Seniorsaken tar SATS!

Senior 

Avhjemling av sykehjemsplasser 

kan stanses 

Mulighetenes alder 

Pensjonist hjelper kvinner i Gaza 

Seniorsaken tar SATS! 

SOS-telefonen 22 36 43 00 

ET MAG MAGASIN GASIN FOR SENI SENIORSAKEN Nr. 1, feb. 09

Side 2 LEDER 

En sunn sjel i et sunt legeme 

Seniorsaken arbeider for at Norge skal 

få et helsevesen og en offentlig omsorg 

som kan ta skikkelig vare på oss når vi blir 

syke og pleietrengende. Samtidig innser 

vi betydningen av de gamle visdomsord 

”en sunn sjel i et sunt legeme.” Hver 

enkelt av oss har en personlig interesse 

av å holde sinn og kropp ved likeså lenge 

som mulig. Det er viktig at vi bidrar til å 

spare samfunnet for utgifter til helsevesen 

og omsorg, men enda viktigere at vi lever 

et bedre og mer aktivt liv i de årene vi 

lever. Når omsorgen ikke fungerer som 

den skal, er det en ytterligere grunn til å 

sørge for at den tiden vi blir avhengige av 

offentlig hjelp, blir så kort som mulig. 

Vi vet at mange av oss lever lenger i dag 

enn hva som var vanlig i tidligere tider, 

takket være bedre ernæring, et mindre 

slitsomt liv og bedre helsetjenester. Folk 

er friskere, og det er grunn til å håpe at 

den utviklingen fortsetter. Mye vil imidlertid 

avhenge av oss selv, om vi som seniorer 

velger å leve et liv som gjør at vi forblir 

friske, lenger. Både hjerne og kropp må 

vedlikeholdes for å fungere ordentlig. Hvis 

vi gir opp, og setter oss til rette i sofaen, 

starter nedbrytningen med en gang. 

Ny kunnskap om den aldrende hjernen gir 

grunn til optimisme. Mens man tidligere 

trodde at nye hjerneceller bare dannes i 

barn, og at alle slag mot hodet og de alt 

Seniorsaken har nå innledet en kampanje 

i samarbeid med treningskjeden SATS der 

målet er å få fl est mulig av våre medlemmer 

til å starte aktiv trening. 

““ 

for mange glass med vin førte til tap av 

intelligens, har man nå bevist at intellektuell 

stimulans vil føre til at nye neuroner 

også dannes hos voksne. Den gode 

nyheten er at jo mer du bruker hjernen, 

desto bedre. Hjernen blir ikke slitt ut ved 

bruk, tvert imot trives hjernen ved at du 

bruker og trimmer den. Derfor må vi aldri 

slutte å søke ny kunnskap og være aktive 

medlemmer av samfunnet. 

Hjerne og kropp må fungere. Svikter 

kroppen, svekkes hjernen og omvendt. 

God fysisk form beskytter deg mot sykdom 

og bidrar til at du raskere kommer 

deg om du blir syk. Du blir mer selvhjulpen, 

blir i stand til å reise og oppleve mer, 

fortsette et kjærlighetsliv lenger, kan ta 

deg bedre av barnebarna og klare deg 

lenger hjemme. Du vil også kunne gjøre 

en større innsats som har betydning for 

andre. Vi er ikke oss selv nok. Trenger du 

fl ere argumenter til å komme deg opp av 

sofaen? 

Seniorsaken har nå innledet en kampanje 

i samarbeid med treningskjeden SATS 

der målet er å få fl est mulig av våre medlemmer 

til å starte aktiv trening. Vår første 

hederssenior og medstifter av foreningen, 

Rolv Wesenlund (72), går foran med et 

godt eksempel. Høy alder er ingen unnskyldning. 

Forsøk har vist at 90-åringer 

har stort utbytte av trening, selv om de 

aldri før har vært fysisk aktive. Vi vet at 

allerede at ved 65-årsalderen viser de 

bærende ledd i kne og hofte i ca 70 prosent 

av befolkningen tegn på slitasjeforandringer 

som før eller senere vil utvikle 

seg til slitasjegikt. Vi vet også at den som 

ikke er fysisk aktiv ved 70-80 år, etter 

hvert vil få vanskeligheter med å reise seg 

fra en sofa og å komme seg ut av sengen 

ved egen hjelp. Dagliglivet vil bli stadig 

mer komplisert, et par middelstunge bæreposer 

fra butikken vil bli i tyngste laget. 

Vi vet også at en utrent 70-åring har så 

dårlig balanse og koordineringsevne, at 

han eller hun i gitte situasjoner er farlig for 

seg selv og andre. 

Den gode nyheten er at dette ikke er en 

uunngåelig skjebne. Over hele verden 

forskes det på hva den enkelte senior selv 

kan gjøre for å bremse aldringsprosessen, 

unngå sykdom og leve et bedre liv til 

tross for sykdom. En felles konklusjon er 

at alle kan trene. Ved relativt beskjeden 

innsats kan du legge grunnlaget for et aktivt 

og bedre liv som senior. Derfor denne 

dobbelte utfordringen: Bli aktiv nå, meld 

deg gjerne til tjeneste for Seniorsaken og 

kom for all del i gang med fysisk trening! 

Harry Martin Svabø 

Styreleder

Hvor skal seniorene bo? 

side 48 

Med Rolv på S.A.T.S side 42 

Senior magasinet for Seniorsaken 

Ansvarlig redaktør: Dag Bredal • Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning 

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Audhild Freberg 

Iversen • Medlemsservice: tlf: 22 36 43 00 • Magasinansvarlig: Lokomotiv 

Media AS • Annonseansvarlig: Kathrine Kristiansen, Lokomotiv Media AS, 

992 35 020, kathrine@lokomotiv.no • Design og produksjon: Lokomotiv 

Media AS • Trykk: Gunnarshaug AS • Adresse: Seniorsaken, Bygdø allé 5, 

0201 Oslo • Tlf 22 36 43 00 • E-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no 

• Forsidefoto: Tore Henning Larsen. 

Neste nummer av Senior kommer ut i april 2009. 

Hun hjelper medsøstre i 

Gaza side 30 

Innhold 

2 Leder 

4 SOS Telefonen: Eidsvoll 

kommune krøp til korset 

6 Sykehjemsplasser legges ned 

over hele landet 

8 Løftebrudd fra Bergen Kirkelige 

Fellesråd 

24 Ei dame jeg setter pris på 

26 Mulighetenes alder 

28 Nå kan du utdanne deg til 

pensjonist 

29 Staten tok helsen 

30 -Mange sandkorn blir en fl ott 

strand 

32 Verv og vinn! 

38 Hvor skal seniorene bo? 

41 Ransbølgen rammer eldre 

42 Sammen tar vi SATS! 

43 Grip staven 

44 Generasjonscruise 

46 Costatrimmen 

47 Bli med Åse og Leif Arne på tur 

48 Nei til ”negativ effekt” 

49 Ikke la deg lure av fi nansselgere 

Faste spalter 

10 Nytt fra Seniorsaken 

16 Lokallag 

20 Leserbrev 

35 Gjennom en oldefars briller 

25 Huslegen 

50 Ordleken 

51 Medlemssider

Side 4 SOS-TELEFONEN 

SOS Telefonen: 

Eidsvoll kommune krøp til korset 

– 91-årig dame fi kk sykehjemsplass 

Etter en lang kamp mot Eidsvoll kommune, vant Seniorsaken frem til slutt. Vårt medlem, en 91-år 

gammel dame, fi kk sykehjemsplass på Eidsvoll fra 9. januar. For å oppnå dette, har foreningen 

måttet bruke store administrative ressurser og gjøre dype innhugg i Seniorsakens juridiske 

hjelpefond. Fondet er for øvrig for en stor del er fi nansiert gjennom utlodning av dåpskjoler, 

sydd av Seniorsakens Hederssenior Nanna Caspersen. 

Tekst: Dag Bredal 

Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad 

Saken startet våren 2008 da den gamle 

damen falt og pådro seg lårbensbrudd. 

Hun var i tre uker innlagt på Stensby 

sykehus. I forbindelse med utskrivningen 

ble det søkt om korttids sykehjemsplass. 

Søknaden ble avslått med den begrunnelse 

at Eidsvoll kommune ikke hadde 

ledige plasser. Avslaget ble av Seniorsaken 

klaget til kommunen som opprettholdt 

vedtaket om avslag. Seniorsaken 

klaget deretter på familiens vegne til 

Helsetilsynet i Oslo og Akershus. 

Helsetilsynet ga Seniorsaken fullt 

medhold i brev av 24. november 2008, 

samtidig som Eidsvoll kommunes 

avgjørelse om avslag på korttidsopphold i 

sykehjem ble opphevet og søker ble gitt 

medhold i kravet om korttidsopphold. 

Helsetilsynet vektla i avgjørelsen søkerens 

meget høye alder og behov for behandling. 

Den gamle damen er i meget stor 

grad avhengig av hjelp fra andre, inklusiv 

pårørende, for at hun kan anses for å ha 

et forsvarlig tilbud. Det legges også vekt 

på at søkers egen omsorgsevne lettere 

kan vurderes under et opphold på 

sykehjem. 

- Vi er glade for avgjørelsen som er en 

seier for vårt medlem og hennes pårørende, 

men også viktig for alle som har 

tenkt å bli gamle i dette landet, sier Tore 

Henning Larsen, daglig leder i Seniorsaken. 

En kommune kan ikke sette norsk 

lov til side med en enkel henvisning til 

dårlig økonomi. 

Mange får avslag 

82-årig mann sendes hjem fra sykehus 

– vil heller dø, sier han til sin datterdatter. 

Bestefar er enkemann, hjemmeboende 

med soverom og toalett i 2. etasje. Han 

lider av lungesykdom og trenger kontinuerlig 

tilførsel av oksygen. Bydelen tilbyr 

seng og dobøtte i 1. etasje og 2-3 timers 

hjemmetjeneste fra innsatsteamet. 

Datteren har kreft og kan ikke hjelpe. 

Barnebarnet har bedt Seniorsaken om 

hjelp. 

Meldingene om avslag er mange og 

kommer fra hele landet. Andre frister en 

tilværelse som kasteballer for kommuneadministrasjonen 

ved en lang rekke 

akuttplasseringer på sykehjem og 

påfølgende hjemsendelse. Mange 

henvendelser til kommunene er hjerteskjærende 

lesning:

”Jeg er en gammel dame på 93 år som 

har greid meg selv på et vis fram til nå. 

Mener nok nå at jeg er blitt for svak til å 

fungere skikkelig hjemme, selv med den 

hjelpen jeg pr. dags dato mottar. Jeg får 

vondt i brystet av å bruke rullatoren og 

blir da både skjelven og engstelig. Jeg er 

avhengig av å bruke hjelpemiddel for å 

kunne forfl ytte meg rundt i leiligheten. 

Denne ikke er tilrettelagt for rullestol og 

det er ofte vanskelig selv bare å bruke 

rullator fordi her er dørstokker og generelt 

altfor trangt. Skulle virkelig ønske at jeg 

kunne få leve resten av mitt liv i omgivelser 

hvor jeg kan føle meg trygg. Og jeg 

ønsker at jeg kan få slippe å gå på en 

mengde medisiner hver eneste dag for å 

ta bort angstanfallene. Disse medisinene 

gjør meg sløv og trøtt, noe som kan føre 

til svært uheldige konsekvenser for meg 

som er ei gammel dame som bor alene 

og som er veldig dårlig til beins.” 

At de pårørende engster seg er forståelig. 

Her er enda et innlegg fra et barnebarn: 

”Her har de høye herrer kjørt hele 

kommunen i grøfta, og så er det de 

eldste og svakeste som må svi. Hvordan i 

all verden kan (sosialsjefen) sitte og si at 

Noen gladmeldinger… 

De fl este saker krever stor 

innsats fra både de pårørende 

og Seniorsaken. Enkelte ganger 

går det imidlertid forbausende 

raskt, noe som vi velger å tolke 

slik at Seniorsaken har satt seg 

i respekt. 

Her er utdrag av noen brev fra fornøyde 

medlemmer: 

”Jeg ville bare informere om at korttidsoppholdet 

på Rødtvet sykehjem ble 

forlenget med 2 uker, for videre vurdering 

farmor kan klare seg sjøl? Hun kommer 

seg ikke ut av stolen hun sitter i uten 

hjelp, er blind på et øye, har bare 20 

prosent syn igjen på det andre og har 

deformerte fi ngre på begge hender pga. 

leddgikt. Og da er det jo en smal sak å 

gå og hente posten hver dag, og å ta seg 

en spasertur i korridoren på omsorgsboligen! 

Må man være halvdau for å få plass 

på sykeheimen? Jeg vil gjerne vite hva 

de mener med pleietrengende når ikke 

farmor er det. Hun har blitt innlagt på 

sykehuset fl ere ganger pga. uttørking, 

fordi hun ikke greier å få i seg nok væske 

uten hjelp. Hun klarer ikke å smøre mat 

selv, knapt nok få til å ete uten hjelp. 

Omsorgsboliger er laget for eldre som 

klarer seg sjøl, men det kan ikke farmor!” 

Flyttet ut av lagret for julepynt 

Kongsberg kommune plasserer ikke 

lenger sykehjemspasienter på et lager for 

julepynt. I år er de fl yttet ut på gangen. 

Flere har fått ”fast plass” bak skjermbrettene. 

Mange vil huske skandalen julen 2007 da 

Seniorsaken presenterte nyheten om 

89-åringen som måtte friste tilværelsen 

av omsorgsnivå. Når det gjelder søknaden 

om langtidsopphold i sykehjem vil 

den bli tatt opp i bydelens inntaksteam 

når det foreligger dokumentasjon nok på 

søkers funksjonsnivå. Ja det var gode 

nyheter, som vi ene og alene kan takke 

Seniorsaken for.” 

”Jeg vil bare fortelle om et tilfelle der en 

eldre dame på 94 år, der familien i fl ere 

år har prøvd å få henne på sykehjem 

uten resultat. I sin fortvilelse spurte 

familien om naboen, som er medlem 

av Seniorsaken, kunne ta saken opp i 

lokallaget til diskusjon onsdag. Samme 

kveld tirsdag 6. januar skriver datteren til 

på et lager for julepynt på Kongsberg. 

Senere viste det seg at pleietrengende 

eldre på Kongsberg også ble plassert i 

på treningsrom i dagligstuen og på 

gangen. Indignasjonen som fulgte 

avsløringene bidro til etableringen av 

Seniorsaken Kongsberg. 

Mangelen på sykehjemsplasser i Kongsberg 

kommune er fortsatt prekær. I 

stedet for fl ere, har Kongsberg kommune 

fått færre sykehjemsplasser. Det betyr at 

også denne julen måtte mange av 

sykehjemsbeboerne i Kongsberg 

kommune feire julen på gangen. Det 

verste av alt er at de er blant de heldige. 

De mange som får avslag på sykehjemsplass 

må tilbringe julen hjemme i 

angst og fornedrelse. 

- Ta kontakt med oss hvis du har fått 

avslag på sykehjemsplass, oppfordrer 

Kari Myhre, leder av Seniorsaken 

Kongsberg. Kommunen har sluttet å 

oppgi hvor mange som står på ventelisten, 

vi vil nå selv lage en liste som viser 

den reelle mangelen. 

hjemmetjenesten om at de ville ta saken 

opp med Seniorsaken. Neste morgen får 

hun beskjed om at saken skal opp på et 

møte samme dag og 8. januar fi kk hun en 

telefon fra kommunen med beskjed om 

at moren får plass på sykehjem 13. jan. 

Jeg tror ikke dette er tilfeldig, men kan jo 

ikke bevise det.” 

”Hun bare sa til Moss kommune at nå 

var hun såpass utslitt og fortvilet over sin 

mors situasjon at hun ville la Seniorsaken 

ta saken. Dermed var alle problemer løst. 

Moren fi kk plass ”på dagen”. 

SOS-TELEFONEN Side 5

Side 6 SYKEHJEMSPLASSER LEGGES NED 


Foto: Eidsvoll Ullensaker Blad 

Kommuner over hele landet, ansporet av 

det offentlige konsulentfi rmaet RO-sentret, 

går inn for å gi hjemmesykepleien en 

større plass i eldreomsorg, samt heve 

terskelen for når man mottar assistanse. 

Dette kalles hjemmetjenesteorientering. 

Sykehjemmene skal rendyrkes til korttids- 

og rehabiliteringsplasser, og tidligere 

sykehjemsplasser erstattes av omsorgsboliger 

og bofellesskap. 

Seniorsaken tror vi som samfunn er inne 

på en farlig vei fordi man ender opp med 

langt skrøpeligere beboere i omsorgsboligene 

enn man hadde regnet med. Vi 

registrerer også at Sverige har nesten det 

dobbelte antall sykehjemsplasser i 

forhold til befolkningens størrelse. 

Negativ brukerideologi 

Vi står overfor et spørsmål om ”brukerideologi”. 

De politiske myndighetene 

treffer ikke åpent vedtak om nedbygging, 

men lager hele tiden trangere rammer og 

overlater til fagetatene å rasjonere. 

Sparepolitikken blir dermed et område for 

faglige vurderinger og administrative 

hensyn. Seniorsaken mener at det blir 

feil. Kommunenes faglig ansvarlige skal 

arbeide med utgangspunkt i kvalitetsforskriften 

og den enkeltes behov. Vi mener 

at det ikke skal være fagfolkenes 

oppgave å rasjonere. Det må være en 

oppgave som skal overlates politikerne. 

Bare på den måten kan man avdekke det 

reelle behovet for omsorgstjenester og 

stimulere til en åpen politisk debatt om 

hva samfunnet har råd til. I dagens 

virkelighet forsøker man å kamufl ere 

behovet. 

Beboernes rettigheter 

Helse og omsorgsdepartementet har gitt 

retningslinjer for kommunenes adgang til 

å endre tjenestetilbudet fra sykehjem til 

omsorgsboliger i brev av 18. Juli 2007. 

Sivilombudsmannen har gitt en tilsvarende 

uttalelse i brev av 6. mars 2008. 

Begge er enige om at en endring i 

tilbudet fra sykehjem hjemlet i kommunehelsetjenesteloven 

til omsorgsbolig med 

alminnelig husleieordning, må likestilles 

med utskrivning fra sykehjem. Spørsmålet 

om når en sykehjemsbeboer kan tas 

ut av sykehjem, er regulert i sykehjemsforskriften 

§ 4-11, der det heter: 

”En beboer kan fl ytte ut når vedkommende 

selv ønsker det. For beboer som 

er senil dement eller som av annen grunn 

ikke kan ivareta sine egne interesser, må 

ønsket utfl ytting besluttes i samråd med 

eventuelle pårørende. Beboer som er 

inntatt for rehabilitering/avlasting skal 

normalt skrives ut til fastsatt tid. Utfl ytting 

mot beboerens ønske kan bare fi nne sted 

når faglige grunner taler for det og det er 

Feiring sykehjem som Eidsvoll kommune vil legge ned. 

Sykehjemsplasser legges 

ned over hele landet 

Seniorsaken advarer mot den nedbyggingen av sykehjemskapasiteten i Norge som pågår. Stat og 

kommuner bygger i det skjulte ned offentlig omsorg, samtidig som det snakkes om opprustning. 

Realiteten er at fremtidens eldreomsorg i høy grad vil være basert på den enkeltes egenomsorg, 

aktive pårørende og frivillige organisasjoners innsats. 

ordnet med annet opphold. 

Sivilombudsmannen gir i sitt brev 

følgende kommentarer til bestemmelsen: 

”Når en beboer har fått permanent plass i 

boform, kan vedkommende få beholde 

plassen med mindre sterke faglige 

grunner taler for utskrivning. Eksempel på 

slike sterke faglige grunner kan være: 

- Beboer er blitt så frisk at vedkommende 

ikke lenger trenger døgnkontinuerlig pleie 

og omsorg. 

- Beboer er blitt feilplassert og kan gis 

mer egnet behandling et annet sted, f. 

eks. på psykiatrisk institusjon. 

- Beboer er så umotivert for oppholdet i 

boformen at vedkommende skaper 

problemer for andre beboere og for den 

daglige drift.” 

Dårlig økonomi i kommunen er ikke et 

alternativ. I tillegg er det viktig å ha 

følgende forhold i mente: 

Hvis en avhjemling av sykehjemsplasser 

berører boende tjenestemottakere må 

det foretas en omgjøring av alle enkeltvedtak, 

slik at hjemlingen blir i tråd med 

hjemmelsgrunnlaget for tjenesten. 

(Sykehjemsplass er for eksempel hjemlet 

i kommunehelsetjenesteloven, mens 

tjenester i en omsorgsbolig både kan 

hjemles i kommunehelsetjenesteloven for

helsetjenesten og/eller i sosialtjenesteloven 

for praktisk bistand). Når en kommune 

skal endre enkeltvedtak må reglene 

i forvaltningsloven følges. Reglene i 

pasientrettighetsloven forutsetter ”nær 

samhandling” med tjenestemottakeren 

og evt. deres pårørende. Husk også at 

det må gjøres endringsvedtak hvis det 

pålegges brukerbetaling. Alle disse 

omgjøringsvedtakene kan påklages av 

tjenestemottakeren i tråd med de 

generelle klagereglene. Det foreligger ikke 

adgang til å gjøre et fellesvedtak/ 

fellesvurdering som omfatter alle/fl ere 

tjenestemottakerne. En konkret individuell 

vurdering er nødvendig i hvert tilfelle. I 

klartekst betyr dette at aktive brukere/ 

pårørende, kan gjøre avhjemling umulig. 

Full seier over Hitra kommune – tvangsmessig 

utskrivning fra sykehjem er ulovlig 

Seniorsaken har fått fullt medhold av Helsetilsynet i Sør-Trøndelag på vår klage på utskrivning av 

ett av våre medlemmer fra Hitra helsetun. Tvangsmessig utskrivning fra tildelt langtidsplass på 

sykehjem og overføring til bofellesskap/omsorgsbolig er med bekreftet ulovlig, et vedtak som vil få 

store konsekvenser for andre norske kommuner som forsøker seg på avhjemling av sine sykehjem. 

Den politikken har nå fått en effektiv stopper. Mer i neste nummer. Se hjemmesiden: www.seniorsaken.no. 

Hol opprettholder sykehjemsplassene 

Striden i Hol kommune i Hallingdal dreide 

seg om nedbygging av sykehjemsplasser 

til fordel for omsorgsboliger. I utgangspunktet 

ønsket man etter forslag fra 

RO-sentret å legge ned 35 plasser og 

erstatte dem med omsorgsboliger. 

Eldrerådet i Hol, to tidligere ordførere og 

mange aktivister, mange med tilknytning 

Mindre omsorg 

på Eidsvoll 

RO-sentret har også utarbeidet en rapport om fremtidens 

eldreomsorg på Eidsvoll. Her foreslås det at pleie- og 

omsorgstjenesten utvikles i retning av ytterligere hjemmetjenesteorientering 

og at sykehjemmene rendyrkes som 

korttids og behandlingsplasser. Eldres evne til å mestre 

oppgaver selv, vektlegges. 

Demenspasientene vurderes plassert i et bofellesskap ved 

Pålsejordet, og tjenesten skal defi neres som hjemmetjenester. 

Vedtaket om nedlegging av Feiring skal iverksettes 

som planlagt. 

Kommunen oppfordres til å gjøre tydelige vedtak som 

klargjør overfor innbyggerne hva de kan forvente. Dette 

betyr blant annet å tydeliggjøre hvor grensene for kommunens 

ansvar går, og hva kommunen forventer skal være 

enkeltinnbyggernes og lokalsamfunnets ansvar. På 

Eidsvoll er det med andre ord all grunn til å holde seg i 

god form og å melde seg inn i Seniorsaken. 

til Seniorsaken, engasjerte seg i problemstillingen. 

Resultatet ved behandlingen 

i kommunestyret ble at sykehjemsplassene 

er reddet. 

Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre, 

Kristelig Folkeparti og en representant for 

Sosialistisk Venstreparti gikk imot deler 

av RO-rapporten og vedtok at kommunen 

skulle opprettholde begge sykehjemmene 

og at det i fremtiden skal være like 

mange sykehjemsplasser som før. Begge 

legesentrene skulle opprettholdes og 

fl ere av de øvrige forslagene i planen skal 

bli vurdert på nytt av kommunestyret. 

Seniorsaken gratulerer. 

Gjøvik kommune 

legger ned 

I Gjøvik kommune var det i august 2008 55 mennesker 

som søkte om sykehjemsplass, 5 plasser ble innvilget, 

samtidig står 4 sykehjemsplasser tomme for å spare 

penger. Om dette ikke er vondt nok, er det vedtatt å 

rive en sykehjemsavdeling med 18 plasser uten å 

erstatte en eneste en. Igjen ser vi sporene etter 

RO-senteret, som har utredet sparemulighetene for 

Gjøvik kommune. 

