Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget
Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget
Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
49 <strong>Dokument</strong> <strong>nr</strong>. <strong>15</strong>:7 – <strong>2011–2012</strong><br />
tolkning av disse legges til grunn. I henhold til lov<br />
om elsertifikater omfatter elsertifikatplikten all elektrisk<br />
kraft hvor det påløper el avgift i henhold til bestemmelsene<br />
i <strong>Stortinget</strong>s vedtak om avgift på elektrisk<br />
kraft slik disse lyder for budsjetterminen 2011.<br />
Det følger av el avgiftsreglene at forbruket i kraftintensiv<br />
industri i hovedsak har fritak for elavgiften og<br />
derav fritak for elsertifikatplikten. Under høringen av<br />
lov om el sertifikater ble det avdekket noe uklarhet<br />
knyttet til industriens elavgiftsplikt. Av hensyn til<br />
størst mulig klarhet rundt elsertifikatplikten ble det<br />
SPØRSMÅL NR. 941<br />
derfor i loven klargjort at kraftintensiv industri kan få<br />
fritak for elsertifikatplikten. I forskriften er det fastsatt<br />
at industri som faller inn under Statistisk sentralbyrås<br />
(SSB) avgrensning av kraftintensiv industri i<br />
elektrisitets statistikk kan søke om unntak fra elsertifikatplikten<br />
dersom de ikke allerede har unntak etter<br />
hovedregelen. SSBs avgrensning omfatter næringskodene<br />
17.1, 20.1, 24.1 og 24.4. Dette sikrer at kraftintensiv<br />
virksomhet innenfor treforedling, kjemisk<br />
industri og metallindustrien får fritak for elsertifikatplikten.<br />
Innlevert 29. februar 2012 av stortingsrepresentant Siv Aida Rui Skattem<br />
Besvart 8. mars 2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland<br />
Spørsmål:<br />
«Hvilke tiltak ser statsråden for seg at kan iverksettes<br />
for å få flere norske doktorander innen realfag,<br />
og ser statsråden for seg noen tiltak som kan få utenlandske<br />
doktorander til å bli i Norge etter endt utdannelse?»<br />
BEGRUNNELSE:<br />
Mangelen på doktorander er spesielt kritisk for<br />
teknologifagene og andre realfag. For å sikre det<br />
fremtidige behovet vi har i Norge og norsk næringsliv<br />
innenfor disse fagområdene bør man sette i verk<br />
tiltak som fremmer rekruttering av flere norske doktorander.<br />
Et tilleggsmoment er at mangelen på doktorander<br />
kan være enda mer alvorlig enn den ved første<br />
øyesyn ser ut som. Dette fordi en svært stor del av<br />
alle som tar doktorgrad i Norge, er utenlandske:<br />
Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved<br />
NTNU hadde i 2010 hele 1920 søkere på 40 plasser.<br />
95 prosent av søkerne var utenlandske. Ved fakultet<br />
for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikkteknikk<br />
var det 770 søkere på 35 plasser. 79 prosent<br />
av søkerne utenlandske.<br />
Det er, dessverre, sannsynlig at svært mange av<br />
de utenlandske doktorgradsstudentene vil bestemme<br />
seg for å flytte fra Norge etter avsluttet grad, eller at<br />
de velger å jobbe i Norge kun en kort periode etter at<br />
graden er fullført.<br />
Dette gjør det ekstra viktig med en politikk som<br />
fremmer forskningen, og som gjør at vi får flere til å<br />
ta doktorgrader – doktorgrader som vil være til nytte<br />
for norsk næringsliv, for norsk akademia, og for<br />
norsk velstandsutvikling.<br />
Svar:<br />
Representanten Skattem reiser en høyst relevant<br />
problemstilling. Andelen utenlandske statsborgere<br />
som tar norsk doktorgrad er høyere enn noen gang,<br />
og aller høyest i matematisk-naturvitenskapelige fag<br />
og teknologi. 1 2011 var det henholdsvis 47 prosent<br />
og 65 prosent utlendinger blant dem som avla doktorgraden<br />
innenfor disse to fagområdene. Det er naturlig<br />
å spørre hva denne høye andelen utlendinger blant<br />
doktorandene har å si for forskningsmiljøer og næringsliv<br />
med behov for doktorer i realfagene.<br />
Skattem uttrykker i begrunnelsen for spørsmålet<br />
bekymring for at svært mange av de utenlandske<br />
doktorandene vil flytte ut av landet etter endt utdanning,<br />
eller bare jobbe i Norge i en kort periode. Vi har<br />
data fra noen empiriske undersøkelser som kan belyse<br />
om bekymringen er velbegrunnet. NIFU (Nordisk<br />
institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)<br />
gjennomførte for noen år tilbake en spørreundersøkelse<br />
blant de utenlandske statsborgerne som<br />
tok doktorgraden i Norge i perioden 1999-2003. Den<br />
viste at to tredjedeler av disse doktorandene stadig<br />
befant seg i Norge på undersøkelsestidspunktet. Av<br />
disse hadde tre fjerdedeler ingen planer om å forlate<br />
landet. Tallene indikerer dermed at om lag halvparten<br />
av de utenlandske doktorandene fra denne perioden<br />
forblir i Norge på permanent basis. Upubliserte<br />
data fra NIFU viser at om lag 400 av de totalt 3 568<br />
personene som tok norsk doktorgrad i årene 2000-<br />
2004 ikke ble gjenfunnet i Norge i 2009. Av disse var<br />
340 utlendinger, noe som utgjør ca. 55 prosent av utlendingene<br />
som disputerte i Norge i denne perioden.<br />
NIFU undersøkte i 2011 hvor stor andel av doktoran-
Change language