Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper

More documents

Recommendations

Info

I mars gikk startskuddet for Det internasjonale polaråret. I hele 24 måneder skal søkelyset rettes mot forskning i Arktis og Antarktis. Forskningsrådet samordner den norske satsningen og Nysgjerrigper følger opp med eget polarbilag på norsk, engelsk og samisk. Årsaken er at mange interesserer seg for hvordan Nysgjerrigper sprer kunnskap om forskning og vitenskap til barn og unge. Som titusenvis av norske skole- elever allerede vet, oppmuntrer Nysgjerrigper til utforskning og nysgjerrighet gjennom bladet Nysgjerrigper, nysgjerrigper.no, konkurransen Årets Nysgjerrigper og Nysgjerrigpermetoden. De neste to årene vil polarforskning sette sitt preg på Nysgjerrigpers tiltak. Forhåpentligvis vil artiklene i dette bilaget bidra til å øke kunnskaper om miljøødeleggelser, global oppvarming, klimagasser, minoritetsspråk og ekstremvær. Vi håper det! På nettstedet kan du lese mer om forskning i polarområdene – nå, og i månedene som kommer. Ansvarlig utgiver: Norges forskningsråd Redaktør: Marianne Løken Redaksjon: Terje Stenstad – www.stenstad.no Design og illustrasjon: Melkeveien Designkontor Forsidebilde: Masterfile/Scanpix Bilag til Nysgjerrigper 3–07. Produsert med støtte fra Divisjon for store satsinger, Norges forskningsråd Den kvite kjem Isbjørnen er sjølve symbolet på Arktis – det kalde nord. Men no blir han trua frå fleire kantar. TeKsT: ThOmas KeiLman Isbjørnen er det største rovdyret i verda på land, og lever i områda rundt Nordpolen, som blir kalla Arktis. I Noreg finn vi han på Svalbard. Fleire gonger har han vore nær utrydding på grunn av jakt. No tel bestanden omtrent 25 000 dyr, og han blir godt verna av strenge lover og reglar. Men no blir isbjørnen trua frå andre hald. Global oppvarming (sjå side 16) gjer at leveområda til bjørnen blir mindre. Bamsen trivst best på isen, der han kan jakte på sel og andre dyr. Men sidan det er fare for at temperaturen kjem til å auke, kan isen smelte. Dermed blir det færre område der dyret kan leve. Trua av miljøgifter Isbjørnen har ein tjukk pels, og eit godt lag med spekk som held han varm sjølv om det blir ekstremt kaldt. Vi menneske har ikkje dei same eigenskapane, og bruker derfor klede bilag om polarforskning nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang
pa er trua til å halde oss varme. Fleecejakker er svært varme og gode. Men kan du tru at den same fleecejakka faktisk er ein fare for isbjørnen? Fleecejakker er laga berre av resirkulerte plastflasker. Jakka er lett og varm, men stoffet er også ekstremt brannfarleg. Dei som lagar fleece, tilset derfor eit spesielt stoff som gjer at fleecen ikkje brenn så lett. Truleg reddar slike flammehemmande stoff liv kvart år. Men dei er også miljøgifter. Gjennom næringskjeda gjer miljøgiftene skade på isbjørnen. På topp i næringskjeda Isbjørnen er på toppen av næringskjeda. Dette betyr at mens han et byttedyr, blir han sjølv ikkje eten av nokon dyr. Isbjørnen et mykje sel, som igjen et fisk. nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang bilag om polarforskning Denne fisken et mindre fiskar, eller andre byttedyr han fangar i havet. Alle desse dyra tek opp miljøgifter som vi menneske lagar og slepper ut. Får servert gift i maten I små mengder er dei ikkje farlege, men dei blir lagra i organismane, og dermed samlar det seg etter kvart opp større mengder i dyr. Spesielt i dyr som har mykje feitt, som sel og fisk i arktiske strøk – og isbjørnen. Miljøgiftene er nemleg fettløyselege, noko som betyr at dei blir lagra i feittet på kroppen. Når isbjørnen et sel, får han i seg store mengder miljøgifter som er lagra i selen over lang tid. Blir undersøkt av forskarar No skal ei gruppe norske forskarar undersøkje korleis isbjørnen reagerer på klimaendringane, og kva slags skadar miljøgiftene gjer på isbjørnen. Dei vil setje satellittsendarar på isbjørnar, slik at dei heile tida veit kvar isbjørnane held seg. På denne måten kan dei følgje bjørnens rørsler i takt med endringar i klimaet, navigering og jaktmønstret. Forskarane vil også vite korleis giftene påverkar isbjørnen. For eksempel skal dei undersøkje om giftene skader skjelettet, ved å samanlikne funn med isbjørnskallar frå museum. Forbodne gifter Dei fleste av miljøgiftene som skader isbjørnen, er forbodne i dag. Men fordi dei blir lagra i dyr, tek det lang tid før dei kjem ut av næringskjeda. I mellomtida kan du kanskje vurdere kva for plagg du bruker for å halde deg varm? FOTO: GV-PRess
Page 1 and 2: Bilag: Polarforskning Medlemsblad f
Page 3 and 4: Nysgjerrigper er Norges forskningsr
Page 5 and 6: pytonslangen røde steinene var bre
Page 7 and 8: - Da vet du kanskje heller ikke hva
Page 9 and 10: Skummet melk Skummet melk Skummet m
Page 11 and 12: Truet av utrydding På få år fors
Page 13: Isbjørnen er truet Bilag til Nysgj
Page 17 and 18: øffere Denne modellen viser hvor m
Page 19 and 20: Legender om nordlyset Det finnes ma
Page 21 and 22: Forskningsdagene er snart her! Fra
Page 23 and 24: Vi har ulike måter å folde henden
Page 25 and 26: Fremtidens mobiltelefon Det er ikke
Page 27 and 28: - Der borte ser dere Colosseum, sie
Page 29 and 30: Birgitte Kjekenes, 10 år, Florø b
Page 31 and 32: Den ekte Batman TeKsT: TeRje sTensT

Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?