- I fremtiden skal Gjøvik kommune erstatte sykehjemsplassene 

med omsorgsboliger og gi så lite 

hjemmetjenester som mulig, alt for å spare penger. Det 

er klart at syke mennesker må ha sykehjem, det er vel 

derfor det kalles syke-hjem, heter det i en uttalelse fra 

Seniorsaken Gjøvik. Nå må vi stå sammen for å bedre 

eldreomsorgen i det ”rike” Norge - Rik på penger men 

fattig på omsorg 

SYKEHJEMSPLASSER LEGGES NED Side 7

Side 8 LØFTEBRUDD 

Løftebrudd fra 

Bergen Kirkelige Fellesråd 

Bergen Kirkelige Fellsråd avslo anken fra domkantor Magnar Mangersnes på et møte 

18. desember, uten at saken var vurdert på nytt. – Løftebrudd, kommenterer Seniorsaken. 


Foto: Tore Henning Larsen 

Kirkevergen i Bergen ved Ann Kristin 

Langeland inngikk i møte 13. oktober en 

avtale med domkantor Magnar Mangersnes 

og hans advokat Michael Tetzschner, 

om å se på saken med friske øyne. 

Advokat Tetzschner og Seniorsaken 

oppfattet dette slik at domkantor 

Mangersnes ønske om å få fortsette i sin 

stilling utover den alminnelige aldersgrensen 

på 70 år, ville bli behandlet på nytt. 

Etter vanlig fortolkning frasa Kirkevergen 

seg med denne avtalen retten til å 

avslutte arbeidsforholdet ensidig, inntil 

saken på nytt var behandlet på fritt 

grunnlag. Rettslig sett innebærer dette at 

arbeidsforholdet skulle ha bestått inntil 

det eventuelt blir bragt til opphør etter en 

fornyet behandling. I stedet ble domkantor 

Mangersnes utsatt for en serie 

provokasjoner og ydmykelser fra sin 

kirkelige arbeidsgiver som toppet seg da 

anken ble avslått uten noen fornyet 

behandling. 

– Vi er meget skuffet, sier Tryggve 

Giertsen, leder av Seniorsaken Bergen. Vi 

hadde i det lengste trodd at Bergen 

Kirkelige Fellesråd ville benyttet sjansen til 

å sikre bergenserne høyverdig europeisk 

kirkemusikk i ytterligere to år. De benyttet 

den ikke, samtidig som de bekrefter en 

holdning som bare kan forstås som 

aldersdiskriminering. Vi fi nner det 

dessuten forstemmende at Bergen 

”Kirken har i denne 

saken igjen bekreftet 

at den velger å opptre 

som en bakstreversk 

organisasjon. ” 

Kirkelige Fellesråd valgte å innlede julen 

med å avvise en mann som har tjent dem 

godt i tre tiår. Det er som man lurer på 

om forsamlingen fortsatt tar julebudskapet 

på alvor. 

Et prinsippspørsmål 

Seniorsaken har gjennom mer enn et 

halvt år støttet Magnar Mangersnes i 

hans kamp for å få fortsette i sin stilling 

som domkantor i Bergen i ytterligere to år 

utover alminnelig pensjonsalder på 70 år. 

Kirkevergen i Bergen hevdet opprinnelig 

Vi fi nner det forstemmende at Bergen 

Kirkelige Fellesråd valgte å innlede julen 

med å avvise en mann som har tjent 

dem godt i tre tiår, sier Tryggve Giertsen, 

leder av Seniorsaken Bergen. Det er som 

man lurer på om forsamlingen fortsatt tar 

julebudskapet på alvor. 

at 70 årsgrensen var obligatorisk. 

Seniorsaken har bidratt til å oppklare 

denne misforståelsen. Norsk lov stiller i 

realitetene partene fritt til å avtale når den 

enkelte skal gå av med pensjon. Aldersgrensen 

på 70 år er under revisjon og blir 

antagelig opphevet – forhåpentlig i 2009. 

Kirken har i denne saken igjen bekreftet 

at den velger å opptre som en bakstreversk 

organisasjon. 

Seniorsakens posisjon er at så lenge en 

person gjør jobben sin på en utmerket 

måte, skal ikke alder være oppsigelsesgrunn. 

Kulturfi endtlig 

Bergen Kirkelige Fellesråd bekreftet i 

begynnelsen av januar at ikke bare 

Magnar Mangersnes er uønsket i Kirken, 

det er også Oratoriekoret med 120 

medlemmer, som han leder. Mandag og 

tirsdag har vært faste øvingsdager siden 

1971. Oratoriekoret har bidratt til at 

kirkemusikken i Bergen har holdt et 

internasjonalt høyt nivå. Det er nå stengt 

ute fra Kirken. Koret har for øvrig en 

avtale med Festspillene om avslutningskonserten 

i år, men står nå uten et sted å 

øve. Kirkemusikken i Bjørgvin bispedømme 

har lidd enda et stort nederlag.

Invester i din og familiens helse med 

”Detox Ion Fot Spa” apparatet. 

Den rebalanserer, avgifter, renser kroppen og 

gir deg overskudd og energi. 

Fra våre terapeuter og kunder har vi fått mange gode tilbakemeldinger og resultater ved bl.a.: 

Allergi - ADHD - Dårlig blodsirkulasjon - Hudproblemer - Eksem - Fibromyalgi - Hodepine - 

Migrene - Hevelser - Ødem - ME - Kalde hender og føtter - Psoriasis - Tretthet - 

Utbrenthet - Tungmetall forgiftning - Spenninger - Stivhet - Kramper - Åreknuter - Energi. 

Familietilbud: kr 4.900,inkl.mva. 

og frakt. 

CE-godkjent 

Inneholder: Enkelt fotkar, ion-kolbe (forbruksvare), 

varmebelte, 30 stk plastinnlegg, bruksanvisning og 

metallkoffert for oppbevaring av apparatet. 

(Ønskes fotkar som er avbildet under, vil det bli et tillegg i prisen på kr. 250,-) 

Før behandling Etter 15 min Etter 30 min 

Dette er en ny fantastisk og revolusjonerende rensemetode for å fjerne oppsamling av 

avfallsstoffer fra vår kropp. Produktet passer for alle kvinner, menn og barn over 8 år. 

www.helsesidene.no 

Tlf: 62 81 50 30 

Post: helsesidene@online.no 

Livsstilsprodukter AS 

Engensgate 1 

2208 Kongsvinger 

I TRYGGE HENDER 

- EN GAVE FOR LIVET 

Gjennom en 

testamentarisk 

gave til 

Leger Uten Grenser 

kan du redde liv 

og lindre nød. 

Ønsker du mer 

informasjon ta 

kontakt med Kari 

Margrete Hansen 

på tlf. 23 3l 66 l2 

Leger Uten Grenser, PB 88l3 Youngstorget, 0028 Oslo 

e-post: kari.hansen@legerutengrenser.no 

Skriv gyldig testament 

- uten dyr advokathjelp 

Ja, send meg DIN EGEN ADVOKAT 

..... Testament á kr. 248,- 

..... Samboeravtale á kr. 248,- 

..... Ektepakt á kr. 248,- 

..... Sep. og skilsmisse á kr. 248,- 

Faktura følger pakken. 

Navn: ................................................ 

Adr: ................................................... 

Postst: ................................................ 

Har du ønsker om fordeling av ditt bo 

bør du skrive testament. Her får du 

veiledning og nødvendige formularer, 

samt en oversikt over lover som regulerer 

arvefall. Serien omfatter også: Samboeravtale, 

ektepakt, separasjon og skilsmisse. 

Mappen fås også i bokhandel. 

Komplett mappe: 248,- 

Tel: 22 46 24 96 

Fax: 22 69 59 50 

bestilling@pandora-forlag.no 

www.pandora-forlag.no✃ 

www.emas.no Foto: Mikkel Dalum/Leger Uten Grenser 

PANDORA 

FORLAG AS 

Svarsending 0214 

0090 OSLO 

Side 9

Side 10 NYTT FRA SENIORSAKEN 

2008 - et 

godt år for 

Seniorsaken 

2008 har vært et godt år for Seniorsaken. SOS-telefonen har bidratt til at Seniorsaken har fått 

betydelig oppmerksomhet i media over hele landet. Telefonverving har gitt oss et stort antall nye 

medlemmer. Vi har fått et betydelig antall nye lokallag som viser stor aktivitet og har bidratt med 

positive ideer og innspill. Seniorsaken har dessuten fått nye kontorer i Bygdø allé 5 med direkte 

adgang fra gaten. Vi er nå direkte eksponert i bybildet. 

Seniorsaken har ved årsskiftet ca 23 500 

medlemmer. Medlemsverving hadde i 

2008 høyeste prioritet, og er helt 

nødvendig for videreutviklingen av 

foreningen. Til tross for mange søknader, 

mottar Seniorsaken ikke noen offentlig 

støtte. 

Seniorsakens SOS-telefon 

Etableringen av vår SOS-telefon 26. 

november 2007, har fylt et stort behov. 

Her kan man ringe 24 timer i døgnet og 

rapportere omsorgssvikt eller andre 

problemer knyttet til aldersdiskriminering. 

Telefonen er bemannet i kontortiden, for 

øvrig kan du tale inn navn og telefonnummer. 

Vi har mottatt fl ere hundre henvendelser 

i 2008. I en lang rekke saker har 

Seniorsakens innsats vært til avgjørende 

betydning for våre medlemmer. 

I ett særlig grovt tilfelle av omsorgssvikt 

har vi måttet politianmelde en kommune. 

I andre tilfeller har det holdt med en 

trussel. Sekretariatet har utviklet en plan 

for kartlegging av omsorgssituasjonen i 

kommunene. 

Seniorsaken har engasjert seg overfor 

politikerne i fl ere kommuner der man har 

nedlagt eller planlegger å nedlegge 

sykehjem. Dette gjelder Hitra kommune, 

Hol kommune, Sula kommune, Eidsvoll 

kommune, Hattfjelldal kommune, 

Ballangen kommune osv. Seniorsaken 

har avslørt at det statlige konsulentselskapet 

RO i sitt arbeid i norske kommuner 

arbeider ut fra et konsept for minimum 

omsorg og færrest mulig 

sykehjemsplasser. 

Torbjørg Betten og Aage Thor Hestnes 

Seniorsaken har også engasjert seg 

sterkt i kampen for å få fjernet aldersgrenser 

for yrkesdeltagelse. En høyt 

profi lert sak har vært arbeidet for at 

domkantor Magnar Mangersnes i Bergen 

skal få fortsatte etter fylte 70 år. Dette er 

imidlertid kun en av mange saker. 

Seniorsaken reagerer svært negativt på 

at politikernes retoriske ønsker om at 

seniorer skal få anledning til å stå i jobb 

så lenge de fyller kravene, ikke følges opp 

i praksis. Vi har konfrontert de politiske 

partier med våre standpunkter, og 

forventer at vårt mål om en avskaffelse av 

aldersgrenser oppnås i 2009. 

Medlemsservice 

Advokat Audhild Freberg Iversen gir råd 

over telefon hver onsdag, der den første 

halvtimens konsultasjon er gratis. Hennes 

spesialitet er familie, arv og skifte. 

Seniorsaken har etablert en egen 

rådgivningstjeneste som eget økonomisk 

område. Ett av formålene med tjenesten 

er å arrangere forberedelseskurs til 

pensjonsalder for mindre virkesomheter, 

foreninger og organisasjoner. 

Vi er i ferd med å bygge opp et krisefond 

som skal brukes til ekstern juridisk hjelp 

for våre medlemmer når situasjonen 

krever det. Fondet har allerede blitt brukt 

i en del saker. 

Godt Liv-prosjektet ble lansert som ett av 

våre mest ambisiøse tiltak. Dessverre 

kom det ikke ut av prosjektfasen fordi vi 

ikke lykkes i å få fi nansiering. I stedet har 

vi utviklet prosjektet til å bli en medlems- 

håndbok, kalt Seniorhåndboka 2009. 

Blant temaene i håndboken er eldre og 

helse, rettigheter overfor det offentlige 

omsorgsapparatet, juss, økonomi og 

planlegging av seniortilværelsen. Håndboken 

blir trykket med støtte fra Pfi zer. 

Utsalgspris er kroner 100,-. 

Samarbeidet med SATS innebærer en 

bedriftsavtale som gjør det mulig for våre 

medlemmer å benytte SATS treningssentre 

til en særdeles gunstig pris. Vi har 

dessuten inngått en ny avtale om felles 

promovering i 2009. 

Samarbeidet med Selvaag Gruppen om 

utvikling av boliger for seniorer fortsetter. 

Selvaag tilbyr blant annet 10 prosent på 

opphold for våre medlemmer i sine 

Selvaag Pluss leiligheter på Solkysten i 

Spania. 

Flere medlemmer av Seniorsaken er 

rekruttert til frivillig arbeid i India og 

Guatemala gjennom vårt samarbeid med 

Atlantis. 

Informasjon og samfunnskontakt 

Ikke minst takket være SOS-telefonen har 

vi lykkes med informasjonsarbeidet i 

2008. Seniorsaken har initiert innslag, 

reportasjer og artikler i alle medier fra 

fjernsyn, radio og lokalpresse. Daglig 

leder, informasjonssjef og styreleder har 

sluppet til i en lang rekke medier med 

intervjuer og kommentarer og har 

dessuten deltatt i mange debatter. Vi har 

også deltatt på fl ere møter med presentasjoner 

og foredrag. Seniorsaken har nå

Seniorsaken har et lite, men effektivt 

sekretariat bestående av Tore Henning 

Larsen (kst. daglig leder), Dag Bredal 

(informasjonssjef og redaktør), advokat 

Audhild Freberg Iversen og Anna Svabø 

(ansvarlig for kontakten med lokallagene). 

Vår regnskapsfører er Martha Aamodt, 

som er tilstede en dag hver uke. I tillegg 

har vi rekruttert fl ere entusiastiske frivillige 

som jobber gratis ved kontoret og gjør en 

utmerket innsats. Det er Torbjørg Betten, 

Liv-Else Lundervold, Aage Thor Hestnes. 

etablert seg som en naturlig og autoritativ 

kilde for informasjon og kommentarer. 

Vårt elektroniske nyhetsbrev sendes ut til 

våre medlemmer som ønsker det som 

e-post hver måned. Her blir du holdt 

løpende oppdatert om vårt arbeid. 

Tjenesten er gratis og inkludert i medlemskapet. 

Hjemmesiden holdes jevnlig oppdatert. 

Det er truffet tiltak for å gjøre siden mest 

mulig attraktiv. Hjemmesiden har adresse 

www.seniorsaken.no. 

Vi bestreber oss på å utvikle Seniormagasinet 

og gjøre det stadig bedre og mer 

aktuelt. Senior kommer ut seks ganger i 

året. 

Seniorsaken driver et utstrakt kontaktarbeid 

overfor de politiske partier, regjeringen 

og departementene. Vi er høringsinstans 

i alle saker som angår seniorer. 

Gjennom dette arbeidet har vi satt våre 

saker på dagsordenen og sørget for at 

våre argumenter er blitt kjent. Seniorsaken 

har blant annet engasjert seg i 

spørsmålet om pensjonsreformen, 

underregulering av pensjoner, innføring 

av kildeskatt og bostøtte. 

Martha Aamodt Anna Svabø 

Seniorsaken har fi re ressursgrupper som 

støtter opp om arbeidet med sin fagkompetanse. 

Disse dekker 1. Helse & 

omsorg. 2. Juss & økonomi. 3. Informasjon 

& samfunnskontakt. 4. Arbeid & 

yrkesdiskriminering. I ressursgruppene er 

det eksperter på det enkelte fagområdet 

som bistår sekretariatet, styret og 

medlemmene etter behov. 

Arrangementer 

Seniorsaken gjennomførte folkemøter om 

syn i samarbeid med Novartis i Bodø, 

Gjøvik, Stavanger og Fredrikstad. 

Seniorsaken spilte som vanlig en ledende 

roller under Eldredagen i Oslo Rådhus 1. 

oktober. Vidar Lønn-Arnesen fra Seniorsaken 

var årets konferansier. Vi har også 

valgt denne dagen og anledningen til å 

kåre og hedre årets Hederssenior. For 

2008 var det Jacob Skarstein. 

Seniorsaken gjennomførte seniorcruise til 

Kiel. Disse cruisene har en passe 

blanding av faglig innhold, underholdning 

og sosialt samvær, og har blitt populære 

blant medlemmene. For Seniorsaken er 

de en fi n måte å ryste medlemmene 

sammen på og skape lagånd. 

Seniorsaken har samarbeidet med Norli 

Seniorsakens medlemshåndbok 2009 i salg nå! 

Seniorhåndboka 2009 foreligger nå! Det dreier seg om en håndbok deg som vil 

planlegge ditt liv som senior. Boken har kapitler om aldersdiskriminering, seniorenes 

velferdsrettigheter, positiv aldring, helse og mestring av sykdommer. Planlegging 

av seniortilværelsen står sentralt: inkludert juridisk planlegging, boligplanlegging og 

sosial planlegging. Et eget kapittel handler om hvordan du skal leve ”det gode livet” 

som senior. Boken er full av nyttige sjekklister og råd. Boken får 134 sider og koster 

kroner 100,-. 

Du kan bestille kjøpe boken hos Seniorsaken i vår butikk i Bygdø allé 5, 0201 Oslo. 

Bestilling på telefon 22 36 43 00 eller E-post: info@seniorsaken.no. Ved forsendelse 

kommer porto på 25,- kr i tillegg. 

bokhandel i Oslo om kulturkvelder i den 

nye Cafénorli, bokhandlerkjedens nye 

superbokhandel på Tjuvholmen utenfor 

Aker Brygge. 

De mange aktivitetene og engasjementet 

vi har vist i lokale saker rundt om i landet, 

har resultert i dannelsen av fl ere nye 

lokallag av Seniorsaken i 2008. Vi har nå 

lokallag i Bergen, Gjøvik, Land og Toten, 

Kongsberg, Kristiansand, Skjetten, 

Stavanger, Vestre Aker, Ålesund og 

Fredrikstad. Det er dannet interimstyrer i 

Drammen, Sarpsborg, Øvre Romerike, 

Groruddalen, Eidsvoll og Hol (Hallingdal). 

Aktiviteten i lokallagene har mange steder 

vært imponerende. Bergen har gjennomført 

et omfattende reiseprogram og har 

dessuten avholdt fl ere kulturaftener. 

Kristiansand har gjennomført konferanser, 

medlemsmøter, ”kompemøter” og 

messe. Stavanger har gjennomført fl ere 

møter og engasjert seg i fl ere lokale 

saker. Interimstyret i Fredrikstad viser 

lovende takter med egne ressursgrupper 

og deltagelse i ulike aksjoner. Nesten 

samtlige lag har vært engasjert i forbindelse 

med SOS-telefonen. Det gjelder 

både Kongsberg, Ullensaker, Sarpsborg, 

Bergen, Stavanger, Vestre Aker. 

Boka får du 

kjøpt her! 

Seniorhåndboka 

2009 

Liv-Else Lundervold 

Kun 

100,– 

NYTT FRA SENIORSAKEN Side 11


Viktige oppgaver i 2009 

Medlemsverving har fortsatt høyeste prioritet. Arbeidet med SOS-telefonen skal styrkes. Det 

samme gjelder vår juridiske medlemsservice. Sekretariatet vil fortsette arbeidet med å etablere 

fl ere lokallag og bidra til å styrke og støtte eksisterende lag. Det tas sikte på å etablere 10 nye 

lag i 2009. Landsmøtet vil bli gjennomført som vanlig ultimo mai 

De mange henvendelsene og alvoret i 

situasjonen for mange eldre pleietrengende, 

gjør at vårt arbeid med SOStelefonen 

må styrkes. Ettersom vi ikke 

mottar offentlige midler, bør vi forsøke å 

få sponsormidler. I tillegg må vi forsøke å 

rekruttere fl ere frivillige mannskaper. 

Lokalforeningene vil måtte involveres 

tettere i arbeidet. 

De mange henvendelsene og alvoret i 

situasjonen for mange eldre pleietrengende, 

gjør at vårt arbeid med SOStelefonen 

må styrkes. Ettersom vi ikke 

mottar offentlige midler, bør vi forsøke å 

få sponsormidler. I tillegg må vi forsøke å 

rekruttere fl ere frivillige mannskaper. 

Lokalforeningene vil måtte involveres 

tettere i arbeidet. 

Stor pågang gjør at vår juridiske rådgivning 

bør videreutvikles. Det er ønskelig å 

engasjere fl ere advokater til å holde kurs 

og seminarer for næringsliv og foreninger 

i tillegg til rådgivning og uttalelser. 

Seniorsakens juridiske krisefond må 

markedsføres bedre, blant annet med 

sikte på å skaffe donasjoner eller 

sponsormidler. 

Flere medlemmer - fi ne vervepremier 

Seniorsaken har behov for å verve fl ere 

medlemmer hvis vi skal oppnå våre mål. 

Vi vil prøve å få til telefonverving med 

frivillige mannskaper. Vi må legge 

forholdene til rette for at lokallagene 

styrker innsatsen på dette området. Et 

nytt belønningssystem, der en betydelig 

del av medlemskontingenten første året 

tilfaller lokallaget, bør kunne bidra til å øke 

entusiasmen lokalt. Vi har etablert et nytt 

verv og vinn-konsept med fl ottere 

vervepremier for å anspore individuelle 

medlemmer til å verve venner og kjente. 

Bladet Senior vil bringe lister over de 

beste ververne både individuelt og blant 

lokallagene. 

Informasjon- og samfunnskontakt 

Informasjonsarbeidet må intensiveres. 

Vårt elektroniske nyhetsbrev som sendes 

ut til våre medlemmer, må bli bedre kjent 

og få fl ere mottagere. Hjemmesiden må 

utvikles videre. Det er truffet tiltak for å 

gjøre siden mest mulig attraktiv. Det er 

bl.a bevilget penger til å opprette en 

såkalt blogg på siden, dvs en mulighet til 

å skrive inn kommentarer til ulike saker. 

Seniorsaken skal intensivere kontaktarbeid 

overfor de politiske partier, regjeringen 

og departementene. Dette arbeidet 

vil være særlig viktig i et valgår. Vi må 

fortsette vårt arbeid for eldres helse og 

omsorg i kommunene. Særlig viktig er 

det å dokumentere og bekjempe 

omsorgssvikt. Sekretariatet har utviklet 

en plan for kartlegging av omsorgssituasjonen 

i kommunene. Vi må fortsette 

arbeidet for å fjerne alle aldersgrenser og 

sikre seniorer deres rettmessige plass i 

arbeids- og samfunnslivet. Arbeidet med 

pensjonsreformen, mot underregulering 

av pensjoner og negativ samordning, 

samt regjeringens forslag til kildeskatt, vil 

også være bli viktige saker i 2009. 

Seniorsaken skal utvikle en egen 

kommunikasjonsplan knyttet opp mot 

stortingsvalget. Vi vil blant annet utar- 

Meld deg inn 

i Seniorsaken 

beide en liste over 3-5 enkeltsaker og 

avkreve partiene et standpunkt. Vi skal 

arbeide for at seniorpolitikk blir en av 

valgets hovedsaker, 

Seniorsaken vil videreføre arbeidet i Det 

sentrale eldrerådet i Oslo. Vi vil fortsette 

samarbeidet med Atlantis utveksling om 

frivillig innsats i u-land, med Norli bokhandel, 

Selvaag om seniorboliger, Novartis 

og Pfi zer om medisinsk informasjon og 

SATS om betydningen av fysisk trening. I 

samarbeid med SATS vil vi drive frem en 

felles kampanje i 2009. 

Arrangementer i 2009 

Seniorsaken vil delta når Oslo Politiforening 

er arrangør for en mønstring av 

politimusikkorps fra hele landet på 

Rådhusplassen i Oslo 5. juni. I samarbeid 

med byrådet vil vi sørge for at eldre 

mennesker fra byens institusjoner for 

eldre blir busset til arrangementet. 

Seniorsaken vil ha stand og aktiviteter. 

Seniorsaken skal fortsatt spille en aktiv 

rolle på Eldredagen 1. oktober under det 

årlige arrangementet i Oslo Rådhus. Vi vil 

også denne gangen kåre Årets Hederssenior. 

Vi vil fortsette våre Seriorcruise til Kiel i 

samarbeid med ColorLine. 

