Dokument nr. 15:7 (2011–2012). - Stortinget

51 Dokument nr. 15:7 – 2011–2012
foretakene å vurdere hvilket medisinsk utstyr som
skal tas i bruk i helseforetaket.
Helse Midt-Norge opplyser at de tar sikte på å
etablere et PET-CT tilbud ved St. Olavs Hospital i løpet
av 2013. Helse Midt-Norge har satt av 10 millioner
kroner i 2012 som en første bevilgning for å bygge
opp et slikt tilbud. Frem til nå har pasienter i Helse
Midt-Norge som har vært aktuelle for slik undersøkelse,
fått den utført ved Oslo universitetssykehus
HF. Helse Midt-Norge opplyser videre at de vurderer
om det er behov for å øke antall undersøkelser med
PET-CT som kjøpes eksternt, inntil egen PET er etablert.
Kunnskapssenteret har vurdert behovet for PET i
2020. Rapporten ble behandlet i Nasjonalt Råd for
kvalitet og prioritering i desember 2009. Rådet fattet
følgende vedtak:
SPØRSMÅL NR. 943
”Rådet anbefaler at man i Norge tar sikte på en
oppbygging av PET, slik at man har de syklotroner
med det antall skannere som betraktes nødvendig lokalt/regionalt.
De faglige retningslinjene for kreftutredning
og behandling som beskrives i handlingsprogrammene
for kreftomsorgen vil gi føringen for det
antall undersøkelser per år som helseforetakene skal
legge til grunn.”
I diskusjonene om hvor mange PET skannere det
bør være i Norge, vises det ofte til Danmark, som ligger
mye høyere enn andre europeiske land når det
gjelder antall PET- skannere. Norge ligger på nivå
med blant annet Finland, Frankrike, Australia, og vi
ligger foran Sverige. Med utbyggingen i Helse Midt-
Norge vil dekningen i Norge økes ytterligere.
Innlevert 29. februar 2012 av stortingsrepresentant Laila Dåvøy
Besvart 8. mars 2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen
Spørsmål:
«Ser helseministeren at det kan sees på som misvisende
at Norge fremstår som et av de land i verden
som bruker mest penger på helse, når vi nå vet at tallene
baserer seg på ulik innrapportering og upålitelige
sammenligninger?»
BEGRUNNELSE:
Hvert år gjør OECD omfattende sammenligninger
av medlemslandenes ressursbruk på helse. Norge
kommer godt ut på statistikken, og var ifølge OECDtallene
for 2009 det landet etter USA som bruker
mest penger på helse i verden.
Professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen
ved Høgskolen i Hedmark uttaler til Dagsavisen 29.
februar at dette er juks. Han peker på at dersom en
sammenligner hvor mye landene bruker i rene helseutgifter
i forhold til brutto nasjonal produkt (BNP),
blir vi slått av hele 15 OECD-land. Videre trekker
han frem eksempel om at Frankrike bruker 10,4 prosent
av BNP, og Norge bruker 6,9 prosent av BNP.
De fleste landene innrapporterer rene helseutgifter.
I Norge inkluderer beregningene også utgifter
som sykehjem og hjemmesykepleie. Dette er utgifter
som av andre land regnes som sosiale utgifter. Også
behandling av narkomane er fra 2003 innregnet i helseutgifter,
og ikke sosialutgifter.
Professoren viser videre til at tallene det opereres
med ikke reflekterer forskjellene på prisene på helsetjenestene
og lønnsnivået i de ulike landene.
Det fører til at ressursbruken undervurderes i
land med lavt inntektsnivå og overvurderes i land
med høyt inntektsnivå.
Både SSB og forsker Hans Olav Melberg ved Institutt
for helse og samfunn ved UIO peker på at innregning
av faktorer som langtidspleie i helseutgiftene
gjør internasjonal sammenligning upålitelig.
Svar:
Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å
rapportere tall for helseutgifter til OECD. Jeg har
derfor bedt SSB om å uttale seg om saken.
SSB har etablert et helseregnskap som er basert
på retningslinjene gitt i OECDs A System of Health
Accounts. SSB viser til at det felles rammeverket
som systemet er bygd rundt, vil sikre best mulig sammenlignbarhet
av data over tid og mellom land. Videre
skriver SSB følgende: ”Helseutgiftene omfatter
også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål.
Ifølge de internasjonale retningslinjene gjelder dette