Spesialisthjelp til lakkeringsverkstedet = bedre lønnsomhet Arge ...

Fremtidens
motor- og
drivstoffteknologi
En drøy håndfull medlemmer av stortingets transport- og
kommunikasjonskomité samt ledende byråkrater fra miljø-
finans- og samferdselsdepartementene fikk i begynnelsen
av november en innføring i fremtidens miljøvennlige biler.
Møtet var et fellesarrangement mellom NBF og Bilimportørenes
Landsforening.
Av Svein-Erik Tosterud
Det var representanter for to av
bilindustriens mest innovative
produsenter, GM og Audi, som
sto for de faglige innslagene. Såvel
Kjell Bergström fra GM i Sverige/Torino
som Thomas Kamla fra Audi AG i Tyskland
lettet på sløret for en fremtid med
betydelig mer miljøvennlige kjøretøy
enn i dag.
Nullutslipp
Begge la stor vekt på motorteknologi
og alternative drivstoffer som de viktigste
virkemidlene for å skape mer miljøvennlige
kjøretøy. Vi skal ikke gå nærmere
inn på teknologien, men nevne
noen poeng som har stor betydning i
en politisk sammenheng. For det første
viste begge innleggene at bilindustrien
virkelig arbeider under høytrykk med å
få frem løsninger som gir lavere drivstofforbruk
og kraftig redusert påvirkning
på miljøet. Et problem i forhold til
politiske beslutninger og krav, er at det
tar flere år å utvikle ny teknologi.
Bergström fra GM sa bl.a. at hans
selskap satser på «energy diversity»,
altså på utvikling av flere energikilder
Erik Andresen, B.I.L. (t.v.) og Syver
Leivestad, NBF, sa seg svært fornøyd
med politikermøtet.
for å drive bilene. Petroleum vil ha en
solid posisjon lenge (98% av bilene
kjører på petroleum i dag), mens biogass,
strøm, hydrogen osv. gradvis vil
øke markedsandelene. Han ga regneeksempler
som sikkert er tankevekkende
for mange som vil satse tungt på
elbiler: Selv med moderne høykapasitetsbatterier
trenger man 4,5 tonn for
å gi samme fremdriftsenergi som en
60-liters bensintank gir.
På den annen side kunne han vise
beregninger om miljømessige belastninger
ved prouksjon av elektrisitet for
å drive el- og hybridbiler. Og her kommer
vår del av verden svært gunstig ut.
22
Bilbransjen 1108
I Sverige og Norge skaper ikke strømproduksjon
mer enn 0-5 g CO2 pr. kWh,
slik at man rett og slett kan regne med
at eldrevne biler ikke gir noe indirekte
CO2-utslipp.
Produksjon av 1kWh i USA medføre
et CO2-utslipp på hele 100 gram, tilsvarende
200 g/km. «Miljøbiler» blir da
med andre ord ikke spesielt miljøvennlige.
I Europa er gjennomsnittet halvparten
av dette (dvs. en belastning på
100 g/km), og i Norden er snittet svært
beskjedne 100 gram pr. produsert kWh.
tilsvarende 20 g/km kjørt distanse. Det
er i hovedsak Danmark som trekker
opp med sine kullkraftverk.
Synkende motorvolum
Begge foredragsholdere pekte på den
enorme motorutviklingen vi har sett,
og vil se. Motorvolumet synker, det
samme gjør forbruk og utslipp, mens
ytelsen faktisk går opp. Eksempler fra
Audi var A3- og A4-modellene. På 10
år har førstnevnte gått fra 1,8 liter til
1,4 liter volum i standardmotoren, A4
hadde for 10 år siden en 2,8 liters V6,
idag er standardmotoren en 2-liters
rekkefirer. Begge kjøretøy har høyere
ytelse enn for ti år siden, men betydelig
lavere forbruk og utslipp. For den
som skal kjøpe bilen har det også stor
betydning at dette har ført til lavere
avgiftssenkninger i de fleste land.
Direktørene Syver Leivestad i NBF
og Erik Andresen i B.I.L. var begge
tilstede på møtet, og hadde korte innledninger
med informasjon om sine
organisasjoner. I etterkant av møtet
var begge svært fornøyd med denne
muligheten for å gi direkte informasjon
om viktige utviklingstrekk til politikere
og byråkrater i de departementene
som har betydning for bilbransjens
rammevilkår.