NÅ! 

www.seniorsaken.no

Nei til nedbygging av det geriatriske 

tilbudet i Tromsø 

Seniorsaken reagerer negativt på planer 

om nedbygging av det geriatriske tilbudet 

ved Universitetssykehuset i Nord Norge. 

I et brev til ledelsen ved sykehuset i 

Tromsø, heter det blant annet: 

”Seniorsaken er blitt gjort oppmerksom 

på varslede strukturforandringer ved 

universitetsklinikkene i Tromsø. Slik vi 

fortolker det, kan disse medføre en betydelig 

reduksjon, kanskje nedleggelse av 

geriatrisk avdeling og geriatrisk rehabiliteringsenhet. 

Seniorsaken ber Universitetssykehuset 

i Nord Norge omvurdere sine 

planer og i stedet øke den geriatriske 

virksomheten.” 

”Norge er generelt meget dårlig rustet 

innenfor geriatri. Sammenlignet med Sverige 

som har 700 leger spesialutdannet 

i geriatri, har Norge bare 70. Videre har 

Sverige 2400 sengeplasser for geriatrisk 

Akersbakken 12 

0172 Oslo 

Tlf. 23 32 75 00 

rehabilitering, mens Norge har nesten 

ingen. Et ytterligere poeng er at Sverige 

med sine 9 millioner innbyggere har hele 

110 000 sykehjemsplasser, mens Norge 

med halve folketallet bare har 40 000.” 

”Det økte antall eldre i befolkningen vil 

med stor sannsynlighet øke behovet for 

geriatrisk diagnostisering og omsorg i 

årene fremover. Mens det i 2008 er 600 

000 personer over 67 år, vil det i 2050 

være 1,6 millioner. Det innebærer at forberedelsene 

til en utbygging av geriatrien 

må begynne umiddelbart. Flere fagfolk 

må utdannes og geriatriske avdelinger 

ved sykehusene må utbygges, skal man 

innhente det forsømte og etablere ressurser 

som kan møte kommende utfordringer. 

Både økonomisk og menneskelig bør 

vi som samfunn sikre oss at eldres helse 

blir så god som mulig og behovet for 

sykehusopphold så kort som mulig. Dette 

er at arbeid som vil måtte ta tid, men er 

nødvendig. Kortsiktig økonomisk tenkning 

må ikke komme i veien for langsiktig 

planlegging. Økt kompetanse innenfor 

geriatri vil være en viktig investering for 

fremtiden.” 

”Seniorsaken anmoder derfor Universitetssykehuset 

i Nord Norge om å øke sin 

geriatriske virksomhet både med sikte på 

utdannelse av betydelig fl ere geriatere, 

geriatriske sykepleiere og terapeuter, 

samt ved å opprettholde fl est mulig sengeplasser 

for geriatrisk rehabilitering.” 

Brevet er undertegnet av dr. Harry Martin 

Svabø, styreleder i Seniorsaken og 

tidligere generalsekretær i Den norske 

Legeforening. 

når briller 

iikke 

er nok! 

Katalogen for 2009 er klar. Bestill gratis på www.bojo.no eller på telefon. 



Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé - samles vi på Rådhusplassen. Radarparet Vidar Lønn-Arnesen og Rolf Nyhus i 

Seniorsakens ressursgruppe informasjon og samfunnskontakt, planlegger Folkefest i Oslo, sammen med Kristin Worpvik fra Oslo 

politidistrikt. 

Seniorsaken og politiet spiller opp 5. Juni! 

Norsk Politimusikkfestival 2009 går av stabelen fredag 

5. juni 2009 på Rådhusplassen i Oslo Sammen 

med Politiet skal vi lage tidenes Folkefest, og du er 

hjertelig velkommen! 

På programmet står (foreløpig): 

Kl. 09.45 Avmarsj fra Festningsplassen, ca. 250 

musikanter fra hele landet 

Kl. 10.45 Ankomst Rådhusplassen hvor 

Ordfører Fabian Stang og Politimester 

Arnstein Gjengedal ønsker velkommen 

Kl. 11.15 Konsert - kor, musikkorps, blues, dansemusikk, 

allsang og underholdning 

Kl. 12.45 Avslutning 

Vi har satt oss som mål at alle Osloborgere som har lyst 

og anledning skal få komme til byen den dagen, uansett 

om de er avhengig av rullestol eller gåstol. ”Kollengeneral” 

Rolf Nyhus er allerede i gang med å planlegge logistikken, 

og sammen med Politiet skal vi lage en skikkelig Folkefest 

i Oslo. 

Følg med i neste nummer av SENIOR, da presenterer vi 

det endelige programmet for dagen. 


vil ha seniorer 

på Stortinget! 

Seniorsaken gratulerer nominasjonskomiteen 

i Oslo Høyre. Nominasjonen av Inge 

Lønning (71) til Stortingsvalget er det hittil 

det eneste eksempel på at en senior er 

nominert på sikker plass. Dette bør være 

en tankevekker for alle andre partier. 

Landets 1,3 millioner seniorer er landets 

mest lojale valgdeltagere, og demokratisk 

sett er det diskriminerende at så mange 

av landets partilag ser bort fra en valgliste 

bør balanseres i forhold til befolkningens 

sammensetning. Landets fremste 

politiske miljø trenger den erfaring og 

livskunnskap seniorene besitter. Partiene 

bør bestrebe seg på å unngå at landets 

seniorvelgere vender dem ryggen fordi 

de skyver seniorkandidater ut av sine 

nominasjonslister.


trenger fl ere 

frivillige! 

Seniorsaken trenger fl ere frivillige til å 

betjene kontoret i Bygdø allé 5. Hvis du 

kan tenke deg å jobbe gratis for oss en 

dag eller noen timer i uken, er du hjertelig 

velkommen. Vi har fått svært stilige 

kontorer med direkte adkomst fra gaten. 

Miljøet er hektisk og stimulerende. Hos 

oss skjer det noe hele tiden, og du vil 

komme norsk virkelighet for seniorer tett 

inn på livet. Oppgaven består i å svare 

på telefonen og notere alle henvendelser 

samt ta imot henvendelser i ekspedisjonen. 

Henvendelse til Tore Henning Larsen 

på telefon 22 121 894. Snarest! 

Seniormagasinet 

retter 

1. Æres den som æres bør 

Marit Gjerrild fra Stokke i Vestfold feiret fødselsdagen 

sin 11. september 2008 på Seniorcruise til Kiel med 

Seniorsaken. Dagen ble feiret med fyrverkeri, kake og 

klemmer. Her med Vidar Lønn-Arnesen. Vi beklager at 

navnet var falt ut i Senior 5. Red. 

2. Æres den som æres bør 

I artikkelen om Manpowers seniorsatsning i Senior 

6 – 2008 sto i ingressen at Manpower har 46 seniorer 

i arbeid, selvsagt skulle det vært 460 seniorer i arbeid. 

En null var falt ut. Vi beklager, og håper at antallet har 

steget ytterligere. Red. 

Årsmøte 

Ullensaker, Nannestad og Gjerdrum 

lokallag inviterer medlemmer og venner 

av Seniorsaken til årsmøte. 

Dato: 26. februar 2009- kl 18.00 

Sted: Kafeen, Gjestad bo- og aktivitetssenter, 

Jessheim. 

Følgende saker skal behandles: 

Formell stiftelse av lokallaget, årsberetning og valg. 

Enkel servering. 

Vel møtt! 

Med hilsen interimsstyret. 

Tlf. 63 98 08 17 / 934 80 585 

Seniormagasinet 

gratulerer 

Seniormagasinet gratulerer Liv-Else Lundervold med 70-årsdagen. 


Side 16 NYTT FRA LOKALLAGENE 


Kongsberg 

Lokalforeningen kjemper for fl ere sykehjemsplasser 

og mer verdige forhold for 

eldre. Den 2. juni 2008 møtte foreningen 

på et gruppemøte i Arbeiderpartiets 

fraksjon i kommunestyret for å informere 

og Seniorsaken. Under møtet ble det stilt 

5 konkrete spørsmål fra Seniorsaken. 

Etter fem måneder kom svaret. Svaret var 

sitat: ”Vedtak: Ap svarer ikke Seniorsaken 

på mottatte spørsmål som naturlig bør 

besvares av administrasjonen.” – Flott 

tilbakemelding etter fem måneders 

betenkningstid, mener Kari Myhre, leder 

av Seniorsaken Kongsberg. - Beklager 

AP Men dette er pinlig og fl aut. Her sitter 

dere med ordfører og varaordfører og 

fl ertall i Helse- og Sosialutvalget, og kan 

ikke svare. La oss prøve en gang til: ”Hva 

vil dere stemme for når den nåværende 

driften på Solstad sykehjem skal gjøres 

om? Da blir det borte sykehjemsplasser, 

og hvor skal dere gjøre av dem som bor 

der i dag? Skal vi fortsatt ha bestemor på 

lager i byen vår? Skal administrasjonen 

ta i bruk møterom, bad - eller det som 

passer? 


Sarpsborg 

Seniorsaken Sarpsborg hadde stiftelsesmøte 

26. januar. Det er allerede 

etablert en ressursgruppe for ”helse og 

omsorg” som har hatt tre sykehjemssaker 

til behandling. Man har opprettet 

en dialog med kommunen som tegner 

positivt. Gruppen jobber også med 

å få effektivisert et ”pårørendeforum” 

på sykehjemmene. Interimstyret har 

engasjert seg for å bevare et nedlagt 

psykiatrisk sykehus som sykehjem og i 

fl ere saker som gjelder aldersdiskriminering 

på vegne av enkeltpersoner som 

ikke selv når frem i dagens system. Det 

er i tillegg opprettet en ressursgruppe 

som skal gi juridisk hjelp og gruppe for 

arrangementer. Disse er foreløpig ikke 

aktive. Antall medlemmer i Sarpsborg 

har økt med 40 og er dermed kommet 

opp i 230. Bravo Sarpsborg! 

Seniorsaken Fredrikstad 

Sammen med 3000 andre gikk representanter 

for Seniorsaken Fredrikstad 

i fakkeltog onsdag 19. november. 

Sammen med Fagforbundet, Sykepleierforbundet, 

Undervisningsforbundet 

og foreldeutvalgene hadde Seniorsaken 

bannere med et klart budskap til 

politikerne. Bakgrunnen for fakkeltoget 

var en meget stor innskjæring på 

budsjettene for skole og omsorg. Om 

reduksjonene i budsjettet skulle fått 

fl ertall, hadde resultatet vært tap av 37 

lærestillinger og et meget svekket tilbud 

av helsetjenester. Kommunestyret gjorde 

som en følge av protestene retrett i fl ere 

av disse sakene. Seniorsaken Fredrikstads 

kjernesak – mangel på minimum 

70 sykehjemsplasser – står imidlertid 

fremdeles som et uløst problem. Ett av 

forslagene fra Seniorsaken Fredrikstad er 

å ta i bruk 79 000 m2 frigjort sykehusareal 

til når Nye Sykehuset Østfold står 

ferdig i 2014. 

Ressursgrupper i Seniorsaken i Fredrikstad 

Seniorsaken Fredrikstad oppretter ressursgrupper lokalt for bedre å kunne takle 

utfordringene. Gruppenes arbeidsområder er innen sosial og helse, hjemmetjenester, 

sosiale rettigheter, reise, arbeid og velferd, arv og pensjon, juss, bolig, seniorsakens 

arrangement, sponsor og økonomi. 

Årsmøte 

Det innkalles til årsmøte med valg den 19. mars 2009 – kl. 18 i Onsøy 

Rådhus 

Dagsorden 

• Åpning og godkjenning av møteinnkalling, 

saksliste, valg av møteleder, referent 

samt 

to til underskrift av protokoll. 

• Styrets beretning med rapport fra 

aktiviteter, budsjett, handlingsplan, 

ressursgruppenes aktiviteter 

• Valg ifølge lovene 

Seniorsaken Fredrikstad ønsker 

alle medlemmer velkommen 

Spørsmål kan rettes til styreleder 

Hans Omberg, 

tlf. 402 24 902 eller 

hmartiom@online.no 

Seniorsaken Bergen 

– Påsketur til Skei Hotell i Jølster. 

Seniorsaken Bergen vil minne deg på 

sitt fantastisk gode tilbud om Påskeferie 

på Skei Hotell i Jølster. I forrige 

nummer av Seniormagasinet var en 

fyldig presentasjon med priser osv, og 

vi håper mange vil ta imot og bli med 

på hyggelig påskeferie 2009. Som 

nevnt er det gode bussforbindelser fra 

både Oslo, Trondheim, og Ålesund. 

Bussene stanser like ved døren til 

hotellet. Fra Bergen blir det muligens satt 

opp egen buss – påmelding til Einar 

Nielsen. Informasjon om turen kan fåes 

ved å henvende seg til Einar Nielsen: 

Telefon 99709989 eller e-post eja-niel@ 

online.no.Påmelding til oppholdet direkte 

til hotellet : 

Tlf 57727800. 

Helse og Kulturreise 

til Tsjekkia, Prag Og Marienbad, samt Helse og 

Kulturreise til Wien og Ungarn og Bad Heviz. 

Nærmere informasjon til Seniorsaken Bergen ved Einar Nielsen 

– tlf 997 09 989. Tskjekkiareisen fi nner sted 18. -29.mars 2009. 

Her må man være rask for å få plass. Ungarn/Wien 4.-18. sept 2009.


Groruddalen 

Det var en stolt ”lokallagshøvding” i Seniorsaken 

Groruddalen, Jan Egner Jensen, 

som kunne ønske velkommen til premiere 

for Da Capos julesangbok i Grorud Samfunnshus. 

Med seg som ”rullestolfører” 

Seniorsaken Vestre Aker holdt 

OnsdagsCafé møte med fokus på 

”En verdig alderdom” på Norlis 

bokkafé på Tjuvholmen ytterst på 

Aker Brygge, onsdag 14. januar. 

Seniorsakens styreleder Harry Martin 

Svabø innledet om Seniorsakens visjoner, 

målsetninger og grunnholdninger. 

Organisasjonen er i fremgang både med 

henblikk på medlemstilgangen og 

innfl ytelse i forhold til kommune - og 

stortingspolitikerne, forsikret Svabø. To 

hundre henvendelse til SOS - telefonen er 

registrert og journalført siste året, ganske 

nøyaktig ett hundre og femti av disse er 

behandlet i sekretariatet. SOS - telefonen 

har vært en suksess, fordi den har 

avdekket en ubehagelig virkelighet 

samfunnet har forsøkt å skjule. 

Tor Haug orienterte kort om sin oppfatning 

av hva ny teknologi kan bety for 

omsorgssektoren Han viste til artikler 

Byråd Jøran Kallmyr 

bukserte rullestoler med 

hårfi n presisjon sammen 

med (f.v.) frivillig Jeanette 

Nielsen, aktivør Ellen 

Nielsen og ergoterapeut 

Cathrine Storstrøm. I 

rullestol: Gerd Gabrielsen 

og Ruth Lilleåsen. 

hadde han Byråd for Velferd og sosiale 

tjenester i Oslo Jøran Kallmyr, beboere 

på Ammerudlunden, og en hærskare 

med godt voksne Groruddølinger. 

Det er radarparet Vidar Lønn-Arnesen 

og Philip Kruse som står bak Da Capo - 

julesangbok, som nå foreligger som bok 

og CD. Boken er et skattkammer for alle 

som har levd en stund (og de som har 

Seniorsaken Vestre Aker 

publisert tidligere i Senior og i fagtidsskriftet 

Computerworld, se også link; 

http://www.idg.no/computerworld/helse/ 

article116358.ece?mode=printi 

Adm dir/sykepleier Nina Torp Høisæter fra 

Norlandia Omsorg holdt kvelden hovedforedrag 

med tema; ”En verdig alderdom”. 

Hun var opptatt av at omsorgen 

skal omfatte hele mennesket. Målet er et 

godt hjem for beboerne. Det er også 

viktig at alle organisasjonene som hun er 

ansvarlig for, skal ha vel kvalifi serte leger, 

sykepleier og annet fagpersonell i 

tilstrekkelig omfang. En helhetlig omsorg 

innebærer også mulighet for sosial 

kontakt, kulturelle aktiviteter både i og 

utenfor sykehjemmet. Uansett funksjonsnivå 

legges det til rette for individuell 

mestring og opplevelser slik at selvfølelsen 

og egenverdet kan styrkes, avsluttet 

en engasjert og overbevisende Nina Torp 

Høisæter. 

Jan Egner Jensen ønsket velkommen 

til førjulsfest. 

tenkt å gjøre det). Den inneholder noter 

og tekster på våre mest kjente og kjære 

julesanger, og jubelen sto i taket da Vidar 

slo an tonen. Den populære programlederen 

i NRK er også formann i Seniorsakens 

ressursgruppe for informasjon og 

samfunnskontakt, og en av foreningens 

fremste talsmenn. 

Adm. direktør Nina Torp Høisæter 

i Norlandia Omsorg AS fortalte om 

sine 2.000 ansatte i Skandinavia som 

baserer sin virksomhet på ”Verdig liv 

hele livet - et godt liv hver dag”. Norlandia 

Omsorg har en årlig omsetning 

på hele 750 mill NOK. Her sammen 

med Seniorsakens Per W. Jensen 

som ledet møtet. 

Årsmøte 

Innkalling til Årsmøtet i 

Seniorsaken Vestre Aker 

Møtet vil fi nne sted 18. mars 2009 

kl 18.00, i Samfunnshus Vest, 

Austlidveien 4, Røa. 

Følgende saker er til behandling på 

årsmøte: Godkjenning av innkalling, 

dagsorden, stemmerett og valgbarhet 

iht medlemslisten, valg av møtedirigent, 

regnskap, planer fremover og 

budsjett, behandling av innkomne forslag, 

valg av styre /- utvidelse av styre, 

valg av valgkomité og valg av revisor. 

Det vil bli foredrag dr. polit og professor 

i antropologi Halvard Vike. 

Tema er: ”Hva er galt med norsk 

eldreomsorg?! 

NYTT FRA LOKALLAGENE Side 17

Side 18 NYTT FRA LOKALLAGENE 

Seniorsaken Rogaland 

kjemper for Sandnes sykehus 

Seniorsaken Rogaland har reagert skarpt 

på at Sandnes kommune ikke har satt av 

midler til å bevare Sandnes sykehus som 

B-sykehus på kommunens budsjett for 

2009. I et brev til politikerne i Sandnes 

påpekes det at unnlatelsen fører til at det 

atter er de svake som blir rammet. 

”SUS (Stavanger Universitetsykehus) 

får stadig pålegg om å redusere liggetid 

og korridor pasienter. Kommunene 

på sin side strever med stadig å betale 

for pasienter som er ferdig behandlet. 

Seniorsaken stiller derfor spørsmål: Er 

alle som er ferdigbehandlet på sykehus 

så friske at de kan fl ytte hjem å klare seg 

med tjenester fra åpen omsorg? Vårt svar 

er nei!” 

-Seniorsaken vil følge denne saken, helt 

til et B-sykehus er på plass, lover Aasta 

Støylen, leder av Seniorsaken Rogaland. 

Foreningen har mobilisert seniorer i Suldal 

kommune mot forslaget om nedleggelse 

av sykehjemsplasser på Jelsa. Man 

har også arbeidet for å hindre at Sandnes 

kommune kuttet i overføringene til eldresentrene 

Mossige og Gandsfjord. Her har 

kommunen lyttet, slik at kuttene ikke vil 

fi nne sted. 

Loen - Nordfjord 

Glade vårdagar 

26. april - 1. mai 

Hotel Alexandra innbyr til aktivitetar, utflukter 

og underhaldning for einkvar smak. 

Pris pr person pr døgn (ved 5 døgn): 

Dobbeltrom frå kr 780,- Enkeltrom frå kr 980,inkludert 

halvpensjon (middag og frukost). 

Alexandra Bad & SPA 

med stort utval av massasje- og velværebehandlingar. 

Fleire basseng inne og ute. 

For meir informasjon eller bestilling: 

Ring 57 87 50 50 

Hotel Alexandra, 6789 LOEN - STRYN 

Tlf: 57 87 50 00 Fax: 57 87 50 51 

www.alexandra.no 

I forbindelse med sin storsatsing ”Hvor 

trykker skoen i eldreomsorgen i Stavanger?”, 

besøkte styret alle sykehjem, 

gamlehjem og eldresentre i Stavanger. 

Ett av rådene man fi kk fra de eldre, var 

å arbeide for å bevare slagposten ved 

Stavanger sykehus. Foreningen har i den 

forbindelse sendt et brev til styret i Helse 

Vest. 

Seniorsaken Rogaland har planlagt å 

holde årsmøtet i mars. Styret håper også 

å få til et dialogmøte med kommunalministeren 

Magnhild Melveit Kleppa i løpet 

av våren. 

Korridorpasienter i Stavanger 

Etter at Stavanger Aftenblad med fete 

typer på første side kunne fortelle at 

”SUS (Stavanger Universitetssykehus) 

rammet av eldre bølgen”, har Seniorsaken 

Stavanger igjen engasjert seg. Det 

dreide seg om en mann på 68 år som 

måtte ligge bak et skjermbrett på korridoren 

med dobbeltsidig lungebetennelse. 

- Mange korridor- og ferdigbehandle 

pasienter tar opp plasser og opprasjoner 

blir utsatt, sier Aasta Støylen, leder av 

Seniorsaken Stavanger. Etter hennes 

mening aktualiserer dette kravet om at 

Sandnes sykehus, som står tomt, blir 

reetablert som B-sykehus. 

Årsmøte 

11. mars kl 18.00 på Mossiges 

Minde, Solaveien 58, Sandnes. 

Alle medlemmer oppfordres til å 

møte. La oss bli bedre kjent. 

Vi ønsker alle typer forslag og 

innspill 

Fyldig informasjon om oss på vår 

nettside: 

http://www.seniorsaken.no velg 

deretter ”Lokalavdeling” og under 

dette ” Rogaland” 

Enkel servering 

Leder for valgkomiteen er Olaf 

Høie. 

Turer fra 

Oslo og Østfold 

Holland, 7 dgr, 22/4 6.190,- 

London, 7 dgr, 23/5 6.550,- 

Paris, 7 dgr, 23/5 5.990,- 

St.Petersburg, 7d. 27/7 8.450,- 

På sykkel i Holland, 8 dgr, 27/6 8.310,- 

På sykkel langs Mosel, 9 dgr, 18/7, 8/8 8.280,- 

Fotturer i Tyrol, 9 dgr, 4/7 7.240,- 

Ungarn, 10 dgr, 8/5 8.410,- 

Salou, Spania 16 dgr, 4/4, 3/10 9.480,- 

Costa del Sol, Spania 30 dgr, 10/3, 23/10 16.680,- 

Ikke nattkjøringer! Halvp.inngår! 

Les mer på vår hjemmeside! 

Tlf. 22 33 80 80 (også lør og søn) 

www.gruppresor.se Reisegaranti 4 millioner

Festpyntede seniorer ved et av bordene 

Bergens julebordfest 

Det var meget feststemte seniorer fra 

Bergen og Nordhordland som møttes 

fredagskvelden 5. desember til fest på 

Nordhordland Folkehøgskole på Frekhaug, 

ikke langt fra Bergen. 

Skolens festlokale var vakkert pyntet til 

førjulsfest, og skapte en fi n ramme for 

festen. 

Etter velkomsthilsen ved formannen i 

Seniorsaken Bergen, Tryggve Giertsen, 

overlot han ledelsen av festen til Einar 

Nielsen som er tur- og arrangementsansvarlig 

i Seniorsaken Bergen. Skolens 

kjøkken serverte rikelig og velsmakende 

julemat etter beste vestlandstradisjoner. 

Hovedmåltidet ble avsluttet med tale av 

Seniorsakens hedersmedlem av året, 

Jakob Skarstein. Det var en inspirert 

Senior som delte av sine livserfaringer på 

en lun og humørfylt måte og som 

festdeltagerne satte ekstra stor pris på. 

Etter måltidet fi kk vi vakker musikk ved 

elever fra musikklinjen på skolen. Nok et 

innslag av de unge fra folkehøgskolen 

stod elevene på Bistandslinjen for. De har 

et innsamlingsprosjekt til barn i slummen i 

Peru, og de viste bilder og fortalte 

levende og interessant fra sin tur til disse 

Katazyna Leikvoll ved fl ygelet 

barna. Deretter overrakte formannen en 

sjekk til prosjektet. Det var penger som 

ble samlet inn på turen til Ungarn og 

Kroatia. De ble mottatt med stor takknemlighet. 

