – <strong>2011–2012</strong><br />
livstruende eller annen svært alvorlig sykdom som<br />
ikke er varig, og der barnet er innlagt i helseinstitusjon<br />
eller hvor tilstanden krever kontinuerlig tilsyn<br />
og pleie i hjemmet. Varige omsorgsbehov skal ivaretas<br />
gjennom tilpassede kommunale tjenester, og derfor<br />
foreligger det normalt ikke rett til pleiepenger i<br />
slike tilfeller. Unntak gjelder når den varige sykdommen<br />
er i en ustabil fase, eller i startfasen av svært alvorlig<br />
varig sykdom - i disse periodene kan foreldrene<br />
ha rett til pleiepenger. Det følger av dette at vilkårene<br />
for å få pleiepenger er strenge.<br />
I begrunnelsen for spørsmålet fra stortingsrepresentant<br />
Jan Arild Ellingsen nevnes at pleiepengene i<br />
den konkrete saken ble stoppet i fjor sommer fordi<br />
SPØRSMÅL NR. 919<br />
etaten mener at vilkårene ikke lenger var oppfylt. Det<br />
kan være flere årsaker til at foreldre opplever å miste<br />
stønadsretten eller få reduserte satser etter tidligere å<br />
ha mottatt pleiepenger. Dette kan for eksempel være<br />
fordi barnets sykdom etter hvert må anses for varig,<br />
slik at vilkårene ikke lenger er oppfylt, eller at barnet<br />
får tilsyn utenfor hjemmet i større grad enn tidligere,<br />
slik at ytelsen graderes eller faller bort. Hver enkelt<br />
søknad om pleiepenger skal vurderes konkret i forhold<br />
til lovens vilkår.<br />
Når pleiepenger stanses, skal det i avslagsvedtaket<br />
informeres om klageadgang. Foreldre som er uenige<br />
i vedtak fra Arbeids- og velferdsetaten har rett til<br />
å klage på vedtaket innen gitte frister.<br />
Innlevert 27. februar 2012 av stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde<br />
Besvart 2. mars 2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen<br />
Spørsmål:<br />
«Klassekampen melder 22.02.12 om nivået på<br />
skattelettelser på borgerlig side. Avisens tall, som er<br />
hentet fra Finansdepartementet, tilsier at en person<br />
med 3 millioner kroner i inntekt vil få 65 400 kroner<br />
i skattelettelse som følge av FrPs kutt i inntektsskatten.<br />
Kan finansministeren vennligst dele departementets<br />
beregninger av FrPs alternative statsbudsjett med<br />
FrP, og kan statsråden forklare hvordan FrPs foreslåtte<br />
kutt i inntektsskatten kan medføre en lettelse på<br />
hele 65 400 kroner i nevnte tilfelle?»<br />
Svar:<br />
I brev av 23. november 2011 stilte Arbeiderpartiets<br />
stortingsgruppe spørsmål til finansministeren om<br />
fordelingsprofilen for skatteopplegget i de alternative<br />
budsjettforslagene for 2012 til Fremskrittspartiet,<br />
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Jeg svarte i<br />
brev av 24. november 2011. Brevet er publisert på Finansdepartementets<br />
hjemmeside:<br />
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/andre/brev/brevtortinget/2011/fordelingsvirkningerav-opposisjonsparti.html?id=664559.<br />
Tallene i oppslaget i Klassekampen 22. februar<br />
2012 stammer trolig fra dette svaret.<br />
Nedenfor følger et utdrag av brevet som redegjør<br />
for fordelingsvirkningene av Fremskrittspartiets<br />
skatteforslag.<br />
”Tabell 1 viser fordelingsvirkningene av FrPs<br />
skatteforslag sammenlignet med Regjeringens forslag.<br />
Beregningene omfatter de vesentligste av partiets<br />
forslag til skatteendringer for personer (lettelser<br />
for om lag <strong>15</strong>,4 mrd. kroner påløpt):<br />
– Øke øvre grense for minstefradraget for lønnsinntekt<br />
til 90 000 kroner, og øke satsen til 45 pst.<br />
– Øke øvre grense for minstefradraget for pensjonsinntekt<br />
til 80 000 kroner, og øke satsen til<br />
30 pst.<br />
– Øke innslagspunktet i trinn 1 i toppskatten til<br />
520 000 kroner.<br />
– Øke nedre grense for å betale trygdeavgift til<br />
49 600 kroner.<br />
– Reversere endringene i jordbruksfradraget.<br />
– Redusere formuesskattesatsen med 0,2 prosentpoeng,<br />
øke bunnfradraget til 900 000 kroner.<br />
– Øke satsen for skattefradrag i BSU til 28 pst.<br />
samt øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU til<br />
25 000 kroner.<br />
– Fjerne fagforeningsfradraget.