Bilag: Polarforskning - Nysgjerrigper

– Da vet du kanskje heller ikke hva
som er grått inni og rødt utenpå?
– Nei?
– En vrengt elefant.
Svenskevitser
Ekle vitser som dette er nokså typiske
for mye av vitsehumoren i dag, forteller
Velle. Han er ikke så sikker på om han
liker det. Like vanlig i dag er det vi
kaller svenskevitser. Det er akkurat de
samme vitsene som svenskene kaller
«norgehistorier».
– Svenskevitser og norskevitser er
egentlig verken svenske eller norske.
20 000 nettsider med norskevitser
Gjør du et internasjonalt Google-søk etter ordet «norgehistorier»,
får du 20 000 treff. Svenskene liker å fortelle
vitser om oss. For eksempel denne:
– Varför kan inte norrmännen blåsa luft i en cykelslang?
– Vet ej!
– Huvudet får inte plats mellan ekrarna.
Prøv selv å søke på ordet «svenskevitser», og sjekk hvor
mange treff du da får.
De aller fleste av dem kommer opprinnelig
fra USA og er vitser som andre
amerikanere har fortalt om polskamerikanere
og italiensk-amerikanere.
Velle Espeland tror at når nordmenn
og svensker godt kan fortelle så mange
vitser om hverandre, så er det fordi vi
egentlig er veldig gode venner.
Barn og vitser
Barn bruker vitser mer enn voksne.
Slik har det vært lenge. I barneblader
har det alltid stått vitser. Om du får
tak i noen gamle barneblader, kan
du selv forske på hvordan vitsene har
forandret seg.
Vitser kan forresten brukes til mye.
Noe av det smarteste du kan bruke en
vits til, er om du og noen andre møtes
og ingen kjenner hverandre særlig
godt. Forteller du en vits da, er det ofte
lettere å komme i snakk og bli bedre
kjent.
Velle Espeland har forsket på vitser.
Han er også opptatt av eventyr og spesielt
spøkelseshistorier. FOTO: anniCa ThOmssOn
nysgjerrigper – 3-2007, 14. årgang hva er vitsen? 7