En av skolens kjente sangere, 

Johannes Lyngset, deltok under hele 

kvelden med både pianomusikk og 

solosang. Etter disse innslagene ble vi 

servert en deilig dessert, og deretter fi kk 

vi bilder fra turene til Venezia/Kroatia og 

Ungarn der Seniorsakens medlemmer 

hadde deltatt. Det var et koselig gjensyn. 

Siste avdeling av festen ble avsluttet med 

en mini pianokonsert i skolens store 

festsal. Pianisten Katarzyna Leikvoll 

fremførte vakker musikk av Grieg og 

Debussy, og to parafraser over julesangene 

Deilig er jorden og Deilig er den 

himmel blå. Kaffe og julekaker hørte 

selvfølgelig også med, før formannen 

Tryggve Giertsen takket av for en 

hyggelig festaften. 

Lydhørt publikum til pianomusikk 

Jakob Skarstein omgitt av styremedlemmer 

i seniorsaken Bergen. Fra venstre 

Tryggve Giertsen, Jakob Skarstein, Mette 

Devold og Odd Hirth Himle 

NYTT FRA LOKALLAGENE Side 19

LESERINNLEGG 

Leserinnlegg 

”En skinnende 

eldreomsorg” 

I Seniorsakens nyhetsbrev oktober 2008 

etterlyses bl.a. regjeringens løfte fra 2005 

om ”en skinnende eldreomsorg”. Alle 

ønsker jo å bo hjemme så lenge som 

mulig, det er derfor de svakeste og 

sykeste som trenger hjelp. Heldige er det 

gamle som har familier som bryr seg. Når 

frustrasjonen tar overhånd går noen til 

avisen og får satt lys på sitt problem. Og 

enkeltsakene blir etter hvert mange, 

kanskje mange nok til å de burde bli tatt 

på alvor som et generelt problem. 

Jeg har en venn i slutten av 70-årene, en 

fl ott og sporty kar, men nå fanget i sin 

egen kropp med en alvorlig grad av 

Parkinson. I utgangspunktet ble alt lagt til 

rette i hjemmet, men etter hvert var 

sykehjem dessverre den eneste løsningen. 

Han får ofte besøk, vi er mange som 

registrerer at tilstanden stadig forverres. 

Han blir derfor stadig vanskeligere og mer 

pleietrengende. Men gir det sykehjemmet 

noen rett til å bidra til en redusert 

livskvalitet og et forkortet liv. Er det feil å 

Oval Consult - 2008 

Infrarød sauna 

“Invester i helse!” 

Infrarød sauna er sunt! 

Et opphold i saunaen har en rekke svært 

gode helse effekter. Jevnlig bruk av IR 

sauna er dokumentert godt for stive 

ledd og muskler i tillegg til bedret blodsirkulasjon. 

En herlig pause i saunaen 

kan føre til vekttap. Kroppen kvitter seg 

med en rekke avfallstoffer gjennom bruk 

av sauna, det gir en sunnere kropp. Sist 

men ikke minst, et stille opphold i saunaen 

er en svært behagelig opplevelse 

- både for kropp og sjel! 

* Kun 20 min monteringstid 

* Ikke behov for elektriker/rørlegger 

* Lavt strømforbruk 

* Leveres komplett 

* 5 minutters oppvarmingstid 

* Kan plasseres i alle rom 

* Nå også utendørs modeller 

Norges ledende leverandør av IR sauna 

kalle det passiv dødshjelp når vi 

observerer følgende: 

• ikke frisk luft 

• ikke impulser og stimulering 

• ikke fysioterapi 

• ikke fysisk aktivitet, f.eks gåtrening 

• ikke nok å drikke daglig 

• ikke god nok legeoppfølging 

• ujevn medisinering i løpet av et døgn 

• opptil 18 timer mellom kveldsmat og 

frokost 

• dusjing hver 14. dag 

På politisk hold er det sagt og skrevet 

mye om alle hendene som er satt inn i 

eldreomsorgen. Det hjelper dessverre lite 

med mange hender, når personene 

mangler nødvendige kvalifi kasjoner for å 

utføre et vanskelig og tungt arbeid. Ikke 

tilfredsstillende for hjelperne og uforsvarlig 

i forhold til pasientene. Med både 

besteforeldre og siden foreldre som har 

trengt plass på sykehjem i sine siste år, er 

det utrolig å registrere at vi har diskutert 

problemene gjennom de siste 25-30 år 

uten å fi nne noen løsning. Stadig nye 

valg, nye politikere, nye løfter og ingen 

resultater. 

Gro Borgen, mottarr som e-post 

Bestseller! 

Nei til 

kildeskatt 

Jeg skatter i dag både til Tyskland og til 

Norge, dvs. et dobbelt skatteforhold. 

Skattesystemet i Tyskland er totalt 

forskjellig fra Norge og adskillig mer 

komplisert. Lovnaden fra fi nansministeren 

om at en pensjonist ikke skal betale mer 

skatt ved innføring av kildeskattsystemet 

er utopisk. Jeg må altså når jeg kommer 

enda mer opp i årene med muligens 

dårlig syn og dårlig helse forholde meg til 

to vidt forskjellige skattesystemer på de 

mer kompliserte skatteområder. Dette vil 

også gjelde fremmedarbeidere i Norge 

som senere vender hjem, og ikke bare de 

som fl ytter fra Norge og til utlandet. 

Forslaget er ekstremt usolidarisk, lite 

gjennomtenkt og mangler totalt vurderinger 

av hvilke konsekvenser dette kan føre 

til for den enkelte. Jeg håper også at 

seniorsaken kan være med å ivareta 

interessene til seniorer som bor i utlandet 

Ola Slagstad, Tyskland 

Svar: Vi kan glede deg med at du som 

fastboende i Tyskland ikke vil bli berørt av 

forslaget om kildeskatt. Red. 

Unik 

klimaavtale 

Les mer om 

Sauna House 

klimaavtale på 

saunahouse.no 

Over 40 

modeller! 

Bestill gratis katalog! Tlf 56 33 22 33 / SMS 404 97 300 0 EE-post: -pos p os ost: t: info@saunahouse.no 

i nf f o@ o@sa @ sa saun un ah ahou h ou ouse se se.no n

Om pensjon og særfradrag 

I bladet Senior nr. 6, 2008 hadde 

Per-Reidar Torp et innlegg angående 

pensjon og samordning. Han skrev:” Jeg 

er ikke minstepensjonist og blir følgelig 

ikke omfattet av deres økning i pensjonen.” 

Jeg fi kk lyst til å kommentere den 

uttalelsen, fordi det dessverre er en 

utbredt misforståelse at alle minstepensjonister 

fi kk en stor lønnsøkning våren 

2008. Kanskje ikke så merkelig heller når 

statsminister Stoltenberg i alle intervjuer 

skrøt av kjempeløftet som minstepensjonistene 

fi kk! Visste han, eller visste han 

ikke at alle andre pensjonister måtte gi fra 

seg etterslepet på 0.65 % fra i fjor for å få 

oppgjøret i havn? De som forhandlet sa 

at det var umulig å få Staten til å gi de 

Når den politiske 

vilje er fraværende! 

Ett av de store problemene i dag når det 

gjelder pensjoner og eldreomsorg er at 

våre folkevalgte prater og mangler politisk 

vilje til å skjære gjennom. Jeg vil ikke 

enda en gang kommentere reguleringen 

for minstepensjonistene, men peke på 

den vedvarende diskriminering de gifte 

pensjonistene blir utsatt for. Etter de nye 

satser får en enslig minstepensjonist en 

årlig pensjon på kr.136.296,-.og en gift 

minstepensjonist får en årlig pensjon på 

kr.125.748,-. 

Studerer man de nye minstesatsene 

fi nner man at gifte minstepensjonister, i 

likhet med andre pensjonistektepar, blir 

trukket kr. 21.096,- fordi de er så heldige 

å få være 2. Begge har på hver sin side 

betalt sine skatter og avgifter på lik linje 

med de øvrige skattebetalere og skulle 

Lite glad i dyr på Gol 

enslige noe. Sannheten er at enslige 

minstepensjonister fi kk 16 476 kroner 

ekstra, de steg til 136 296 kroner, og det 

er dem vel unt. 

Men det var ikke Stoltenberg og hans 

rødgrønne regjering som bidro til det 

løftet! Det var på bekostning av andre 

pensjonister, deriblant også gifte minstepensjonister, 

hvor ektefelles tilleggspensjon 

er høyere enn særtillegget og det 

betyr at deres ”lønn,” mai 2008 - mai 

2009, er 111 696 kroner før skatt. Staten 

utbetaler jo bare 85 % av G, og også 

særtillegget blir redusert til 74 % av G. 

Politikere våkn opp! 

Mary Bjørndal, Halden. 

Min mor er snart 87 år. Ho bor i omsorgsbolig på Gol. Siden hun fl yttet inn har hun 

matet en villkatt - som absolutt ikke vil inn. Han er så redd at han løper når noen 

kommer. Sammen med andre beboere har hun også matet duer på andre siden av 

veien, ca 20 - 40 meter fra boligene. Dette er alt de har å se på av dyreliv i området. 

Nå har gol Kommune i rundskriv om at mating av dyr er forbudt. Mor gråt da hun viste 

meg brevet. Hun er - som dere skjønner - veldig glad i dyr. Hun orker ikke tanken på å 

slutte å gi katten mat. Har kommunen rett til å nekte eldre å mate dyr når det ikke er til 

sjenanse for noen? 

Britt-Karin Grøseth, mottatt som e-post 

med det være berettiget å beholde sine 

pensjoner ubeskåret. Så en liten ting til: 

Hvis en minstepensjonist er gift med en 

som tjener mer enn minstepensjon blir 

denne i tillegg trukket kr. 1.752,- i året. 

Forstå det den som vil. 

Men dette er ikke nok for de som steller 

med fi nansene! Når selvangivelsen 

sendes inn må pensjonistektepar dele 

særfradraget. Det utgjør en fradragsreduksjon 

på kr. 19.368,-. 

Spør man så hvorfor ektepar må dele 

særfradraget når selvangivelsen skrives, 

får man til svar at delingen skyldes en 

bestemmelse i regelverket! Hvem er så 

ansvarlig for at denne bestemmelse ikke 

blir tatt vekk? 

Konklusjon: Fordi to pensjonister lever 

sammen, enten gift eller samboende, må 

de betale en årlig avgift på kr. 21.096,- i 

tillegg til at man får en fradragsreduksjon 

på selvangivelsen på kr. 19.368,-. Det er 

kun politisk vilje som kan gjøre noe med 

dette, ikke prat, prat og atter prat! 

Asbjørn H. Johansen, Ålesund 

Svar: Nei, kommunen har ikke her en slik rett, selvsagt under forutsetning av at dette 

ikke er til sjenanse. Red. 

Åpent brev til 

samferdselsministeren 

Jeg har passert 70 år og har siden 

søkt og skrevet til ulike instanser om å 

få dispensasjon fra kjørekortbestemmelsene, 

uten resultat. Det er 

beklagelig, fordi ingen sjåfører med 

utvidete sertifi kater blir så godt fulgt 

opp helsemessig som de over 70 år. 

Vi må blant annet ha legeattest hvert 

eneste år for å beholde førerkort i 

klassene C, CE, D, DE + m/ 1. En ny 

og høyere aldersgrense på 75 år er 

ikke noen løsning. Med den helsemessige 

forbedring som har funnet 

sted i vårt samfunn er det helt galt å 

operere med aldersgrenser i det hele 

tatt. La en skikkelig årlig helsesjekk 

være bestemmende - uansett alder! 

Trygve Helge Kleppestø, Arnatveit 

Eiendomsskatt 

er frivillig tvang 

Eiendomskatten var i sin tid begrenset 

til eiendommer i bymessige strøk, 

men som vanlig med skatter og 

avgifter som først blir etablert, øker de 

alltid i omfang. Et godt eksempel er 

bompenger. I 2007 ble det bestemt at 

eiendomskatten skulle gjelde alle 

eiendommer i hele landet, men skal 

være opp til en hver kommune å 

avgjøre om den vil innføre eiendomsskatt 

eller ikke. Eiendomsskatten går 

direkte inn i kommunekassen. Nå har 

sentrale politikere funnet på en snedig 

måte å få innført eiendomsskatt på. I 

et hemmelig stemplet brev fra 

kommunalminister Magnhild Meltveit 

Kleppa (Sp) datert 12. August 2008, 

ber Regjeringen fylkesmennene ” 

være varsomme” med å tildele såkalte 

skjønnsmidler til kommuner som ikke 

fullt ut ”utnytter sitt eget inntektsgrunnlag,” 

dvs eiendomsskatt. Brevet 

fra statsråden oppfattes lokalt som 

om at Regjeringen forsøker å tvinge 

kommunene til å innføre eiendomsskatt. 

Hvor blir det av det lokale 

selvstyre når Regjeringen opptrer på 

denne måten? 

Unni Hanson, Nøtterøy 

LESERINNLEGG Side 21

Side 22 LESERINNLEGG 

Leserinnlegg 

Fritt sykehusvalg for seniorer? 

Jeg har fått diagnose på nedslitt menisk, 

og kikkhullsoperasjon er anbefalt. Så 

viste det seg at ventetiden for operasjon 

ved Blefjell Sykehus var ca 3 mnd. Jeg 

kontaktet fritt sykehusvalg og fi kk vite at 

ventetiden ved Martina Hansens Hospital 

var 3 uker, og fi kk følgende svar: 

”Henvisningen er vurdert opp mot 

pasientrettighetslovens bestemmelser om 

”rett til nødvendig helsehjelp”(pasientretti 

ghetslovens § 2-1, annet ledd) ” Vurderingen 

konkluderer med at jeg ikke var i 

høyest prioriterte pasientgruppe! 

”Ventetiden er beregnet til ca 6-7 

måneder.” Ble ganske utslått av dette 

svaret. For det første var opplysningene 

på nettet helt feil. Dessuten visste ikke jeg 

at det blir brukt inndelinger i pasientgrupper. 

Er det fordi jeg er eldre (72,5 år) at 

jeg stiller bak i køen? 

Herleik Vatnebryn, mottatt på e-post. 

Svar: Sannsynligvis er det alder som er 

poenget. Det er blant annet derfor 

Seniorsaken er til. Red. 

Mobbing av seniorer 

i yrkeslivet 

Mobbing av 60-åringer i arbeidslivet er mer alvorlig og utbredt enn de fl este er 

klar over. 

Jeg har selv opplevd dette gjennom fl ere år av egen sjef. Det håpløse i å 

skulle søke jobb et annet sted gjorde at jeg fortsatte i årevis, inntil jeg altså 

passerte 62 år og i stor lettelse kunne gå av med AFP. Med en vettug leder i 

avdelingen, ville jeg helt klart ha fortsatt i en forøvrig interessant og givende 

jobb til i alle fall 67 års alder. I denne forbindelse er det grunn til å fokusere på 

innsatsen fra bedriftshelsetjenesten. Da jeg mottok min journal til gjennomsyn 

etter 13 år i bedriften med samme bedriftslege, viste det seg at mine anførsler 

overfor legen om mobbing i disse årene overhodet ikke var nevnt! Legen 

hadde rett og slett unnlatt å anføre noe fra mine samtaler med henne - som 

angikk alvorlig grad av mobbing over lang tid. Dette føyer seg inn i rekken av 

kameraderi-historier hvor bedriftens ledelse åpenbart har hatt både lege og 

tillitsvalgte i ulike organisasjoner helt på sin side. Hvordan bedriften har 

oppnådd dette er et åpent spørsmål. Jeg tror Seniorsaken bør ta opp disse 

fenomenene i større bredde, blant annet ut fra det faktum at seniorer ikke så 

lett kan skaffe seg ny jobb. 

NN (Navn holdt tilbake) 

Svar: Saken er oversendt ressursgruppene. Red. 

Demonstrasjonstog i Fredrikstad 

Flott initiativ! Men når det gjelder sykehjemsplasser 

så er det aller viktigst med 

korttidsplasser og dagopphold, slik at alle 

får bo hjemme lengst mulig, at pårørende 

får avlastning og at de som trenger 

rehabilitering etter sykehusopphold får 

det. Penger må følge med pasientene, for 

korttidsplasser og dagopphold er svært 

lite lønnsomme for kommunene! Helst må 

det bli en sammenhengede tjeneste 

Fritt vilt 

En eldre pensjonert dame på 84, ble 

ranet utenfor sitt hjem på Jessheim nylig. 

Damen hadde tatt sjansen på å søke 

fellesskap på bingoen på Kløfta hvor hun 

tidvis er. Hun fi kk sist år innoperert 

pacemaker og følte at hun nå kunne få en 

lettere hverdag blant folk i sin alminnelighet. 

Hun tok taxi fra bingolokalet, etter at 

hun hadde vunnet hele 13. 000 kroner og 

hadde vel samlet sett omlag 15 000 

kroner totalt i sin veske, sammen med 

bankkort, husnøkler og andre personlig 

ting. En person med ungt utseende 

ikledd mørke klær og lue, hopper på 

henne, idet hun skal låse opp inngangsdøren, 

og slår henne i bakhodet, tar tak i 

vesken og vil ta denne. Men damen slapp 

ikke taket i sin veske og ble dratt med 

over gressplenen utenfor bolig mens hun 

ropte på hjelp. Hun måtte tilslutt gi tapt 

for overfallsmannen, som forsvant i 

mørke, samtidig som offeret hørte en bil 

starte opp for så å forsvinne. Politiet 

rykket etter hvert ut til stedet hvor 

overfallet skjedde med hunder, og de 

anholdt senere en mannsperson som 

etter avhør ble sluppet fri. Denne er siktet 

i saken, men politiet holder andre 

muligheter åpne for hva etterforskningen 

kan resultere i. Den overfalte kvinnen skal 

nemlig til avhør og mulig fotokonfrontasjon 

om hun er i stand til dette. Det hører 

med til saken, gitt som opplysning, at 

naboer må ha sett og hørt noe siden 

dette var rett utenfor husveggen til 

bolighuset som har fi re leiligheter. 

Den 1. oktober ble en annen kvinne ranet 

på kveldstid ved sin bolig på Kløfta for 

penger hun hadde tatt ut av banken. Hva 

er det som skjer i vårt land? Hva slags 

utvikling og moral er det som råder? 

Jan A. Ødegård, Nedre Eiker 

mellom sykehus, hjemmetjeneste og 

sykehjem, først da er brukeren sikret hjelp 

på den tid han trenger det mest! 

Ingrid Aspevik Havnø, Ankenesstrand

Nedleggelse? 

I eldreomsorgen skal vi spare 

Da kan valgløftene bare fare 

fare langt av sted 

og så kan vi legge den ned 

Hjemmehjelp behøver vi det? 

Skure golv og hente ved 

Det behøver bare ikke skje 

Vi bare tar og legger den ned. 

Hva med trivsel og hygge da 

er heller ikke det så bra ? 

Nei jeg tror ikke det 

Det er nok best å legge den ned 

Da er det bare brukeren som er igjen 

Hva skal vi gjøre med den 

Vi lukker øya og teller vi tre 

Så tar vi og legger`n ned 

Så da er det gjort 

Dette gikk da greit og fort 

Så får vi vente og se 

på valget og hva som da vil skje 

Arne J Grindal, Gjøvik 

Musikkvalget 

i NRK 

NRK har markert seg svært tydelig i 

programmet Radioselskapet. Det er godt 

og aktuelt på det verbale, men musikken 

er pop og rock og nesten bare på 

engelsk! Jeg har nærmest forgjeves, og 

med trussel om utmeldelse, forsøkt å 

få Seniormagasinet til å engasjere seg i 

kulturstoff. Vil dere fremdeles la Radioselskapet 

spille musikk for unge og folk 

i yrkesaktiv alder, som neppe er ved 

radioen, uten å innvende noe mot at de 

eldre blir totalt overkjørt på formiddagen! 

Spør P2-sjef Herborg Bryn om hva hun 

mener og tenker om dette 

Magne Espelund, Lillehammer. 

Svar: Jeg er helt enig med deg i sak. Vi 

er som du lei NRKs fjortismusikk. Men 

som jeg har sagt tidligere, med liten 

stab må vi bruke energi og ressurser på 

de sakene som brenner mest, nemlig 

seniorer som fryses ut av yrkeslivet, 

gamle mennesker som ikke får sykehjemsplass 

når de trenger det, eller på 

annen måte blir utsatt for ydmykende og 

dårlig behandling. Gamle damer bryr seg 

ikke om hvorvidt NRK sender dunk-dunk 

musikk, når det eneste de ønsker å høre 

er de beroligende lydene fra en sykebilsirene 

under utrykning. Red. 

Bo og behandlingsentre 

En rekke kommuner, blant dem Bærum, 

har endret navn på sine sykehjem og 

kaller dem nå konsekvent for bo- og 

behandlingssentre. Ett av mine spørsmål 

er hva man vil kunne legge i begrepet 

”bo-senter”. Men hva som er langt mer 

interessant, er før det første å få vite når 

og hvorfor denne omdefi neringen er foretatt, 

og for det andre om dette kan 

vise seg å være en snedig måte å redusere 

antallet kvalifi serte pleiere på. Jeg 

ville sette pris på å motta et svar på dette, 

Ledighetstrygd 

Min kone som er 61 år har inntil nylig 

arbeidet i 100 % stilling, men fra årsskiftet 

er arbeidstiden redusert til 60 % stilling 

frem til 30. mai. Etter denne tiden regner 

arbeidsgiver ikke å kunne sysselsette 

henne lenger. Det synes også vanskelig 

å få arbeide etter dette i hennes bransje. 

Etter det jeg kan se på NAVs hjemmeside 

så kan hun etter fylte 64 år gå på 

ledighetstrygd frem til alderspensjon 67 

år. Det vil da si at dersom hun melder seg 

ledig ved 62 år + 104 uke kan hun gå helt 

til pensjonsalder? 

Hvordan er det mest fornuftig å forholde 

seg her: Skal hun først melde seg 

arbeidsledig 7- 12-09? Skal hun søke 

arbeidsgiver om heller å arbeide 50 % og 

ta ut trygd for resten (50 %)? I tilfelle hvor 

lenge, for ikke å komme i konfl ikt med 

regelen om 104 uker før fylte 64 år. 

Hun regner med at det kan la seg gjøre, 

men må nok påregne en del ekstraarbeide 

og da hun vel trøbbel med NAV? 

Poenget vårt er at hun ikke må sette seg i 

slik situasjon at hun mister retten til trygd 

fra 62 + 104 uke til 64 frem til 67? 

Per Haarr, mottatt som e-post 

Svar: Saken er sendt vår ressursgruppe 

for juss og økonomi. Red. 

for direkte henvendelser til avdelingsledere 

på fl ere av disse institusjonene har 

ikke gitt meg noe dekkende svar. Det virker 

som om navneendringen er tredd ned 

over de ansatte, uten at det er henvist til 

noe vedtak i kommunestyret eller skriv fra 

departementet. 

Lisen Engh, Bærums Verk 

Svar: Jeg sendte e-post til Bærum kommune 

uten å ha mottatt svar. Red. 

Annonsere 

i Senior 

Ta kontakt med: 

kathrine@lokomotiv.no 

Mobil: 99 23 58 20 

LESERINNLEGG Side 23

Side 24 EI DAME JEG SETTER PRIS PÅ 

Mennesker på min vei 

Ei dame jeg 

setter pris på! 

Forut for min nylige start på pensjonsalderen lurte jeg mange ganger på hva skal jeg bli? Mange tanker 

svirret rundt i hodet. ”Klatrestativ” i en barnehage sto lenge høyt på prioriterings-lista. Men etter hvert som 

datoen for pensjons-alderen nærmet seg, bestemte jeg meg for å fi nne på noe, hvor noen hadde ”bruk” 

for meg. Men når du har vært medlem i LIONs-bevegelsen i noen år, ble det med å fi nne på noe hvor 

noen har bruk for en, ikke vanskelig. Det lokale eldresenteret hadde behov for sjåfører. Dermed var deler av 

fritiden fylt med noe meningsfylt. 

Per Døving, Haslum 

Hjørdis Krefting 94 år, ei vital og munter 

dame med et livsmot og et humør som 

mange misunner henne. Litt dårlig til 

bens, men ellers i full vigør. Å ha blitt operert 

og skåret i mange steder i kroppen, 

samt litt kreft hist og her, setter ikke stopper 

for hennes humør og pågangsmot. 

Hver gang jeg dukker opp for å hente 

henne, blir jeg møtt av et strålende, blidt 

ansikt som forteller hvor mye hun gleder 

seg til møte de mange nye vennene hun 

har fått på eldresenteret på Haslum. –Her 

synger vi og forteller hverandre muntre 

ANNONSETORG 

Ullprodukter som varmer! 

Kanskje kalde føtter? Ull er best uansett! 

