Mai - Politi forum

16 | NYHETER SPESIALENHETEN
Etterforsker
politiet
Spesialenheten for politisaker skal etterforske politiansatte
mistenkt for lovbrudd i tjenesten. Vi spurte Anita
Rundsveen i Spesialenheten om hvordan det oppleves.
Av | Ole Martin Mortvedt
I fjor mottok de 1095 anmeldelser mot politiansatte.
Og gjennomførte 1323 avhør.
De 14 etterforskerne Spesialenheten har å
sette inn når politiansatte blir anmeldt for
lovbrudd i tjenesten. Hovedkontoret styres
fra Hamar der Jan-Egil Presthus er sjef. I
tillegg har de kontorer i Oslo, Bergen og
Trondheim.
12 av Spesialenhetens 14 fast ansatte
etterforskere er i dag utdannet ved Politihøgskolen
(tidl. Politiskolen) og har bred
erfaring fra stillinger i norsk politi. En av
etterforskerne har sin bakgrunn fra svensk
politi, en annen er revisor fra Økokrim.
Flere av etterforskerne kommer direkte fra
andre arbeidsgivere enn politiet selv om de
har politiutdanning.
Noe av kritikken mot Spesialenheten
har gått på at de rekrutterer sine etterforskere
fra nettopp politiet de er satt til
å etterforske. Men det har vist seg at det
ikke er lett å finne etterforskere fra andre
miljøer.
På Spesialenhetens kontor i Bergen finner
vi Anita Rundsveen (44) som er en av
tre etterforskere der. Hun begynte rett etter
etableringen i 2005 som eneste etterforsker.
Hennes bakgrunn er 10 år som
politietterforsker, HMS rådgiver, PST, UPmannskap
og som operatør på operasjonssentralen.
Eksamen tok hun på Politiskolen
i 1988.
UTvidET HabiliTETsfoRsTåElsE
– Når jeg jobbet i politiet, tenkte jeg at
her skulle jeg bli værende. Men etter at jeg
begynte å jobbe her, har jeg ikke angret.
Overgangen fra politiet til Spesialenheten
gikk overraskende bra, også det å gi slipp
på det fellesskapet jeg hadde i politiet. Følelsesmessig
hadde jeg ikke så mange bin-
dinger, og det går helt greit å møte gamle
kollegaer når jeg etterforsker. Politiansatte
vet at vi har en jobb å gjøre, og de skjønner
hvilke arbeidsoppgaver vi har, sier Rundsveen.
Hun bedyrer at hun er like god venn
med politiansatte nå som før hun begynte
i Spesialenheten.
– Skulle det være situasjoner hvor det
er folk jeg enten har jobbet sammen med,
eller som jeg er venn av, er det ikke jeg som
kommer inn som etterforsker. Vi skal ikke
legge unødvendig press i situasjonen. Da
er det andre i Spesialenheten som gjennomfører
avhørene, sier Rundsveen.
Hun roser samarbeidet med politidistriktene
Agder, Rogaland, Haugaland og
Sunnhordland, Hordaland, Sunnmøre og
Sogn og Fjordane som er hennes ansvarsområde.
Hun opplever hjelpsomhet og
forståelse i forhold til jobben de skal gjøre
med etterforskning. For å få belyst saken
de skal etterforske, må Spesialenhetens
etterforskere få tilgang til logger og dokumenter
fra politidistriktene. Og de må
låne politidistriktenes egne krimteknikere
eller få kriminalteknisk hjelp av Kripos
fordi Spesialenheten ikke har egne kriminalteknikere.
Spesialenhetens etterforskere
står dermed tilbake med kun den taktiske
delen av etterforskningen.
NYTTig å væRE ETTERfoRskET
– De fleste politiansatte som settes under
etterforskning er nok noe anspent når
de kommer hit. Det er jo gjerne første gangen
de selv er under etterforskning. Før vi
går i gang med avhøret forsøker vi å få de
til å senke skuldrene. De tenker nok ikke
på at de selv sitter og avhører andre hele
dagen. Jeg tror nok ikke det er så dumt å
få en vekker på hvordan det føles å sitte
der som mistenkt eller vitne. Erfaringen
tror jeg i seg selv gir en dypere forståelse
for hvilken belastning det er å være mistenkt
og under etterforskning. Mange føler
det urettferdig at de skal settes under etterforskning
for å ha gjort en jobb de selv
mener er bra utført. Gjerne med både tidsnød,
kanskje med for lite mannskap og et
element av fare, sier Rundsveen.
– Forklaringen fra fornærmede, som
kanskje har vært beruset, er gjerne en helt
annen enn den politimannen har. Pågripelser
kan jo se voldsomme ut både for vitner
og de som blir pågrepet. Men vi har
i bakhodet at vitner og fornærmede ikke