Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper
Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper
Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
TeKsT: BÅRD amUnDsen<br />
«Mange mennesker sto og<br />
ventet på en jernbanestasjon. Da de<br />
hadde ventet både lenge og vel uten<br />
at toget kom, var det endelig en kar<br />
som gikk ned på skinnene og kikket<br />
bortetter skinnegangen. Etter at han<br />
hadde klatret opp igjen på perrongen,<br />
sa han: – Det var sannelig en rett<br />
jernbaneskinne.»<br />
Synes du det er en morsom vits? Det<br />
gjør du nok ikke. Men hadde du bodd<br />
i Norge for 50 år siden, hadde du<br />
ledd godt av denne vitsen. Det gjorde<br />
nemlig folk den gangen.<br />
– Dersom folk for 50 år siden hadde<br />
fått høre en del av de vitsene vi forteller<br />
i dag, ville de nok ha syntes at mange<br />
av våre vitser er ganske teite, sier<br />
Hvorfor er noen vitser morsommere enn andre?<br />
Det kan en vitseforsker fortelle mye om.<br />
Velle Espeland. Han er forsker i faget<br />
folkloristikk og ekspert på vitser.<br />
Vitser før<br />
Før i tiden var vitsene ofte mye lengre<br />
enn i dag. Nå har vi dårligere tid, og<br />
kanskje er vi også mindre flinke til å<br />
lytte til andre enn folk var før.<br />
– I dag bør en vits være kort, og den<br />
må alltid ha et sluttpoeng. Før var ikke<br />
det så viktig. I stedet måtte vitsen bli<br />
godt fortalt, og de fleste var nok litt<br />
flinkere til å fortelle selve historien<br />
enn vi er nå. I stedet for sluttpoenget<br />
var det heller situasjonene det ble<br />
fortalt om, og måten vitsen ble fortalt<br />
på, som folk lo av.<br />
Vitser nå<br />
I våre dager er humoren i mange vitser<br />
nokså mobbete, mener Velle. Han<br />
Folklorist<br />
En folklorist forsker på fortellinger, eventyr, gudemyter og gamle sagn.<br />
Noen forsker også på vitser og gåter. I Norge er Asbjørnsen og Moe to kjente<br />
folklorister. De samlet inn mange av de mest kjente folkeeventyrene våre.<br />
tror at mennesker før ville ha blitt<br />
forskrekket om de hadde fått høre en<br />
del av de vitsene vi forteller.<br />
Gåtevitser er også noe typisk for vår<br />
tid. Sånne vitser ender alltid opp i et<br />
spørsmål, som tilhørerne ikke må vite<br />
svaret på, for at fortelleren skal kunne<br />
avsløre det på en overraskende måte.<br />
– Gåtevitser dukket opp for 40 år<br />
siden, og de er fortsatt veldig populære<br />
blant barn. En annen vitsetype er elefantvitser,<br />
og en elefantvits kan godt<br />
fortelles som en gåtevits. Hør bare:<br />
– Vet du hvordan man vrenger en<br />
elefant?<br />
– Nei?<br />
– Du stikker hånda inn i munnen og<br />
ned gjennom magen på den, tar tak i<br />
halen … og rykker kraftig til!<br />
– Æsj!<br />
6 hva er vitsen? nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang
Change language