Vi selger bl.a deilig ullsengesett , laken, dyne, putetrekk, 

pledd etc. - alt i 100% ”merinoull, og til markedets beste 

priser! Deilige ulltøfl er, vester, jakker, sitteunderlag, 

skinnfeller, babyskinnposer, m.m. Rehabiliteringsprodukter. 

”Høy kvalitet kun fra seriøse produsenter”. 

Ull varmer-puster ut og er fuktighetsavledende. 

Alle våre produkter kan bestilles: 

www.bartek.no, Bartek Ans 

Tlf./fax 35 98 37 46 – 93 06 52 68 

historier, sier hun nesten hver gang. I tillegg 

elsker hun bilturene vi har i distriktet 

for å levere eller hente andre eldre. Det 

er alltid Hjørdis jeg henter først og leverer 

sist. Når vi kjører alene løser vi mange 

«verdensproblemer» på veien. Å forlate 

denne verden er også et tema vi har vært 

innom, -men hvorfor skal vi ikke ha det 

hyggelig og morsomt før det, har Hjørdis 

sagt mange ganger. 

Vi mimrer også litt tilbake i tid om vår 

forskjellige oppvekst på hver vår kant av 

Oslo, hun på Bygdø og jeg på Torshov. 

Jeg må si jeg gleder meg og setter pris 

på turene vi gjør sammen. At hun også 

er en inspirasjon for de andre hun omgås 

på senteret er selvsagt. Hun setter klare 

grenser hvor «nær» en skal komme 

henne. At hun har to barn som hun setter 

stor pris på, er noe av det nærmeste du 

kan komme. Barna har også uttalt at 

deres gamle mor har blomstret opp etter 

at hun to ganger i uken besøker Haslum 

seniorsenter. 

I samarbeid med Seniorsaken i Bergen inviterer 

Si-REISER i Edvard Griegs fotspor til Marienbad i 

Tsjekkia. Grieg dro ofte hit. Vil du være med? 

Etter en herlig uke med behandlinger og bad, blir det 

kulturweekend i Praha, den gyldne by. 

Reiseleder: Einar Nielsen 

Avreise : 18.mars (12 dager) 

Avreise fra: Bergen, Stavanger, Haugesund, Kristiansand, 

Ålesund og Oslo

Tro og trofasthet 

For mange år siden ble min kone operert 

for en mellomhvirvelskive som var glidd ut 

i nakken. Det gikk godt, og hun kom hjem 

med stor krage. I min glede sa jeg: ”Nå 

kan du ønske deg hva du vil!” ”Da ønsker 

jeg meg en sykkeltur på Jylland”, sa hun. 

”En mann er en mann, og et ord er et 

ord”, svarte jeg, og så startet vi i Schleswig. 

Min kone ville ha medvind, og hun 

hadde funnet ut at det blåste sønnavind 

på Jylland om sommeren. Vi syklet den 

eldgamle hærveien nordover. Min kone 

transporterte kartet, og jeg hadde en 

tilhenger med telt, soveposer og alt som 

skulle til. 

På veien kom vi forbi en middelalderkirke, 

og på prekestolen var det syv felt, ett for 

hver av de syv dydene. Det var et vanlig 

motiv i middelalderkirkene også i Norge, 

f. eks. kirken i Risør. Jeg ble sittende på 

sykkelen og gruble over dydene, og det 

er jeg ikke ferdig med ennå. 

De første fi re dydene er fra Platon og 

dermed ca. 2400 år gamle. Han tok 

utgangspunkt i menneskene: 

1. Den første er visdom, som går langt ut 

over forstand. Visdom er evnen til å veie 

kunnskap, viljen til å refl ektere og styrken 

til å treffe de vanskelige valgene med 

klokskap. Denne dyden plasserte Platon 

i hodet. 

2. Den andre er mot, ikke bare det 

fysiske motet i farens stund, men også 

sivilt mot, dvs. evnen til å forme og hevde 

sine meninger, stå imot press og være 

trygg på seg selv. Motet sitter i hjertet, 

mente Platon. 

3. Den tredje er måtehold, evnen til å stå 

imot fristelser og grådighet og viljen til å 

unne andre. Paradoksalt nok satte Platon 

denne dyden i underlivet. 

4. Den fjerde er rettferdighet, som skal 

skape balanse mellom menneskene, i 

samfunnet og i livet. Det er på mange 

måter en overordnet dyd. 

Slik var dydene i 400 år, til kristendommen 

og Paulus kom. I det andre brevet 

til korinterne (13. kap.) formet han de tre 

kristne dydene. 

5. Dermed ble den femte dyden tro. De 

fl este føler seg trygge på at Paulus mente 

troen på Gud, Jesus og kristendommen. 

Jeg har også tenkt slik, og det er lett å 

fi nne støtte for det i Bibelen, f. eks.: ”Din 

tro har frelst deg!” (Mt. 9.22). Men tro har 

også en annen betydning, nemlig trofasthet 

mellom menneskene, for eksempel i 

ekteskapsløftet: ”Vår tro inntil døden skiller 

dere ad”. Jeg føler at trofasthet mellom 

menneskene er den viktigste tolkningen 

av den femte dyden, og den er spesielt 

Huslegen 

Peter F. Hjort 

viktig i vår tid hvor troløshet og skilsmisse 

er blitt vanligere. 

6. Den sjette dyden er håp. Så lenge det 

er liv, er det håp, sier vi, men jeg tror det 

er omvendt: Så lenge det er håp, er det 

liv. Når håpet visner, ebber livet ut. 

7. Den syvende er kjærlighet, og Paulus 

slutter nesten triumferende: ”… og størst 

blant dem er kjærligheten!” Kjærligheten 

er jo også sentral i Jesu budskap. 

Men trofasthet er nøkkelen til kjærlighet 

mellom menneskene, og derfor blir trofasthet 

kanskje den viktigste dyden. Når 

jeg tenker tilbake på mitt liv som lege, var 

vi omgitt av sykepleiere – unge, søte og 

vakre. Fristelsen ble større enn trofastheten 

for mange, og i dag ville det nok vært 

enda fl ere. Jeg fant kvinnen i mitt liv da 

jeg var 17, og vi fi kk oppleve 55 års trofast 

kjærlighet. Jeg tror at livslang kjærlighet 

er den største gaven et menneske kan få 

og gi. 

Hvordan gikk det med sykkelturen? Det 

var ett problem: Min kone samlet på 

steiner, og det var mye stein på Jylland, 

så tilhengeren ble tung. Men vi nådde 

målet – å bade i bølgene på Skagen. 

Da tok hun av seg kragen, og vi takket 

hverandre for livet. 

HUSLEGEN Side 25

Side 26 INTERVJU MED PER S. EKHOLDT Mulighetenes 

Intervju med Per S. Ekholdt 

alder 

Per S. Ekholdt (75) er en lykkelig pensjonist. Han har mange talenter, men den han setter høyest er en 

fjellsikker evne til å nyte livet i alle dets fasetter. Noen av hans beste år har vært tiden etter at han gikk 

av med pensjon. Nå reagerer han negativt på Seniorsakens engasjement for å fjerne aldersgrenser. 



- Jeg ble pensjonert fra Forsvaret som 

59 åring og har nå gått 16 år uten betalt 

arbeid. Det har vært en praktfull tid. 

Mener dere at jeg skulle skamme meg 

fordi jeg har det så godt? Mener dere at 

jeg snylter på samfunnet fordi jeg ikke 

lenger har betalt arbeid? Nei, vi pensjonister 

vil ikke stigmatiseres som unyttige 

nisser på lasset. Vi har gjort vår plikt, nå 

kan vi nyte vår ”tredje alder”! 

Om man er så heldig å ha helsen og en 

ordnet økonomi, er pensjonisttilværelsen 

mulighetenes alder, mener Per S. 

Ekholdt. Han har levd er innholdsrikt og 

interessant liv. Først realiserte han 

guttedrømmen og ble jagerfl yver. Som 

om ikke det var dramatisk nok, drev han 

også med fl yakrobatikk, som medlem av 

oppvisningsteamet Flying Jokers. Etter 

årene som aktiv jagerfl yver fortsatte Per 

S. Ekholdt karrieren som leder i Luftforsvaret. 

Da han ble pensjonert var det 

som brigader og sjef for Ørland militære 

fl ystasjon.

- Både jobben som jagerfl yver og senere 

som leder, innebar utfordrende og 

interessante oppgaver. Jeg gledet meg 

alltid til å gå på jobben. Det betyr 

imidlertid ikke at jeg gruet meg til å skulle 

slutte. Tvert i mot, jeg så frem til en ny 

livsfase full av muligheter. 

Per S. Ekholdt er både praktisk og 

initiativrik. Hele livet hadde det vært 

mange ting han hadde lyst til å gjøre, men 

ikke hatt tid til i full jobb. Hverken han eller 

kona hadde tidligere kjørt slalåm, de 

begynte ved fylte 50. Deretter tok Per S. 

Ekholdt dykkersertifi kat og kjøpte kajakk. 

Motorsykkel hadde han aldri kjørt - men 

lysten var der - så da han fylte 70 tok han 

sertifi kat for tung motorsykkel og kjører i 

dag en BMW K1200S med 170 hestekrefter. 

Parallelt innredet han en seilebåt fra tomt 

skall, reparerte biler, kjøpte hytte, la 

torvtak og anla terrasser. 

– Årene etter at jeg fylte 60 har på mange 

måter vært like gode og givende som da 

jeg var i lønnet arbeid, men bare på en 

annen måte, sier den spreke pensjonisten. 

Med alle aktivitetene, er det bare en 

ting han grubler over, hvordan fi kk han tid 

til å gå på jobben i tidligere år? 

For og imot 

aldersgrenser 

Slik Per S. Ekholdt ser det, bør 

Seniorsaken dempe sin motstand 

mot aldersgrenser. Her 

møter han Seniorsakens styreleder 

Harry Martin Svabø til 

debatt! 

Per S. Ekholdt: Seniorsaken må 

moderere seg i spørsmålet om aldersgrenser. 

Er krav om å fjerne alle grenser, 

er å gå for langt. 

Harry Martin Svabø: En hver aldersgrense 

er et uttrykk for diskriminering 

fordi den begrenser individets rett til å 

treffe individuelle valg. Vi aksepterer ikke 

at samfunnet fratar oss retten til å 

bestemme over eget liv. Som mennesker 

skal vi ha de samme rettigheter så lenge 

vi lever. Når vi ønsker å fjerne bestemmelsen 

i Arbeidsmiljøloven som tillater 

oppsigelse ved fylte 70 år uten annen 

begrunnelse enn alder, har det å gjøre 

med at dette er en signalbestemmelse. 

Den bidrar til å skape myter om eldre 

som ikke stemmer. Vi mennesker er 

forskjellige og utvikler oss forskjellig. En 

bestemmelse skal ikke gjelde alle. 

Per S. Ekholdt: Innenfor visse yrker bør 

det være aldersgenser. Ikke minst gjelder 

det yrker der reaksjonsevne er viktig, som 

for eksempel fl yger, kirurg osv. Noen 

fungerer utvilsomt til tross for alder, men 

det er ikke noen sikker metode for å luke 

ut dem som ikke gjør det. Jeg kunne nok 

fl øyet i dag hadde jeg holdt det ved like, 

men jeg vet ikke en gang selv om jeg i en 

kritisk situasjon ville vært god nok. Derfor 

er en grense på 60-65 år fornuftig. 

Harry Martin Svabø: Innenfor visse 

yrker preget av ekstremt stress og små 

marginer, kan jeg være enig et stykke på 

vei. Når det er sagt, vet jeg om 30-åringer 

som aldri skulle blitt kirurger og kan godt 

tenke meg at det samme gjelder fl yvere. 

Risikoadferd og utilstrekkelighet er jevnt 

fordelt aldersmessig. Hva vi har behov 

for, er tester og metoder for å avdekke 

hvem som ikke passer i yrket eller for den 

spesielle oppgaven. Husk også på at vi 

nå snakker om noen ganske få yrker, ikke 

om fl ertallet av yrkesutøvere. 

Per S. Ekholdt: Jeg mener også at eldre 

i solidaritet må kunne vike plassen for 

yngre kolleger ved nedbemanninger. Når 

for eksempel et fl yselskap må redusere 

antallet piloter, bør de eldre gå først. Det 

ville være galt å si opp 30-åringene med 

familie og etableringslån, mens eldre 

piloter uten gjeld og millionformue sitter i 

trygge jobber. 

Harry Martin Svabø: Tilspasninger skjer 

i mange bransjer, om de kommer sent 

eller tidlig i en karriere, gjør de like vondt 

for den som rammes. Hvis reglen skal 

være at de eldre skal ut først, vil de raskt 

føle seg som kassert av samfunnet. 

Yngre mennesker kan lettere omstille seg 

og fi nne nye karriereveier. Seniorer må 

ikke være salderingspost ved kortvarige 

konjunktursvingninger. Vi vet alle at 

samfunnet på sikt trenger all tilgjengelig 

arbeidskraft og at en naturlig aldersfordeling 

styrker kreativitet og omstillingsevne. 

Da er det nødvendig å fi nne frem til 

mekanismer for å holde på de eldre i 

yrkeslivet. 

Per S. Ekholdt: Betyr det at Seniorsaken 

mener at jeg snylter på samfunnet 

fordi jeg ikke lenger har betalt arbeid? 

Harry Martin Svabø: Slett ikke. Jeg vil 

også ha bort ordet ”pensjonist”. Målet må 

være et samfunn der alle driver med 

meningsfull og positiv beskjeftigelse etter 

eget valg, om det er betalt eller ikke 

spiller ingen rolle. 

Per S. Ekholdt: Da er vi enige. Jeg 

reagerte på at Seniorsaken synes å 

fremheve arbeidet som den eneste kilden 

til livsinnhold og mening. Selv opplevde 

jeg det ikke som tragisk da jeg sluttet å 

være brigader. Min identitet var ikke 

knyttet til tittel og uniform, hele livet har 

jeg vært Per Ekholdt. For øvrig mener jeg 

at det kan være bra å slippe til de yngre, 

så vi eldre kan nyte livet på andre måter 

enn i betalt arbeid. Det fi nnes et interessant 

liv der ute – utenfor det etablerte 

yrkesliv – gå ut og fi nn det! 

Harry Martin Svabø: Du er den du er 

Per, og en yrkestittel betyr ikke noe 

ekstra for deg. For andre er det slik at de 

bærer yrkesidentiteten med seg, selv når 

de ikke lenger praktiserer. Vi mennesker 

er forskjellige. At vi treffer ulike valg gjør 

verden og livet interessant. Samtidig er 

det et faktum at livsstandarden er bedre 

for alle i land som respekterer alder og 

betrakter seniorer som meningsberettigede 

deltagere i samfunnet – enten de 

er lønnet eller ulønnet. 

INTERVJU MED PER S. EKHOLDT Side 27

Side 28 NORDNORSK PENSJONISTSKOLE Nå 

Nordnorsk pensjonistskole: 

kan du 

utdanne deg 

til pensjonist! 

Skal man ta pensjonsalderen alvorlig, 

kommer man ikke utenom utdannelse. 

Du får det du trenger hos Nordnorsk 

Pensjonistskole, i tillegg kommer praktfull 

natur og et inspirerende miljø. 

Thom Bakken er studieleder ved Nordnorsk 

Pensjonistskole. Gjennom et aktivt 

liv har han vært både lærer og kultursjef. 

Han er dessuten meget musikalsk, er 

medlem av Korforbundet på Helgeland 

og dirigerer selv. 

Tekst: Dag Bredal. 


- Nordnorsk pensjonistskole arrangerer 

opptil 100 kurs årlig. Vi legger stor vekt 

på at våre forelesere og kursledere er de 

beste på sitt område, forteller studieleder 

Thom Bakken (62). 

Skolen holder til i Sømna på Helgelandskysten, 

fi re mil sør for Brønnøysund, i 

lokalene til Sømna Kro og Gjestegård. 

Den er den eneste i sitt slag i Nord og 

Midt Norge, og omtales gjerne som ”et 

fyrtårn på Sør Helgeland innenfor 

seniorarbeid”. Virkesomheten er likevel 

ikke fastgrodd geografi sk, skolen 

arrangerer kurs både nordover og 

sørover i landet. – hvis ikke du kan 

Gerd Lien, 

vaffelmester, 

81 år og en av 

de frivillige som 

tar vare på våre 

kursdeltakere i 

pausene. 

komme til skolen, kommer skolen til deg, 

fastslår Thom Bakken. 

Nordnorsk Pensjonistskole ble til etter 

initiativet fra Sigrid Wågan, og har nå 

eksistert i 20 år. Skolen hører inn under 

Lov om folkehøgskolene og har som 

formål 1. å gi eldre og yngre mennesker 

kunnskaper og ferdigheter som er 

nødvendige for å kunne leve et meningsfylt 

og trygt liv i et samfunn i stadig 

endring. 2. Bygge bro mellom generasjonene 

og mellom mennesker med ulike 

muligheter. 3. Å være forum for innsamling, 

dokumentasjon og formidling av de 

livserfaringer og de kunnskaper om 

fortiden som eldre mennesker sitter inne 

med. 

Tar imot studenter fra hele 

landet 

Du må ikke være født under midnattssolen 

for å ta et kurs ved Nordnorsk Pensjonistskole. 

Det holder at du er interessert i 

å utvikle deg videre og foreta deg noen 

kulturelle sidesprang. Gjennom Nordnorsk 

Pensjonistskole kan du også gjøre 

deg kjent med vår nordnorske landsdel 

gjennom et turprogram utenom det 

vanlige fra mai til august, der reisen 

kombineres med kultur, foredrag, mat, 

samtaler og opplevelser. Er du eventyrlysten, 

be om programmet for ”Et 

himmelsk sidesprang”. 

Forberedelseskurs 

Forberedelseskurset for pensjonsalderen 

har 5 dagers varighet og tilbys både til 

bedrifter og privatpersoner. Temaene 

strekker seg fra pensjoner, trygder, juss, 

økonomi, psykologi og personlighetsutvikling, 

fysisk aktivitet, trivsel og helse. 

For Seniorsakens medlemmer er nok 

mye av dette kjent stoff fra Senior og 

Seniorhåndboka 2009. 

Hundre ulike kurs 

Nordnorsk Pensjonistskole arrangerer til 

sammen nesten hundre kurs. De fl este av 

tre dagers varighet. Temaene er helse 

og- egenutvikling, sang, musikk og teater, 

dataopplæring, historie, kultur og 

litteratur, husfl id og håndverk, Helgeland 

– kultur, natur og historie. Et eget kurs tar 

for seg musikalen ”Spelemann på taket”. I 

samarbeid med Nordland Teater og 

Musikk i Norland er det meningen at 

kursdeltagerne skal spille alle rollene og 

sette opp stykket. Det skulle altså være 

litt for enhver smak. 

Reiser over hele verden 

Og hvis du virkelig vil sprenge grenser, 

kan du også bli med Nordnorsk Pensjonistskole 

på utenlandsturer. – Vi har vært 

innom alle kontinenter unntatt Antarktis, 

forteller Thom Bakken. Blant fremtidige 

reisemål nevner han Roma, Spania, 

Vietnam, Toscana, Peru, Barents-området 

og Irland. Forut for reisen er det kurs 

ved skolen, gjerne ledet av pensjonerte 

utenrikskorrespondenter fra NRK. Ideen 

er reiser med mening. Mange deltar år 

etter år. 

For mer informasjon: Nordnorsk 

Pensjonistskole: Telefon 75 02 92 80. 

E-Post post@nnps.no Hjemmeside: 

www.nordnorsk-pensjonistskole.no

Staten tok helsen 

Gunnar Clausen ble feilbehandlet på sykehus, og måtte amputere 

begge beina. Han fi kk skarve 400.000 kroner i erstatning, men nå 

krever han en skikkelig oppreisning. 

Tekst og foto: Steinar Eggen 

Clausens mareritt startet i februar 2000, 

og nøyaktig ni år senere kjemper han den 

samme kampen: Retten til en skikkelig 

erstatning. Han er 80 prosent invalidisert, 

og mener det skyldes tabber på tabber 

av helsevesenet. Erstatningen på 

400.000 er en viss innrømmelse, men 

slett ikke tilstrekkelig for 76-åringen. 

- Hvem har ansvaret når man blir 

invalidisert av det norske helsevesenet? 

Undrer Gunnar Clausen, som for lengst 

har brukt opp erstatningssummen fra 

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). 

Halvparten er gått til å dekke advokatutgifter, 

mens han årlig er påført ekstraut- 

gifter på om lag 30 000 kroner på grunn 

av helsetilstanden. Bare heisene han er 

avhengig av i hjemmet, bruker strøm for 

ca. 6000 kroner årlig, og dette må han 

selv dekke. Han må bruke av egen 

pensjon for å betale nødvendige medisiner 

og utstyr. 

- Jeg godtar at det skjer feil i helsevesenet 

også, og den første tabben jeg ble 

utsatt for, aksepterte jeg. Men senere ble 

det gjort tabber på løpende bånd, og 

både leger og sykehus løp fra ansvaret. 

Ingen var ydmyke nok til å innrømme feil, 

bedyrer Gunnar Clausen. 

- Han sykehistorie er lang og trist lesning. 

Clausen har selv skrevet en ”avhandling” 

Gunnar Clausen i Oslo har kjempet 

i ni år for en ordentlig erstatning 

etter feilbehandling på sykehus. 

om den, som er sendt til samtlige 

politiske partier. Langt fra alle har 

respondert: 

Skammelig behandling 

- Nei, faktisk bare Fremskrittspartiet. De 

kom til og med hit på besøk med selveste 

Siv Jensen i spissen, og hun hevdet at 

saken min var det grelleste hun hadde 

opplevd. FrP har lovt å følge opp saken 

min i Stortinget nå i vinter. 

-Du har ikke all verdens tillit til politikerne? 

- Nei, det skal være sikkert og visst! 

Flertallet på Stortinget har vel knapt sett 

et funksjonshemmet menneske, og de 

burde alle sammen fått en periode på fi re 

uker hver i rullestol, for å få følt hvordan 

det er. Vi snakker om at vi er verdens 

rikeste land, men det oppleves defi nitivt 

ikke slik for meg. Behandlingen jeg og 

mange andre har fått, er rett og slett en 

skam. 

- Han forventer at NPE omgående 

skjærer gjennom og betaler ut en 

ordentlig erstatning, etter at saken 

kommer opp i Stortinget. Clausen har 

ingen illusjon om en gigant-erstatning: 

En bitter mann 

- Jeg drømmer ikke om gull og diamanter, 

men erstatning for et ødelagt liv og 

tilstrekkelig til å leve et anstendig liv. Det 

gjør jeg ikke i dag. Jeg har noen fantastiske 

hjemmehjelpere, som sørger for at 

jeg kommer meg opp om morgenen og i 

seng om kvelden. Men det er grenser for 

hva de kan utrette. I vinterhalvåret har jeg 

knapt muligheten til å komme meg ut, 

sier Gunnar Clausen. 

- Er du en bitter mann? 

- Ja, det er klart jeg er det. Mellom alle 

disse operasjonene har jeg prøvd å leve 

et anstendig liv, men smertene er 

periodevis uutholdelige og enkelt har det 

defi nitivt ikke vært. Jeg har ofte tenkt på 

å gjøre det slutt, og vinner jeg ikke frem i 

kampen nå, vet jeg sannelig ikke hva jeg 

skal gjøre. Jeg har kjempet en utrettelig 

kamp mot overmakten, men setter min lit 

til at rettferdigheten vil seire til slutt. Jeg 

er dessverre ikke den eneste som har 

kjempet i en årrekke mot NPE, sier 

Clausen. 

JAKTEN PÅ LYKKEN Side 29

Side 30 SENIOR I PALESTINA 

– Ingen må tro at de ikke har råd til å hjelpe medmennesker, ivrer den 76 år gamle damen. 

Hun har fi nansiert 23 hjelpeprosjekter bare på Gazastripen… 

Tekst: Merethe Kvikne. 


I skrivende stund er Gaza et inferno. 

Marit Mihle vet ingen ting om hvordan 

hennes medarbeider, Hanin, har det midt 

i krigssonen. 

– Det eneste jeg vet er det jeg hører fra 

mine samarbeidspartnere på Vestbredden, 

Firas og Rima. Tross alt det grusomme, 

øyner jeg likevel et lyspunkt. 

Firas og Rima øremerker nå mesteparten 

av pengene jeg sender til Gaza – til tross 

for at det stort sett er Hamas-tilhenger 

der - og at de selv støtter Al Fatah. Slik 

har det aldri vært før. Palestinas svøpe er 

jo at landet deres er splittet politisk, og 

også at det ligger på hver sin side av 

Israel. Kanskje det som nå skjer samler 

dem? Marit Mihle smiler. – Man må i hvert 

fall aldri gi opp håpet og troen på at det 

vil skje. Kanskje det kommer noe godt ut 

av denne fryktelige krigen også? 

Det var det som skjedde i september 

1982, som først fi kk Marit Mihles hjerte til 

å banke for palestinerne. Hun ble rasende 

på Israels daværende forsvarsminister, 

Ariel Sharon, etter massakrene i fl yktningleirene 

Shatila og Sabra i Libanon. 

Sharon var øverste ansvarlige, selv om 

han fi kk god hjelp utenfra. Tiden gikk, 

den ene konfl ikten avløste den andre. 

Sharon sto hele tiden i sentrum. 

Marit Mihle er vant med å treffe beslutninger 

og å omsette dem til handling. Som 

glødende kvinnesakskvinne har hun 

erfaring både fra styret i Norsk Kvinneparti, 

opprettelsen av Kvinnehuset, 

igangsettingen av Krisesentre for 

voldtatte og mishandlede kvinner og fra 

Kvinnepolitisk Planforum, som hun også 

var med på å starte. Hun har – selvsagt – 

deltatt aktivt i ”Nei til atomvåpen”. Alt 

Marit Mihle er med i 

”Seniorer for Palestina”: 

- Mange 

sandkorn 

blir en fl ott 

strand. 

dette viet hun sin tid til, når hun ikke 

skjøttet jobben sin som landskapsarkitekt 

i Forsvarsbygg de ni årene hun var der. 

Etterpå jobbet hun 26 år i Statsbygg – til 

hun gikk av med pensjon i mai 2000. 

Som gjeldfri statspensjonist gir slik 

livsførsel penger til overs. Dem låner hun 

ut til palestinske kvinner som vil skape 

arbeidsplasser. Mikrolån – i Mohmmed 

Yunus’ og Grameene Banks beste ånd – 

har gitt mange medsøstre mulighet til å 

starte bakerier, dagligvarebutikker, 

helsestudioer, systuer, frisørsalonger og 

dyrehold – for bare å nevne noe. Kvinnene 

betaler ikke renter, og noen av dem 

ligger i forkant når det gjelder tilbakebetaling. 

Pengene som kommer inn igjen, 

settes i nye prosjekter umiddelbart. 

– Jeg vil være en bank som fattige

kvinner kan henvende seg til. Når de har 

fått hjelp med å etablere seg, vinner de 

ikke bare selvrespekt, de blir også høyere 

respektert i sine omgivelser. Det å ha 

arbeid utenfor hjemmet gir dem en ny 

posisjon i lokalsamfunnet. De kommer 

seg ut og gjør stor nytte i miljøene sine. 

Normalt skal lånene være nedbetalt i 

løpet av ett år. Men – som sagt – noen av 

kvinnene setter sin ære å betale tilbake 

før fristen utløper. 

Første studietur til Palestina foretok Marit 

Mihle for fem års tid siden. Hun reiste 

sammen med Palestinavenner fra Sverige 

og Norge. Ved selvsyn opplevde hun hvor 

vanskelig folk hadde det på Vestbredden 

med alle sperringene og kontrollpostene. 

Dette var før muren mellom Vestbredden 

og Israel ble reist. I Gaza, hvor hun har de 

fl este prosjektene sine, har hun aldri vært. 

En kollega i Statsbygg, som også var 

Palestinavenn, hadde venner i Jerusalem 

som han satte henne i kontakt med. Slik 

møtte hun Firas, som nå sjef for fi nansene, 

og Rima som kaller seg er administrerende 

sekretær i Jaddathi. Det er 

navnet på mikrobanken til Marit Mihle, og 

det betyr kort og godt bestemor på 

arabisk.. 

Jakten på egnede prosjekter måtte hun i 

god tro overlate til sine nye hjelpere. De 

skulle fi nne kvinner som hadde mulighet 

til å danne en venninnegruppe, med 

andre ord kvinner fra samme ”klasse”. De 

skulle være syv stykker i alt, seg imellom 

skulle de få avgjøre hvem av dem som 

først skulle få lån til å sette sitt prosjekt ut 

i livet. 

En spesiell opplevelse for besøkende, 

vil Marit Mihle gjerne fortelle om. Hun har 

vært med på å fi nansiere et oppholdssted 

for folk som vil besøke Israel og 

Palestina. En beduinfamilie hun kjenner i 

Lod har tilrettelagt hjemmet sitt, så de 

kan ta imot ti gjester. De vil gjerne utvide. 

For 165 kroner får man overnatting og 

frokost. De som vil, kan bestille middag 

ekstra. 

Familiens historie er gripende, faren var 

analfabet og sauebonde. Da han mistet 

dyrene sine, forble han arbeidsløs til han 

døde for noen år siden. Kona ble alene 

igjen med åtte barn, også hun var uten 

utdannelse. Men hun arvet en tomt i Lod 

etter sin far, og sammen med barna 

arbeidet hun med jorden. Hvordan de 

greide seg er ubegripelig, men i dag har 

de et hus på 200 kvadratmeter av 

tilnærmet vestlig standard. Det er omgitt 

av en vakker hage. Familiens to biler har 

skilter som tillater at de kan kjøre sine 

gjester på Vestbredden også. Til Jerusalem 

er det ti kilometer, avstanden til 

fl yplassen ved Tel Aviv og jernbanestasjonen 

er kort. I dag er to av barna ferdig 

utdannede leger, de andre tar også 

høyere utdannelse. Gjestene behandles 

som en del av familien, og det er alltid 

minst en person i huset som snakker 

engelsk. Moren gjør ikke det, men det er 

og blir hun som er overhode og sjef. 

Men den virkelig fantastiske muligheten 

oppi alt dette er at denne Lod-familien 

har slektninger som bor ti mil ute i 

ørkenen. De lever slik de har gjort det i 

tusener av år. Nå har de også sagt seg 

villig til å ta imot gjester. Den fristes til å 

treffe dem, kan henvende seg til Reisebyrået 

Al Qud på Grønland i Oslo, tlf. 22 11 

00 26 elller al-quds@online.no. Her 

arrangeres det også besøk hos andre 

som har fått mikrofi nanshjelp fra Jaddathi. 

Marit Mihle søkte hjelp hos Stømmestiftelsen 

i sin tid, hun ante jo ingen ting om 

hvordan hjelpearbeid skulle organiseres. 

Hun ville for enhver pris unngå unødvendige 

utgifter, og hun ville ikke ”fø på 

byråkrater”, som hun uttrykker det. 

Pengene hennes skal gå uavkortet til 

Jaddathi-prosjektene og til dem som må 

ha en godtgjørelse for å holde i trådene – 

som Hanin, Firas og Rima. 

– Blir du aldri sliten eller oppgitt? 

– Hva hjelper det? Folk står jo i kø for å 

få hjelp til det aller nødvendigste. Det er 

en ren glede å gjøre sitt for å hjelpe, og 

alle mennesker kan bidra med noe. 

Hun har ingen anelse om hvor mye 

penger hun har sendt til Palestina, men 

det dreier seg om noen hundre tusen 

kroner. Omtrent halve statspensjonen – 

etter skatt – går til hennes engasjementer. 

– Det er ikke størrelsen på beløpet det 

kommer an på. Jeg pleier alltid å si at det 

skal noen milliarder sandkorn til for å lage 

en fi n strand. 

Mor i en beduinfamilie har fått mikrolån for å drive overnatting 

med frokost for turister i sitt hjem. Slektninger i ørkenen tar 

også imot. 

SENIOR I PALESTINA Side 31

Side 32 VERV OG VINN 

Verv og vinn! 

Vi har mye å slåss for og mange saker å fronte. Jo fl ere medlemmer, 

jo sterkere står vi som organisasjon. 

Det gir oss tyngde og muligheter til å utrette små og store mirakler 

hver dag. Send inn vervekupongen (se innbrett bakerst i bladet) og 

velg mellom fl otte vervepremier. 

1. Uunværlig på reisen 

Det har blitt svært dyrt å ta med seg for 

mye bagasje når man reiser. Med denne 

elektroniske bagasjevekten som veier opptil 

44 kg får du raskt oversikt over kiloene. 

Butikkpris 199 kr. 

2. Gå trygt i vinter 

Det fi nnes mange brodder på markedet. 

Disse broddene er de Enklere Liv får best 

tilbakemeldinger på. De er svært lette å ta av og på 

og gir et godt grep på alle fører. De kommer 

i fi re størrelser, S, M, L og XL. Butikkpris 298 kr. 

3. Seniorsakens kjøkkenredning 

Disse tre åpnerene er nyttige på et hvert kjøkken. 

Den ene åpner enkelt syltetøyglass og andre glass 

med vakuum. Den andre, ringboksåpner, åpner 

alle bokser med ring som makrell i tomat, ølbokser 

etc. Tilslutt er det med en fl øte- og juiceåpner som 

åpner de nye vanskelige og små korkene. Butikkpris 

for hele pakken er 148 kr.

JANUAR 

GENSER, 

oppskr.306. 

Genser strikket 

i Kamelgarn, 

- kamelull 

og merinoull. 

Garnet 

er spesielt behagelig 

mykt 

og varmt. Strikkes 

på p nr 5. 

Farger mellombrun(bildet),mellomgrå, 

mørkbrun, 

mørk grå, mørk 

blå eller grønn.Str 

S,M.L.XL, garnmengde 

700, 750, 

800, 850 g, pris kr 

595, 635, 675, 715 

inkl. oppskr. Porto 

i tillegg. Send 

bestilling til 

tove@garnlun 

den.no eller 

Strikk fra 

Garnlunden 

Garnlunden v/Tove Utstumo 

Myra, 4848 Arendal, 

tlf. 481 06 186 

Opplev et ekte cruise med avreise fra Oslo 

All mat, fantastisk service og underholdning ombord er selvsagt inkludert. 

WAY MORE THAN A CRUISE 

4 netters cruise: Oslo – til sjøs – Amsterdam 

eller Hamburg – til sjøs – Oslo, mai 2009 

fra 2.559,- 

Fra-prisen er pr pers. i dobbel innvendig 

lugar og inkl. måltider, underholdning og 

aktiviteter om bord, det meste av tips samt 

alle skatter og avgifter. 

4 netters cruise: Harwich – Amsterdam – 

til sjøs – Oslo, 

3. mai 2009 .................fra1.965,- 

4 netters cruise: Stockholm – Tallinn – 

St. Petersburg – til sjøs – Stockholm, 

juni-juli 2009 ............ fra 2.986,- 

4 netters cruise: Stockholm – Visby – 

til sjøs –Oslo – København, 

7. august 2009 ......... fra 2.508,- 

5 netters cruise: København – til sjøs – 

Bergen – Geiranger – til sjøs – København, 

aug-sept 2009.......... fra 3.605,- 

For fullstendig pris og reiseruteoversikt, 

se www.royalcaribbean.no/kortcruise 

Forbehold om prisendring og evt. trykkfeil. 

For mer informasjon og booking, kontakt ditt reisebyrå 

eller oss på: Telefon: 815 00 185 

E-post: infono@rccl.com www.royalcaribbean.no/kortcruise 

BATES UNITED

Gjennom en oldefars briller 

Jahn Otto Johansen 

AVVIKERE I 

ALDERSHJEM 

Tabuer brytes. Det unevnelige nevnes. 

Igjen er det Tyskland og Sverige som går 

foran. Jeg tenker på homofi le, lesbiske og 

transvestitter som er kommet opp i den 

alder at de trenger pleie. Når de banker 

på døren til offentlige aldershjem eller private 

seniorboliger, blir de ofte avvist. Eller 

de føler situasjonen som så vanskelig at 

de ikke vil inn på vanlige pleiehjem. 

I Sverige har det vært interessante fjernsynsprogrammer 

om dette, og mange 

aviser og tidskrifter har tatt opp temaet. 

Det viser seg at selv et så moderne samfunn 

som det svenske, er full av fordommer 

overfor seksuelle avvikere. Da kan 

man antakelig gå ut fra at det er enda 

verre i Norge der vi ennå ikke har fått en 

offentlig debatt om dette. 

Kompliserte spørsmål 

Den svenske debatten viser hvor komplisert 

dette er. Ikke bare vil heteroseksuelle 

seniorer helst unngå å få homofi le eller 

lesbiske som nære naboer, også mange 

pleiere betakker seg. Men det har også 

vært eksempler på at transvestitter fryses 

ut av homofi le og lesbiske. Av alle seksuelle 

minoriteter er det antagelig de som 

har det vanskeligst. Jeg kjenner noen 

transvestitter. De er blant de snilleste og 

vennligste mennesker jeg har møtt, og de 

er ofte ganske forsvarsløse overfor storsamfunnets 

diskriminering og overgrep. I 

Tyskland er det nå en omfattende debatt 

om disse spørsmål. Der Spiegel og andre 

nyhetsmagasiner har tatt opp problemene, 

og i dagspressen nevnes dette 

åpent og uten fordømmelse, selv om det 

slipper til mye grums på nettsidene. 

Nazistene og seksuelle 

avvikere 

Det er symptomatisk at nynazistene nå 

kaster seg over homofi le, lesbiske og 

transvestitter, slik de gjorde på Hitlers tid. 

Dette var grupper som skulle tas etter at 

jøder og sigøynere (roma) ble satt i konsentrasjonsleire 

og ventet på å bli utryddet 

som utøy. De homofi le måtte bære en 

rosa trekant på sin fangedrakt, og de ble 

ikke bare hundset og slått av fangevokterne, 

men også av sine medfanger. Selv 

i fornedrelsen kan ikke mennesker vise 

toleranse overfor hverandre. 

En viktig litmustest 

Det er symptomatisk at i de nye demokratier 

i Sentral- og Øst-Europa og i 

Baltikum er en utbredt diskriminering av 

homofi le og lesbiske, og enda verre er 

det i det russiske ”demokratur” og i Hvite- 

Russland. De får ikke demonstrere for 

sine rettigheter og opplever at folk fl est 

ikke reagerer når de slås brutalt ned av 

opprørspoliti. Da vi var så ivrige etter å få 

disse land inn i NATO og EU, glemte vi at 

et samfunns behandling av jøder, sigøynere 

og seksuelle avvikere er en litmustest 

på hvor demokratisk det egentlig er. 

Tyske tiltak 

I Tyskland derimot er det en rekke 

aksjoner på gang, både i offentlig og 

privat regi. Alle tar sitt utgangspunkt i det 

sørgelige faktum at heller ikke der møter 

disse avvikere noen forståelse blant folk 

fl est når de blir gamle og syke og trenger 

pleie. De fl este heterofi le vil ikke ha dem i 

sin nærhet, og homofi le og lesbiske føler 

motstanden som så ubehagelig at de vil 

ha sine egne hjem. Flere undersøkelser 

viser at det store fl ertall av homofi le og 

lesbiske helst vil bo sammen med likesinnede 

når de trenger pleie. I Köln åpnes 

i år ”Villa Anders” (Villa Annerledes), 

der både unge og gamle skal kunne bo 

sammen og støtte hverandre. Tilsvarende 

initiativ er det også mange andre steder. 

Berlin har en egen hjelpetjeneste for disse 

kategorier, og i Hamburg, Frankfurt am 

Main og andre storbyer opprettes det 

”Altenpfl egayheim”. Nei det er ikke noen 

trykkfeil - ”Altenpfl egayheim” med trykk 

på ”gay”. Andre steder har pleiehjem og 

seniorboliger egne etasjer for homofi le og 

lesbiske. Men enkelte advarer mot ”ghettoisering” 

ved at disse grupper isoleres 

fra andre mennesker. Det er velmente 

innvendinger, men de homofi les og 

lesbiskes bitre erfaringer gjør at innvendingene 

faller på steingrunn. 

KRONIKK Side 35

Enklere Liv - Produkter i god kvalitet, 

rask levering og 100 dagers angrerett 

Bedre innemiljø 

Fjerner pollen/støv 

Lydløs 

Rimelig i drift 

Art. nr: S23-008 - Kr 1780 

Luftrenser 

Inneklimaet er ofte ikke så godt som vi 

tror. Det kan være en god investering i 

inneklimaet å kjøpe en luftrenser. Ionic 

Breeze® luftrenser har vært vinneren av 

en rekke kundetilfredshetsundersøkelser 

og anbefales av Astma og allergikerstiftelsen 

i Storbritania for sin evne til å 

redusere mengden støvpartikler, pollen, 

dyreallergener og sigarettlukt. De viktigste 

grunnene til populariteten er at den 

er svært effktiv, lydløs og billig i drift. Den 

sirkulerer luft elektronisk, uten motor eller 

vifte. Støvet samles opp på rustfrie stålstaver 

som lett vaskes rene med en klut. 

Du vil bli overrasket over hvor mye støv 

som har samlet seg. Den bruker svært 

lite strøm og har ingen dyre filtre som må 

byttes. 

Art. nr: S33-003 - Kr 298 

Orkanparaply 

Paraply som tåler alt. Den er systematisk 

testet i vindtunneler og håndtaket i rustfritt 

stål og de forsterkede spilene er svært 

holdbare. Sammenføyningene mellom 

spilene er forsterket i karbon gjennom en 

patentert prosess. Paraplyen er dobbel 

nederst slik at vinden føres gjennom paraplyen. 

Den åpnes automatisk og tar liten 

plass når den ikke er i bruk. Håndtaket til 

orkanparaplyen er behagelig å holde i. 

Art. nr: S18-008-Kr 99 

Håndvarmere 

Varme hender når du er ute 

med et enkelt trykk. 

Art. nr: S18-023 - Kr 498 

Varmeteppe 

Norges mest solgte varmeteppe 

med 2 reguleringer. 

Art. nr: S26-023 - kr 298 

Elektrisk vinåpner 

Med denne oppladbare åpneren 

åpnes alle flasker enkelt. 

Art. nr: S21-041 - Kr 229 

Løkkutter 

Kutt løk enkelt og uten tårer 

med denne løkkutteren. 

Art. nr: S21-021 - Kr 50 

Jar Key 

“Verdens beste” lokkåpner til 

syltetøyglass og andre lokk. 

WWW.ENKLERELIV.NO 

Våre beste brodder 

Enklest å ta av og på 

S10-004-1 Str.: 36-38 Small 

S10-004-2 Str.: 39-42 Medium 

S10-004-3 Str.: 43-45 Large 

S10-004-4 Str.: 45+ XL 

Bråstopp - Kr 298 

Dette er vår mest populære brodd fordi den er 

så enkel å ta av og på. Den er utviklet i Finland 

gjennom lange studier av hvordan og hvorfor 

man sklir. Brodden er solid og i god kvalitet og 

gir godt feste. 

Kan være på inne 

S10-069-1 Str.: 35-37 Small 

S10-069-2 Str.: 38-41 Medium 

S10-069-3 Str.: 41-45 Large 

Sandpapir brodd - Kr 149 

Denne brodden er populær fordi det ikke er nødvendig 

å ta den av når man går inn på kjøpesentre 

eller dagligvareforretninger. Den trekkes på 

skoen og har sandpapir på begge sider. 

Solide pigger foran og bak 

S10-074-1 Str.: 35-37 Small 

S10-074-2 Str.: 38-41 Medium 

S10-074-3 Str.: 41-45 Large 

S10-074-4 Str.: 45+ XL 

Steady - Kr 179 

Dette er Norges mest solgte brodd. Den har pigger 

foran og bak og trekkes på skoen. 

Art. nr: S21-025 - Kr 50 

Ringboksåpner 

Enkel åpning av alle 

bokser med ring. 

Art. nr: S21-020 - Kr 50 

Fløte- og juiceåpner 

Åpner de vanskelige korkene 

på fløte, juice og melk.

Enklere Liv - Stort utvalg av nyttige 

kvalitetsprodukter som gjør livet enklere 

Art. nr: S23-045-Kr 600 

Lydforsterket telefon 

Telefon med tydelige 

taster og ekstra god lyd. 

Art. nr: S22-005 - Kr 298 

Putebord 

Finn ut hvorfor tusenvis er 

fornøyd med dette bordet. 

Art. nr: S22-021 - Kr 1195 

Sollys-vekkerklokke 

Våkn opp utvilt til sol- 

oppgang hver morgen. 

Art. nr: S20-077 - Kr 198 

Speil med forstørring 

Praktisk speil med 10x 

og 1x forstørring. 

Art. nr: S30-025 - Kr 59 

2x bagasjelapper 

Bagasjelapper som 

virkelig synes. 

Art. nr: S30-020-Kr 139 

Pengebelte 

Behagelig pengebelte til 

sikker oppbevaring. 

Art. nr: S19-002 - Kr 499 

Smykkerenser 

Rens alle dine smykker 

efektivt og enkelt 

Art. nr: S18-097-Kr 399 

Elektriske stearinlys 

3 flotte oppladbare lys - 

gir stemning uten risiko. 

Art. nr: S13-021-Kr 165 

Lupe med lys 

Stor lupe med god 

forstørring og lys. 

Art. nr: S10-076 - kr 1745 

Lett rullator 

Norges letteste rullator 

og er sammenleggbar. 

Art. nr: S10-051 - Kr 139 

Kremsmører 

Mange synes det er vanskelig å 

nå alle steder på kroppen. Med 

disse lange kremsmørerene går 

det enkelt. Hodet på kremsmøreren 

vris av og kremen legges 

inn i hodet. De mange massasjekulene 

sørger for at kremen enkelt 

smøres på. Den er enkel å 

rengjøre. 

Art. nr: S30-091 - Kr 199 

Elektronisk bagasjevekt 

Flyselskaper over hele verden 

tar stadig mer betalt for overvekt 

på bagasjen. Mange som kommer 

innom våre forretninger har 

opplevd å betale opp mot 1.000 

kroner for overvekt. Med denne 

vekten får du igjen full kontroll. 

Den er markedets mest nøyaktige 

bagasjevekt og veier bagasje 

opptil hele 44 kg. Vekten 

har ingen kroker som kofferten 

må henges på, men en stropp 

som er svært enkel å bruke. Vekten 

har et tydelig display som 

gjør det lett å lese av vekten. 

Art. nr: S13-075-1 - Hvit Kr 1395 

Art. nr: S13-075-2 - Svart Kr 1395 

Enkel mobiltelefon 

Mange av våre kunder har savnet 

en enkel mobiltelefon med tydelige 

taster og tydelig skjerm. Store 

knapper gjør det enkelt å ringe og 

skrive tekstmeldinger. Telefonen har 

telefonbok med plass til 100 navn 

og numre, justerbar lydstyrke og 

automatisk tastelås. Mobiltelefonen 

har hele 130 timers beredskapstid 

og 240 minutter samtaletid. Telefonen 

kommer uten bindingstid slik at 

du enten kan beholde ditt vanlige 

mobiltelefonnummer eller velge mel- 

Art. nr: S20-019 - Kr 610 

Dusjkrakk 

Stødig og høydejusterbar 

dusjstol. 

Normal leveringstid er 3-5 

dager. Varene sendes med 

innbetalingsgiro. Porto på 

30, 60 eller 98 kr kommer i 

tillegg avhengig av varens 

vekt og størrelse. 

Ring vår bestillingstelefon 23 05 14 40

Side 38 HVORDAN SKAL SENIORENE BO? 

Hvordan skal 

seniorene bo? 

Foretrekker seniorene å bli boende i sitt eget hjem, eller foretrekker de å bytte til en bedre tilrettelagt 

bolig når de trekker på årene? Diskusjonen har pågått lenge og meningene er delte. Hva 

som er sikkert, er at trivelige bomiljøer bidrar til å holde oss aktive lenger og utsette alderdommens 

sykdomsfase med fl ere år. Dessuten at isolasjon er en trussel for de fl este seniorer. 


Ansvaret for å skaffe seg en god bolig for 

de senere år, ligger hovedsakelig hos den 

enkelte. Mange har realisert boligdrømmen 

allerede. De har solgt eneboligen eller 

en stor leilighet og kjøpt en mindre, 

lettstelt leilighet med universell utformning, 

heis og garasje. Stadig fl ere skreddersydde 

seniorleiligheter har dukket opp på 

markedet de senere år. Det fi nnes både 

kommunale prosjekter og private som 

tilbyr service, omsorg og sosialt felleskskap. 

Baksiden av medaljen er at denne 

typen seniorboliger blir for kostbar for 

svært mange. Etter Seniorsakens mening 

bør etablering av en viss mengde rimelige 

seniorboliger bli en kommunal oppgave. 

Seniorboliger kan være en god investering 

for kommunene, som dermed vil kunne 

spare på sykehjemsutgiftene. 

Erfaringer fra utlandet 

I Tyskland er bofellesskap for seniorer i 

ferd med å bli meget populært. Wohnengemeinschaften, 

eller hus hvor det bor 

fl ere eldre, er en videreutvikling av det 

bofellesskapet som er vanlig blant 

studenter og yngre voksne. Det består i at 

fl ere går sammen om å kjøpe en villa eller 

del av en bygård i fellesskap. Boligen blir 

så bygget om slik at det blir fl ere leiligheter, 

store bad og heis. 

Bofellesskap er et middel til å bekjempe 

ensomhet uten å ofre uavhengigheten. 

De senere årene er det etablert 

bofellesskap for seniorer mange steder i 

Tyskland. Det kan være 8-10 medlemmer i 

alderen fra 50-80 år. Hver har en 40-60 

kvadratmeter leilighet i tillegg til stor felles 

stue. Bevegelsen Sen-Se ble dannet 2001 

for å bistå seniorer med å utvikle bofellesskap. 

Slagordet er: Fellesskap og 

selvstendighet. Målet er å bekjempe 

ensomhet og samtidig opprettholde 

uavhengighet så lenge som mulig. 

Bevegelsen er utpreget sosial: Man hjelper 

hverandre og gjør en innsats i lokalmiljøet, 

for eksempel å hjelpe barn i nabolaget 

med leksene. Beboerne spiser gjerne 

felles frokost i helgene, arrangerer felles 

turer i opera eller på konsert, samt felles 

feriereiser. 

Når det er nødvendig med sykepleie, 

henvender de seg som regel til det 

profesjonelle markedet. Private sykepleie 

og hjemmehjelp er godt utbygget i 

Tyskland. Drei Töchter er eksempel et slikt 

fi rma som trår til dag og natt. Med 

sykepleie, medisinering, forberedelse av 

måltider, vask og innkjøp. Prisen er høy. 

Avhengig av tjenester, betaler hver mellom 

2000 til 3200 Euro i måneden, eller 16 000 

til 35 000 kroner. Meningsmålinger viser at 

30 prosent av alle tyskere over 40 år 

kunne tenke seg å ende sine dager i et 

bofellesskap for seniorer. 

Tendensen er den samme i Frankrike. 

Mennesker i bofellesskap er mindre 

deprimerte og lever lenger og bedre 

hevdes det på hjemmeside for en 

organisasjon som skal hjelpe seniorer til å 

etablere bofellesskap: Se www.cocon3s.fr. 

3s står for ”solidaires, seniors, solos”. I 

Frankrike vil en innbygger per 3 være over 

60 år i 2040. 

Bofellesskap i Norge 

Seniorsakens Solveig Granberg (leder av 

Seniorsaken Skjetten) er opprinnelig 

dansk og har engasjert seg i debatten om 

boformer for seniorer. I Danmark har 

mange seniorer valgt bofellesskap. - Ingen 

ting kommer av seg selv, sier Solveig 

Granberg. Vi bør tenke godt gjennom 

hvordan vi vil ha det i alderdommen og 

jobbe for å få det slik vi ønsker. Gjennom 

hele livet er det livsviktig å ha et nettverk 

rundt seg. Har man ikke familie som kan 

trå til, må man fi nne en erstatning. Svaret 

kan være svært enkelt: Bofellesskap. 

Selv har hun stort hus og hage, men 

kunne ikke tenke seg å bli gammel der. 

Det er alt for tungvint. Det kommer en tid 

da vi ikke lenger kan kjøre bil, og får 

problemer med ensomhet og isolasjon. 

Barna har det for travelt og bor for langt

Selvaag Pluss er et tilbud for seniorer og andre som vil ha boliger med service 

vekk til at de kan stille opp hver gang man 

trenger hjelp. Norge ligger imidlertid langt 

etter Danmark når det gjelder å opprette 

gode og rimelige botilbud for seniorer. Ikke 

alle har råd til å kjøpe dyre leiligheter med 

resepsjon og service 24 timer i døgnet. 

Kommunenes budsjetter rekker heller ikke 

til å dekke alle behov i de hjemmebaserte 

tjenestene. I blokker uten heis, orker ikke 

eldre å forlate boligen annet enn når det er 

strengt nødvendig. Eldre blir avhengige av 

andre og alt for ofte ensomme. 

I Danmark er det tilrettelagt for ulike former 

for bofellesskap. Undersøkelser derfra 

viser at seniorer som bor i bofellesskap 

greier seg fem år lenger uten støtte eller 

hjelp fra det offentlige, enn de som lever i 

miljøer som ikke er tilrettelagt for eldre. 

Nordmenn er vant til å klare seg selv. 

Bofellesskap er ikke like opplagt i et 

grisgrendt land, der folk som sier noen 

vennlige ord til en fremmed blir oppfattet 

som full eller gal. Danskene lever tettere 

innpå hverandre, det har gjort dem mer 

sosiale. De søker sammen i familie-, 

venne- og nabokretser i langt større grad 

enn her i Norge. 

- Let i omgangskretsen din etter mulige 

kandidater. Snakk med venner, kjente og 

naboer om muligheten for å danne et 

bofellesskap. Ideen er at alle har sin egen 

lille leilighet i tillegg til fellesrom der de kan 

møtes, når de føler for det. Da har man 

både sitt privatliv intakt og glede av 

fellesskapet. Poenget er at ingen skal føle 

seg overlatt til seg selv, understreker 

Solveig Granberg. 

Solveig mener norske kommuner bør 

være behjelpelige med å etablere bofellesskap 

for seniorer. Det er god kommuneøkonomi 

i det, sier hun. Kommunen kan 

spare mange penger på at seniorer hjelper 

hverandre. Da vil de ikke ha det samme 

behovet for hjelp fra det offentlige. 

Danske undersøkelser viser at folk klarer 

seg i fem ekstra år i bofellesskap uten 

offentlig støtte. Her kan kommunene 

spare milliarder av kroner. Sykehjem er det 

dyreste alternative, og sosiale tjenester er 

heller ikke billig. 

- Seniorsaken kan være bidra til å 

koordinere slike bofellesskap rundt om i 

landet, mener Solveig. De som utgjør 

fellesskapet må selv kunne bestemme 

hvem de vil ha med. Kommunene kan 

ikke bare plassere folk der det er ledig 

uten tanke på om vedkommende vil trives 

med naboene. Poenget er at det skal 

være et samhold, en erstatning for 

nettverket man en gang hadde. Det må 

etableres regler for slike bofellesskap. 

Seniorer er langt på vei i samme båt, de 

leser hverandres behov og ønsker. 

Fellesskapet må ikke være for stort, alle 

skal kjenne hverandre og være hverandres 

”familie”. 

Private tilbud i Norge 

Seniorene vil bo sentralt. De vil ha en bolig 

som fysisk er tilrettelagt, slik at de kan bo 

der selv om helsen skulle bli skrøpelig. De 

vil ha mulighet for bistand og service i 

egen bolig. De ønsker nøytrale møteplasser 

i forbindelse med boligen, slik at de 

enkelt kan utvide sitt nettverk. De vil ha en 

høy grad av trygghet og sikkerhet. På 

bakgrunn av disse kravene etablerte 

Selvaag Gruppen i 2004 datterselskapet 

Selvaag Pluss. 

Som en av Norges største boligentreprenører 

er Selvaag kontinuerlig opptatt av å 

avdekke behov og ønsker i befolkningen. 

På slutten av 1990-tallet mente analytikerne 

i Selvaag at den demografi ske 

utviklingen i Norge, med et økende antall 

eldre i kombinasjon med bedre økonomi, 

økt velferd og større vekt på individuelle 

valg, måtte få betydning for hvordan folk 

ønsker å leve og bo. 

Fra sitt arbeid med sykehjem og omsorgsboliger 

hadde selskapet lært mye om 

tunløsninger, fellesarealer, kafé- og 

trygghetsløsninger. Samtidig hadde 

selskapet mye erfaring med drifting av 

HVORDAN SKAL SENIORENE BO? Side 39

Side 40 HVORDAN SKAL SENIORENE BO? 

utleieleiligheter og andre boliger. Dette er 

kompetansen som ligger bak Plussboliger® 

konseptet. 

Plussboligene har bemannet resepsjon og 

felles serviceområde med kjøkken, 

spisestue og salong. Det skal være et 

trimrom, terrasse eller hageanlegg, samt 

en gjesteleilighet. Gjennom resepsjonen vil 

beboerne kunne bestille alt fra hjemmehjelp, 

skifte av sengetøy, klesvask, vanning 

av blomster, hjelp til å skaffe billetter og 

skifte hjul på bilen. En ansatt vert eller 

vertinne vil være behjelpelig med å 

organisere service for beboerne. Serviceavgiften 

som hver beboer betaler vil ligge 

mellom 670 og 1200 kroner, og inkluderer 

bemannet resepsjon, daglig vedlikehold 

og vaktmester. 

Disse Plussboligene® er ikke bare tilbud til 

seniorer, men til alle som ønsker en 

problemfri hverdag der de kan konsentrere 

seg om andre ting enn husstell, vedlike- 

Elvecruise på 

Tsarens vannveier 

Elvecruiset i Russland på Tsarens vannveier i 

tidsrommet 27. september – 7. oktober 2009 er 

dessverre blir kansellert på grunn av for liten 

interesse. Escape Travel kan allikevel tilby elvecruise 

i Russland med norsk reiseleder på disse avgangene: 

MS Konstantin Korotkov: 

30. mai, 19. juni og 7. september 2009. 

MS Russ i tidsrommet 14. – 24. september 2009. 

Skulle noen av disse turene være av 

interesse, ta kontakt med Escape Travel. 

Escape Travel AS 

Munkedamsveien 3B, 

Postboks 1591 Vika, 

0118 Oslo, Norway. 

Phone: +47 22 01 71 71, 

fax: +47 22 01 71 70, 

direct: +47 22 01 89 33 

Web: www.escape.no, 

e-post: info@escape.no 

hold og oppussing. Det kan også være en 

styrke ved et bomiljø at det er en viss 

spredning i alder. Ulik alder gir bomiljøet 

vitalitet. Forskjell i interesser og livsstil 

inspirerer både unge og gamle. 

Prismessig følger Plussboliger® markedsprisen 

på nye leiligheter i de områdene de 

ligger. 

Et viktig fokusområde for Plussboliger er 

sikkerhet og trygghet. Fordi Plussboligene 

ligger i urbane områder, ønsker beboerne 

beskyttelse mot kriminalitet. Alle boligene 

har derfor alarm, vekterservice, videoovervåket 

inngangsparti og trygghetsalarmer. 

Selvaag har 900 - 1000 Plussboliger® 

over hele landet under utvikling, produksjon 

eller salg. 

Plussbolig ved Middelhavet 

Selvaag har også tilbud i Spania. Selvaag 

har ferdigstilt et Plussprosjekt i Spania og 

vurderer nye Plussboliger i utlandet i årene 

som kommer. Nordmenns ønske om å 

tilbringe deler av året ved Middelhavet, er 

blitt enklere å virkeliggjøre takket være 

rimeligere fl yreiser. Prosjektet i Alfaz del 

sol har 153 leiligheter, hvorav 30 er 

reservert utleie i kortere eller lengre 

tidsrom. Kontaktinformasjon: Alfaz delsol 

Services sl., Plaza del Sol, Local 6, 03580 

Alfaz del Sol, Espana, telefon + 34 96 686 

07 59 eller direkte fra Norge på 23 13 77 

50. 

Har du lyst på en telefonvenn? 

Organisasjonen ”Telefonkontakt for eldre og uføre” 

formidler telefonvenner, som kan ringe deg fast en 

gang i uka. Tilbudet er gratis, og telefonvennene våre 

har selvfølgelig taushetsplikt. De fl este av våre frivillige 

telefonvenner er godt voksne kvinner. 

Vi er ikke en krisetelefon, men en ”trivselstelefon” for 

de som savner en jevnlig sosial kontakt. Vil du vite mer? 

Ring oss på tlf. 22 41 02 30 (dagtid, hverdager). 

Hilde M. Kulbraaten, daglig leder, 

Telefonkontakt for eldre og uføre 

Medlemmer av Seniorsaken får 

10% reduksjon ved leie av Selvaag 

Pluss-leilighet i Spania.

Tekst: Steinar Eggen. Foto: Johan Arnt 

Nesgård, Trønder-Avisa 

71-årige Gunvor Rønning er fortsatt 

preget av innbruddet som skjedde en 

oktober-natt. Hun våknet midt på natta 

av de ubudne gjestene. Gunvor trodde at 

lydene kom fra nabohuset, men det var 

ikke tilfellet. Tyver herjet i huset hennes. 

Masse sølv 

- Det var helt fryktelig. Jeg våknet av at 

en veske falt i gulvet rett utenfor soverommet. 

Jeg stod opp, gikk inn i stuen og 

så med en gang at det hadde vært 

innbrudd. Hadde jeg våknet to minutter 

tidligere, hadde jeg overrasket tyvene. Da 

er jeg helt sikker på at jeg ville blitt slått 

ned, forteller Gunvor Rønning. 

Gunvor og hennes Parkinson-rammede 

ektemann lå på et soverom med døren 

på gløtt. Hun synes det er ille å tenke på 

hvor nær hun var å bli stående ansikt til 

ansikt med forbryterne. De tømte huset 

for sølv, som telte over 150 gjenstander. 

- Det er materielle ting som kan erstattes. 

Jeg synes det er mye verre at uvedkommende 

tok seg inn i huset, selv om vi var 

hjemme. Det er skikkelig ubehagelig å 

tenke på. Og de visste tydeligvis hva de 

var ute etter, sier Gunvor Rønning, som 

frykter senskadene av ranet. 

Tyvene tok seg inn i Rønnings hus på 

utspekulert vis. De skrudde av listene på 

et vindu, tok ut glasset og tok seg inn i 

huset. På nøyaktig samme måte ble 

ekteparets nabo robbet tidligere i år: 

Oppsøker eldre 

- Det er åpenbart snakk om profesjonelle 

BLE RANET: Gunvor og Svein Rønning 

i Sparbu i Nord-Trøndelag lå og sov da 

tyver herjet og stjal grovt i huset deres. 

Ransbølgen rammer eldre 

Eldre over hele landet lever i konstant frykt for ranere som slår til mot de mest forsvarsløse. Svein 

og Gunvor Rønning i Sparbu i Nord-Trøndelag ble utsatt for noen av forbryterne, og ble vekket da 

inntrengerne forsynte seg grovt av verdigjenstander i huset. 

tyver. Jeg vet ikke om det var en, to eller 

tre av dem, men tror det var fl ere. De 

forsvant ut verandadøren, uten å 

ødelegge noe som helst. Jeg har en sterk 

følelse av at denne gjengen bevisst 

oppsøker eldre mennesker, for å få mest 

mulig fritt spillerom. Jeg har lest om at 

også eldre i Verdal og Levanger har 

opplevd det samme som oss, og vi har 

også sett det samme i Oslo den samme 

tiden, sier Gunvor Rønning. 

- Nå investerer dere i alarm? 

- Det verste er at vi har alarm, men den 

stod ikke på da tyvene kom. På en måte 

er jeg glad til, for jeg frykter virkelig hva 

som hadde skjedd hvis jeg hadde tatt 

dem på fersken. Det tør jeg nesten ikke å 

tenke på, sier Gunvor Rønning. 

RANSBØLGEN RAMMER ELDRE Side 41

Side 42 WESENSTUND PÅ SATS 

Sammen tar vi SATS! 

-Seniorsaken vil ha DEG opp av sofaen 

Seniorsakens spirituelle leder og åndelige far, Rolv Wesenlund (72), har bestemt seg. Han har tatt 

med seg kona, Ruth, og startet trening på SATS. Paret har siden begynnelsen av november pumpet 

jern og syklet milevis på ergometersykkel. - Vi skal ikke sette rekorder, sier Rolv, det har vi forlengst 

sluttet med, vi konkurrerer kun med oss selv. 

Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen 

Rolv Wesenlund forteller at han i sin ungdom var idrettutøver med 

kulekasting og stille lengde som spesialitet. Det er 50 år siden. Rolv 

Wesenlund har med andre ord vært tapt for idrett og fysisk fostring 

i et halvt århundre. Ved siden av overvekt plages Rolv av diabetes 

to. Dessuten har han operert begge hofter. Formen er deretter. En 

sportskommentator ville måtte lete lenge i ordlisten for å fi nne en 

dekkende beskrivelse. 

Aldri for sent 

Ekteparet Wesenlund startet treningen med personlig trener i 

november. Da Senior besøkte dem i treningsstudioet, hadde de 

trenet 11 ganger. Opplegget er to treningsøkter i uken, samt en 

times spasertur. 

- Jeg synes de gjør en fi n jobb, sier treneren, Anita Bøgh. Vi 

går forsiktig frem. Når man ikke har trent på femti år, er det 

viktig å fi nne aktiviteter som passer for ikke å overbelaste 

muskler og skuldre. 

- Jeg trives og nyter tiden på treningen, forteller Rolv. Hva som 

teller for meg er at jeg føler meg vel og at jeg fungerer bedre i 

hverdagen. 

Fremgangen er målbar. Treneren opplyser at Rolf har tatt av 3 

cm rundt midjen, 2,5 cm rundt ryggen og 1 cm rundt hoftene. 

Han har dessuten gått ned 1/2 kilo i vekt. Rolv er også blitt 

sterkere. Første gang han forsøkte, klarte han 15 kilo ned-

Ruth og Rolv Wesenlund tråkker i vei på S.A.T.S. og får faglig 

veiledning av personlig trener Anita Bøgh. 

trekk. Nå går 20 kilo uten problemer. I lårpress klarte han første 

gang 40 kilo, mot 60 kilo i dag. 

Senior skal følge Rolv og Ruth og gjennom hele 2009 for å 

dokumentere hvilket utbytte man kan ha av treningen. Vi vil 

også gjerne ha tips om andre medlemmer som tar ansvar for 

egen helse. 

- Når jeg kan, kan alle, sier Rolv Wesenlund. 

Utfordrer alle medlemmer 

av Seniorsaken 

- Alle vil ha utbytte av trening, fastslår trener Anita Bøgh. 

Det er aldri for sent å starte, selv om du er 80-90 år. Fordelen 

med trening er lenger liv, men fremfor alt bedre funksjonalitet i 

de årene du lever. Du blir friskere og mer selvhjulpen. Trening 

hjelper også på humøret, trening jager bort depresjoner. 

- Seniorsaken har dokumentert hvor dårlig det står til med 

offentlig omsorg. Vi arbeider for en forbedring, men situasjonen 

understreker viktigheten av at vi alle tar ansvar for vår egen 

helse. Alle kan klare det, det er bare et spørsmål om å ta seg 

selv i nakken og ville, sier daglig leder i Seniorsaken, 

Tore Henning Larsen. 

Invitasjon til et bedre liv! 

Seniorsaken og SATS inviterer alle sine 

medlemmer som bor i nærheten av et 

SATS-treningssenter til å starte med fysisk 

trening. Seniorsaken har en meget gunstig 

avtale med S.A.T.S. som ikke bare gir 

rimelig trening, men som åpner for et nytt 

og bedre liv. 

Hold deg i form – lev lengre 

og bedre 

Seniorsaken har en samarbeidsavtale 

med SATS som gir deg som er medlem i 

Seniorsaken store fordeler når du trener 

på et av SATS` 35 sentre over hele landet. 

For bare kroner 290,- i måneden kan du 

trene så mye du vil frem til klokken 16.00 

på hverdager og så lenge du vil i helgene. 

Prisen gjelder et lokalt formiddagsmedlemskap. 

Slik blir du medlem 

Ta med deg medlemsbevis i Seniorsaken 

samt gyldig legitimasjon og besøk 

nærmeste SATS-senter, åpningstider og 

Grip staven! 

Stavgang blir mer og mer populært. På 

Røa i Oslo fi nnes en gruppe på bortimot 

60 ivrige turgåere som alle er over 60. 

Hver mandag klokken 12 møtes de foran Ica på Hovseter 

hvor de deler seg inn i tre grupper, og legger i vei. Den ene 

gruppen består av de som går fort, den andre er de som 

ikke går fullt så fort, og den tredje er ”Hjerte og Lårhalsgruppa” 

som går i sitt eget tempo. Vi ble med den siste 

gruppa, og hadde vår fulle hyre med å henge med! 

- Jeg hadde lårbensbrudd i 2006, forteller Arvid Nilsen 

som er født og oppvokst på Huseby Gård. - Vi hadde 20 

kuer og 10 hester, og livet var herlig her på Røa. Det er det 

fortsatt sier Arvid som er lokalhistorikeren i trimgjengen, 

og kjenner hver en stein i løypa. 

Seniorene på Røe møtes hver mandag til stavgang 

timeplan fi nner du på www.sats.no. Du fi nner 

også en link på www.seniorsaken.no. 

Medlemmer av Seniorsaken som allerede 

er medlemmer av et SATS-senter, og som 

ønsker å gå over til disse betingelsene, 

kan kontakte sentret for å fornye medlemskontrakten. 

WESENSTUND PÅ SATS Side 43

Side 44 GENERASJONSCRUISE ”Generasjonscruise” 

Mai 2007: Seniorsaken på tur til Das Herrenhaus Borghorst. 

I slutten av mai 2007 dro vi på ”Juss og økonomi-cruise” til Kiel, 

og i SENIOR nr. 3/2007 var overskriften ”The best Seniorcruise ever!” 

Den 24. mai 2009 

skal vi gjenta suksessen! Da reiser vi på 

Generasjonscruise til Kiel, medbringende (for de som vil) barn, barnebarn, oldebarn eller 

tippoldebarn! Endelig program vil bli presentert i neste nummer av SENIOR, men vi kan allerede 

nå informere om: 

Tidspunktet: 24. – 26. mai 2009 

Pris: 2 850,- barn: 1/2 pris, barn under 4 år: gratis. 

Prisen inkluderer ALT! Se egen annonse. 

Program/foredrag: 

• Kaker og schnaps i Das Herrenhaus Borghorst 

(en kort busstur fra Kiel) eller barneshopping. 

• Bestemor og bestefar på nett, v/ Odd Grann 

og Seniornett. 

• Hvilke sanger sang vi for våre barn: v/ Kari Gjærum, 

Vidar Lønn-Arnesen og Philip Kruse. 

• Seniortrim v/ SATS

Tidenes yngste på Seniorcruise? 

Med bestefar på cruise 

Julian Maximillian Douglas Larsen deltok 

allerede da han var 7 måneder på sitt første 

Seniorcruise. Nå er han ett år og klar for et 

nytt cruise. 

- Turen til Kiel var helt fantastisk, sier småsjarmøren, 

som stortrivdes i spaavdelingen 

med babybasseng og milkshake. - Hvorfor 

kan dere ikke arrangere turer for oss også, 

spør han. Våre foreldre er opptatt med hus 

og jobb, og vi blir sendt i barnehage eller 

til dagmamma. Vi vil mye heller være med 

dere på tur, og husk at alderdommen er 

også vår fremtid, sier Julian med glimt i øyet! 

Las Vegas 20. – 27. oktober 2009 

Høsten 2004 sto ”Den store 

Amerikareisen” på Seniorsakens 

reiseprogram. Turen ble en 

kjempesuksess. Høsten 2009 har vi 

tenkt å gjenta suksessen. Bli med 

på ”Den store Amerikareisen 

2009”! 

AARP (American Association of 

Retired Persons) er Seniorsakens 

søsterorganisasjon i USA. Foreningen 

har 40 millioner medlemmer, og har 

hvert år et kjempearrangement i en av 

landets byer. 

I fjor var Washington D.C. vertsby for 

arrangementet, og Harry Martin Svabø 

og Tore Henning Larsen fra Seniorsaken 

deltok som observatører. – Helt 

utrolig, sier begge i kor. En gigantisk 

messehall full av alt tenkelig som 

Seniorsaken på EM 

i håndball i Skopje 

Karl Erik Bastiansen er et av 

våre medlemmer som reagerte 

lynkjapt på tilbudet om 

å bli med til EM for kvinner 

i Håndball i Skopje. Her er 

han avbildet sammen med 

Henriette Larsen fra Event 

Travel AS og Marit Breivik. 

Alle er medlemmer av Seniorsaken. 

Foto: Thor Kr. Kvello 

seniorer har (og ikke har) bruk for, og 

konserter som tok pusten (og hørselen) 

fra oss. Blant en rekke andre sangere 

og entertainere opptrådte Natalie Cole 

sammen med et symfoniorkester, og 

Paul Simon sang ”Mrs Robinson”, og 

avsluttet med ”Still crazy after all these 

years”. Idet teppet gikk ned, eksploderte 

salen i lys og konfetti, og på ni 

megastore skjermer kom teksten: See 

you in Las Vegas next year”. 

Ytterligere informasjon 

fi nner du på: 

www.seniorsaken.no 

www.eventtravel.no 

www.aarp.org 

Ring Event Travel A/S 

v/Henriette Larsen, telefon: 23 00 87 17 

GENERASJONSCRUISE Side 45

Side 46 COSTATRIMMEN 

COSTATRIMMEN 

- Nordmenn i Spania hevder seg som Europas sprekeste pensjonister 

Tekst: Arne Jeppesen 

Det hele startet som et ørlite idrettslag 

med 40 medlemmer, som først ble nektet 

medlemskap i Norges Idrettsforbund. 

Formålet er ” å styrke kameratskap, helse 

og humør gjennom trim og kroppsøving”. 

- I dag har foreningen, som har Den 

Norske Klubben i Alfaz som paraplyorganisasjon, 

hele 350 medlemmer, og kan 

nå feire 25 års aktivitet med en eventyrlig 

oppslutning om sine ukentlige fjellturer. Vi 

våger å påstå at her presenterer vi 

Europas sprekeste pensjonister! - For 

fjellturer i den fl otte naturen i nærområdet 

til Alfaz kommune kom etter hvert til å bli 

dominerende aktivitet fremfor idrettsmerkeprøver, 

gymnastikk og petanca som 

man først tok sikte på. Og hvilke turer! 

Medlemmene i Costatrimmen kommer fra 

alle kanter av landet. 

Det var Harald Meinhardt som var 

pioneren og den 17. november 1981 fi kk 

idrettslaget i gang. Det ble det første i 

Idrettsforbundets historie utenfor Norges 

grenser. - Men hvor skulle de trene? 

Løsningen var å bygge en provisorisk 

idrettsplass på dugnad. Etter mye arbeid 

så var det hele i gang, med løpebane, 

groper for høyde- og lengdehopp, 

kastebane for diskos, kule, slengball og 

--- håndgranat. De siste årene har de 

benyttet den fl otte kommunale idrettsplassen 

i Alfaz kommune. 

Til fjells! 

Men det tok ikke lang tid før de første 

fjellturene var et faktum. Etter en sped 

start, med 10 til 30 deltakere, økte 

interessen formidabelt. I det fl otte 

jubileumsskriftet leser vi at det gikk seks 

år (1987) før det ble årsmøtevedtak om at 

fjellturene skulle være en del av Costatrimmens 

aktiviteter. Og allerede to år 

etter travet hele 101 av gårde til fjells på 

en mandagstur! Når vi tar med at tallet 

økte jevnt og trutt, til rekorden i fjor som 

nådde en topp på hele 172 deltakere, 

forstår man at Ola Nordmann er ”den 

fødte” fjellvandrer, og ikke bare med ski 

på beina! - Og de er langt fra ungdommer, 

men ungdommelige, spreke 

pensjonister som utgjør kanskje 90 pst av 

vandrerne. Pensjonert sjømannsprest, 

bl.a. i Singapore, der han var pioner, 

Astor Kvistad, som selv er 82 år, mener at 

gjennomsnittsalderen i Costatrimmen er 

rundt 70 – sytti år. Han har selv deltatt 

på de fl este mandagsturene i 15 år, og er 

still going strong, selv på de lengste 

etapper. 

Som så mange andre berømmer han 

ledelsen for jobben de gjør med trygge 

opplegg, naturskjønne turer og hygge. 

- Det innbefatter hyggestund med kaffe 

og medbrakt niste, der det fortelles 

historier, man synger egne sanger,til 

trekkspillakkompagnement ved bergenseren 

Åge Myrvold, kjent musikere og 

kordirigent fra Bergen, mens man hviler 

ut etter en mer eller mindre krevende tur. 

– For her går hver en utvalgt rute, i tre 

alternativ, alt etter dagsform og lyst. 

Ressurspersoner 

Costatrimmen kan glede seg over å ha 

en rekke ressurspersoner som stiller opp 

og gjør gå-turene, og bussturene, som 

kan være over fl ere dager, ekstra 

interessante. I fjell og skog fi nnes det jo 

mangt som menigmann ikke har noe 

kjennskap til. - Da er det greit å ha en 

geolog (Leif Straume fra Bergen), 

ornitolog, biolog og pensjonert prest 

Astor Kvistad, parat til å gi av sin livslange 

kunnskap. Det fi kk de 50 deltakerne på 

”jubileumsturen” til selveste Parque 

natural de Cazorla i Andalucia erfare. De 

besøkte dette fantastiske vernede 

naturområdet som dekker hele 2144 

kvadratkilometer i Jaen-provinsen. Her er 

det registrert 185 fuglearter, med bl.a. 

gribber og ørner som kan imponere med 

vingespenn på 280 centimeter (!), villsvin 

og rådyr, som man fi kk se på nært hold, 

m.m.m. Og bussen som nær sagt 

balanserte langs stupbratte juv og stup, 

passerte 300 millioner oliventrær på 

ferden. Samt en sjelden samling fl ora, 

med et pinjetre på 35 x 5 meter som et 

høytstående eksempel. 

Lignende fellesturer har foreningen minst 

en gang i året, og da har turledere på 

forhånd reist på egen hånd for å sjekke 

alle forhold, slik at turene skal bli vellykte. 

Noe de alltid blir med en humørfylt, 

livsglad gjeng som det er vanskelig å 

fi nne maken til. For strabasiøse helsebringende 

turer i sjeldent fl ott natur blir 

selvsagt kombinert med koselige lunsjer 

og middager, og kvelder med dans og 

spæll og litt tell. 

Heldig er de som kan være med i 

Costatrimmen ! 

En glad gjeng fjellvandrere samlet til en fortjent hvil. Det er opptil 90 som deltar på mange av turene som arrangeres.

Leif Arne har jobbet i NRK i 20 år som TV-reporter, samt drevet med reklamefi lm. Etter mange opphold på Lanzarote ble 

han og kona Åse så begeistret for stedet at de kjøpte seg en egen leilighet. Etter hvert fant de ut at når de trivdes så godt, 

kunne de like gjerne gjøre Lanzarote til et levebrød og dele opplevelsene med andre. - Vi foretrekker tapas fremfor fårikål, 

medgir Åse og Leif Arne Moasveen, begge entusiastiske medlemmer av Seniorsaken. Bildet til venstre viser Leif Arne og 

Åse Moasveen, mens bildet til høyre viser Åse Moasveen sammen med en tilfreds gjest. 

Bli med Åse og Leif Arne på tur! 

Åse og Leif Arne Moasveen fra Gjøvik elsker Lanzarote, trives med mennesker og 

brenner for å dele sitt sydlandske paradis med andre seniorer. For 7 år siden startet 

de Lanzareiser. Siden den gang har de under mottoet ”ferie, trygghet og sikkerhet”, 

hjulpet fl ere tusen nordmenn til en plass i solen. 

Alle har et ”syskenbarn” på Gjøvik, synger 

Alf Prøysen. Seniorsaken har en turoperatør. 

Både Åse og Leif Arne Moasveen, 

begge 49 år, er medlemmer i Seniorsaken. 

Hovedkontoret for Lanzareiser er på 

Gjøvik, men hjertene til det driftige 

ekteparet befi nner seg på Lanzarote. 

Etter å ha reist frem og tilbake i 30 år for 

å behandle sin psoriasis, bestemte Leif 

Arne seg for å slutte som fjernsynsreporter 

i NRK og gjøre sin kjærlighet til 

vulkanøya til yrke. Målgruppen er seniorer 

som føler at vinteren i Norge kan bli for 

tung. 

Personlig oppfølgning 

Produktet er langtidsopphold der 

trygghet og sikkerhet og personlig 

oppfølgning står i fokus, forteller Leif Arne 

Moasveen. Vanlige opphold er 4-8 uker, 

men folk bestemmer selvsagt selv hvor 

lenge de vil være borte. Mange reiser i 

januar og februar. November og desember 

er også svært populære. 

Åse og Leif Arne Moasveen har funnet 

frem til seks hoteller av litt ulik standard i 

Puerto del Carmen, som de mener 

passer de aller fl este behov. Flere av 

leilighetene er lagt til rette for bevegelseshemmede. 

I enkelte har de også, etter 

oppfordring fra gjester, sørget for at det 

obligatoriske badekaret i Spania er byttet 

ut med dusjbad. En typisk leilighet er på 

45 kvadratmeter med kjøkkenkrok, bad 

og soverom. Alle rom har god standard 

med varme og luftkondisjonering. 

"Seniorsakens medlemmer 

får 15 % rabatt på 

ordinære priser ved å 

oppgi medlemsnummer 

ved bestilling!" 

De utvalgte hotellene ligger alle i rolige 

strøk, uten disco og sjenerende veitrafi kk. 

For den som ønsker det, kan det skaffes 

ulike tekniske hjelpemidler, enkel sykepleie 

og annen assistanse. Lanzareiser 

samarbeider med et norsk fysikalsk 

institutt på Lanzarote, der de som har 

krav på fysikalsk behandling i Norge, kan 

få de samme tjenestene mens de er på 

ferie, uten å måtte betale egenandel. 

- Vi legger stor vekt på personlig oppfølgning, 

forteller Åse Moasveen. Det betyr at 

vi stiller med reiseleder, ordner billetter, 

hjelpemidler, fysioterapi og utfl ukter. På 

Lanzarote har vi kontor som ledes av en 

voksen, svensk dame som snakker og 

skriver spansk. Hun bidrar også til å 

skape miljø og sosial trygghet, ikke minst 

viktig for de som reiser alene. 

- Medlemmer av Seniorsaken får 15 

prosent rabatt på ordinære priser, 

forteller Leif Arne Moasveen. Og du 

behøver ikke være fra Gjøvik. Gjester er 

velkomne fra hele landet. Lanzarote har 

mer enn vidunderlig klima, det er fl otte 

strender og utbygde turområder. 

Dessuten er det knapt kriminalitet på øya. 

Lanzareiser kaller seg selv et StarTour i 

miniatyr. Firmaet er medlem av Reisegarantifondet 

og har dermed stilt sikkerhet 

for at alle får det de har krav på og er 

sikret hjemreise. 

Lanzarote Side 47

Side 48 NEI TIL NEGATIV EFFEKT 

Nei til 

”negativ effekt” 

Forsvarets Pensjonistforbund, Landslaget for 

offentlige Pensjonister og Seniorsaken protesterer 

mot nåværende praksis der statlige pensjoner 

samordnes med andre pensjoner. 



Harry Martin Svabø i selskap med Eli Vinje, 

Landslaget for Offentlige Pensjonister, og 

Arild Kristensen, Forsvarets Pensjonistforbund. 

Samordning vil i klartekst si at den statlige pensjonen reduseres. 

For den enkelte statspensjonist kan det dreie seg om et betydelig 

økonomisk tap, i lovspråket kalt ”negativ effekt”. 

Etter de nevnte organisasjoneners oppfatning er dagens praksis 

lovstridig. Samordningsloven av 1959 innførte ingen adgang til 

samordning mellom to ulike pensjonstyper. Myndighetene tar feil 

når de hevder at de har adgang til samordning av statspensjonen 

i forhold til andre typer pensjoner, for eksempel en egenpensjon 

(alders- eller uførepensjon) og en etterlattepensjon (enke-, 

enkemanns- og barnepensjon). Alle som rammes av ”negativ 

effekt”, må ha minst en av begge disse typer pensjon. 

Etter norsk lov er en opparbeidet statspensjon en ”økonomisk 

særrett”. Dette betyr at en slik pensjon er grunnlovsbeskyttet og 

ikke kan reduseres i form av et samordningsfradrag uten at det 

ytes full erstatning i den ytelsen det samordnes med. Dette følger 

blant annet av en enstemmig plenumsdom i Høyesterett fra 

1962. Organisasjonene vil ta denne saken oppmed regjeringen 

og de politiske partier på Stortinget. 

Kildeskatt på pensjoner 

for nordmenn bosatt i utlandet: 

”For dårlig 

arbeid, Kristin!” 

Kristin Halvorsen har gått imot 

gode råd fra Seniorsaken. I vår 

høringsuttalelse advarte vi Regjeringen 

mot å vedta kildeskatt på 

bakgrunn av Finansdepartementet 

forslag. Av statsbudsjettet for 2009 

fremkommer det at regjeringen 

likevel går inn for å innføre kildeskatt. 

Seniorsaken frykter at 

kildeskatt kan få negative konsekvenser 

for mange av de 41 000 

norske pensjonistene i utlandet. 

Seniorsaken har ikke tatt standpunkt for 

eller imot kildeskatt på pensjoner utbetalt til 

nordmenn bosatt i utlandet. Vi mener imidlertid 

at det er uansvarlig å treffe noe vedtak på 

det foreliggende grunnlag. Vårt syn er at 

saken er mangelfullt utredet både når det 

gjelder den praktiske gjennomføringen og 

med hensyn til rettssikkerhet og forsvarlig 

tjenesteutøvelse overfor gruppen det gjelder. 

Mangler rot i virkeligheten 

Seniorsaken skrev i sin høringsuttalelse at 

Finansdepartementets provenyanslag mangler 

rot i virkeligheten. Vi påviste at de 41 000 

pensjonistene hadde en gjennomsnittspensjon 

på kroner 85 000. Skattereglene i Norge 

for 2009 er slik at en enslig pensjonist kan ha 

en pensjon på kroner 148 000 og et ektepar 

på 267 000, uten å få skatt ved ordinær 

ligning. Vi kan videre opplyser at om lag 

halvparten av alle trygdede i Norge har en 

gjennomsnittskatt på 9 prosent. Vi mener det 

er grunn til å tro at pensjonister bosatt i 

utlandet har en gjennomsnittlig lavere pensjon 

enn pensjonister bosatt i Norge. Hvordan et 

obligatorisk trekk på 15 prosent av brutto 

pensjon vil ramme disse pensjonistene, er det 

grunn til å tenke grundig igjennom. Det synes 

Finansdepartementet ikke å ha gjort. 

ØSTERSJØPERLER Side 48

Ikke la deg lure av fi nansselgere 

Seniorsaken har fått mange 

henvendelser fra seniorer som 

er lurt eller villedet av smarte 

eller inkompetente bankfolk og 

fi nansselgere. Her er noen 

eksempler, samt noen gode råd. 



Er over 60 år skal du ikke investere i 

aksjer eller alle former for strukturerte 

produkter, ved mindre du er spesialist. En 

gammel regel er å selge aksjer og 

aksjefond i god tid før pensjonsalder, 

fortrinnsvis når kursen er god. Alternativet 

er at du ønsker at aksjene eller aksjefondene 

skal overføres som arv, noen som 

kan gi mindre arveavgift enn overføring 

av kontante penger. Men hvis du vil ha en 

behagelig og bekymringsfri seniortilværelse, 

så sørg for at sparepengene står 

trygt og lett tilgjengelig. Er du 60 år skal 

du ikke måtte vente 10-15 år på at 

børsene skal krabbe tilbake til ”all time 

high”. Gjør ferdig sparingen før du er 60 

og konsentrer deg om all den moroa du 

kan få ut av ”dine beste år!” 

Rentefri 

Seniorkonto 

En eldre dame opprettet i 2002 en 

Seniorkonto etter anbefaling fra Nordea, 

som hevdet at dette var en særlig lønnsom 

sparekonto for seniorer. Damen 

trodde på banken, og tenkte ikke mer 

på pengene som godgjorde seg med 

renter og renters rente. Trodde hun! Etter 

kort tid valgte banken å sette ned renten 

på kontoen til 0,1 prosent pa., uten å 

gjøre kunden eksplisitt oppmerksom på 

forholdet. 

Advokat Tore Jarl Hjelseth, som leste om 

saken i media, ble så opprørt at han tok 

straks tok kontakt med kvinnens familie 

og med Seniorsaken. 

- Banken har en lojalitetsplikt i kontraktsforhold, 

mener han. Det er illojalt av en 

profesjonell leverandør å la en eldre dame 

Dårlig råd med DnB NOR 

En dame i Bærum ble i desember 2007 

oppringt av DnB NOR og anbefalt å fl ytte 

780 000 kroner fra en sikker sparekonto 

til et eiendomsfond. Da hun nylig trengte 

penger til reparasjoner på hytta, ble hun 

tvunget til å selge fondet med et tap på 

kroner 200 000. 

Akt deg for Acta I 

Et ektepar i Vest Agder investerte i 2000 

kroner 278 000 i et fond anbefalt av 

ACTA. Målet var å få best mulig avkastning 

inntil ektemannen pensjonerte seg i 

2004. Selgeren av fondet snakket om 110 

prosent sikkerhet og ga løfter om minst 

400 000 kroner, altså nær en dobling av 

fondet på fi re år. Realiteten ble annerledes. 

I 2004 var verdien av investeringen 

102 000 kroner. For å redde resten av 

pengene, ble det besluttet å sette 

pengene i et rentefond. Meningen med 

investeringen hadde vært å beskytte 

sparepengene, slik at ekteparet kunne 

trekke på oppsparte midler som pensjonister. 

Slik gikk det ikke. I stedet fi kk vi 

enda et eksempel på at livslang sparing 

ble ødelagt av ivrige selgere. 

sitte med en konto som de i sin tid markedsførte 

som særlig fordelaktig, men 

som senere gis rentebetingelser som er 

langt lavere enn hva som er markeds- 

Akt deg for Acta II 

I november 2006 var en av Actas 

representanter til stede på et møte i de 

eldres avdeling av Åssiden idrettsforening 

der han fortalte om hva Acta kunne tilby 

av smarte spareprodukter. Per Christian 

Hauge hadde nettopp solgt et hus. 

Salgssummen var plassert i bank i 

påvente av kjøp av leilighet. Actas 

representant mente det var en dårlig 

plassering og foreslo å investere pengene 

i Næringsbygg Holdning 3 AS, summen 

var 1 million kroner. Hauge forklarte 

selgeren at han hadde leid en leilighet, og 

at dersom han skulle investere var 

avhengig av å få ut pengene så raskt 

som mulig. Det er problemfritt, mente 

selgeren, pengene skulle komme innen 

3-5 dager. Med disse forsikringene, 

underskrev Hauge kontrakt med Acta. I 

april 2008 kjøpte han ny leilighet og sa 

samtidig opp avtalen med Acta. Pengene 

ble lovet utbetalt i mai. Det skjedde ikke. 

Han purret i juni, juli og august, men 

ingen ting skjedde. Hauge ble da nødt til 

å ta opp et mellomlån for å fi nansiere 

kjøpet, og har siden måttet betale renter. 

Svigersønnen til damen med seniorkonto i Nordea, advokat Audhild Freberg Iversen 

fra Seniorsaken og advokat Tore Jarl Hjelseth drøfter hva Seniorsaken kan gjøre med 

dårlige fi nansrådgivere og fi nanslivets sol-og vårmenn. 

messig. I slike tilfelle har banken plikt til 

å varsle særskilt, og ikke bare vise til at 

man har sendt kontoutskrifter på vanlig 

måte. Seniorsaken er enig. 

ØKONOMI Side 49

Side 50 ORDLEKEN 

Slik løser du oppgaven: 

1 Finn løsningen på stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram. 

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall 

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall... 

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du 

fi nner svaret på stikkordene og fyller ut ”gaten” nedenfor. 

Regelsamling 

35 75 15 50 1 6 4 31 68 18 10 

Anleggsmaskin 

37 69 56 9 79 72 25 70 17 1 10 

Sesongarbeid 

79 29 48 9 59 2 39 13 24 5 

Sykkeldel 

32 69 43 17 71 52 80 64 15 23 40 67 

TV-samarbeid opprettet 1959 

30 55 27 37 70 78 51 7 14 45 

Fyll ut og fi nn løsningen: 

Ordleken 

Andreas Lunnan 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 

22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 

44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 

Send løsningen innen 20. mars 2009 og vinn boken 

”Samtaler om lykken”, boken ”Det nye livet” eller et 

førstehjelpsskrin. 

(strek under det du vil ha dersom du vinner) 

Navn 

Adresse 

Telefon 

Send løningen til: Seniorsaken, 

Holbergsgate 19, 0166 Oslo. 

Merk konvolutten ”Ordleken” 

Drapslysten 

69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 

Vinneren kan nå velge mellom boken 

“Samtaler om Lykken” av Seniorsakens s 

informasjonssjef Dag Bredal, boken 

”Det nye livet” av Rolv Wesenlund 

eller et førstehjelpsskrin. 

Sportsarena 

42 31 48 36 67 81 22 28 17 60 77 

Lydformidler 

2 27 11 66 19 77 36 57 47 73 

Sykelige drifter 

12 65 35 57 33 49 69 54 25 

Komposisjonsform 

6 26 38 63 76 50 3 58 20 34 81 

64 60 55 37 81 8 27 16 41 44 43 

Vinner av ordleken i Senior 5/2008 

Fjellvandrer 

46 53 41 66 62 27 74 21 61 

Vinneren av konkurransen i Senior 5, der vi hadde satt alt 

for kort frist, ble Ingar Hoem, Hammervoll, 6460 Eidsvåg. 

Gratulerer! 

Vinner av ordleken i Senior 6/2008 

Ordleken i nr. 6/2009 ble vunnet av Oslojenta 

Liv Lem, som bor i Kirkeveien. 

Derfor var veien kort ned til Seniorsaken 

i Bygdøy Allé hvor den spreke pensjonisten 

hentet gevinsten. 

Liv har deltatt i ”Panterløpet” i 10 år og 

er ivrig dressurrytter, ikke rart at turen fra Kirkeveien til 

Bygdøy Allé ble unnagjort på få minutter. 

Vi gratulerer! 

Ny frist er 20. mars 2009. Redaksjonen kom i skade for 

å gi leserne 2 dagers frist på å løse oppgaven i Senior 5. 

Det er for liten tid, og vi beklager dette. Nå åpner vi for 

en ny mulighet til å bruke hjernecellene. Lykke til! Red.

Slik slåss vi! 

Seniorsaken er en partipolitisk 

uavhengig forening av frivillige 

medlemmer. 

Jo fl ere vi er, desto mer 

tyngde kan vi legge i de 

sakene vi fremmer. 

På siste side i magasinet 

fi nner du en kupong. 

Bruk den – bli en av oss! 

Dette slåss 

vi for! 

Nr. 5 03- 2007 

Seniornytt på 

e-post. Vi trenger 

mailadressen din. 

Få de ferske nyhetene 

rett hjem på PCen. 

Bli orientert og hold 

engasjementet oppe. 

Din adresse og interesse er viktig for Seniorsaken. Spre 

gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan 

ha interesse av den. 

Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no 

Medlemssider 

Gratis 

juridisk rådgivinig 

Advokat Audhild Freberg 

Iversen venter på din telefon. 

Hver onsdag sitter advokat 

Audhild Freberg Iversen klar 

til å ta Seniorsakens juridiske 

rådgivningstelefon. Ringetiden 

er fra klokken 10.00 til 14.00. 

Seniorsakens medlemmer har 

rett til en halv times gratis 

juridisk rådgivning innenfor 

familierett, arv og skifte. Når 

sakene krever lengre tid, kan 

Audhild Freberg Iversen ta 

saken, da til Fritt rettsråds lave 

salærsatser. Spar penger og 

unngå familiekonfl ikter. 

Benytt muligheten – ring nå! 

Telefon 975 25 907

Club Senior 

Velg riktig 

strømavtale! 

Benytt deg av vår populære strømavtale 

gjennom NorgesEnergi. 

Det kan være mye å spare på å velge 

riktig strømavtale. Vi gir råd om hvilken 

strømavtale som passer best, og bytter 

strømleverandør for deg. Enkelt og greit! 

Velg mellom: 

Topp 5-garanti 

Vår fl ytende pris får du med en Topp 

5-garanti. Det er et eksklusivt tilbud til 

våre medlemmer. Garantien sikrer deg 

at du alltid vil ha en rimelig strømpris. 

Spotpris 

Vi tilbyr strømavtale hvor du får kraften 

til spotpris (markedspris). Stadig fl ere 

strømkunder går over til spotpris. 

Sjekk hvilken strømavtale du har på den 

siste fakturaen fra din strømleverandør. 

Ta kontakt med kundesenteret på 

22 36 43 00 og la oss hjelpe deg til å fi nne 

den strømavtalen som passer best for deg.

Oppgrader til 

Club Senior medlemskap 

og få fl ere økonomiske 

fordeler med på kjøpet. 

Fyll ut bestillingskupongen 

bakerst i magasinet. 

“ 

Plasseringskonto 

med super 

innskuddsrente 

Forsikring 

Medlemssider Nr. 6-2008 

Sammen med Bank2 har vi et unikt 

tilbud på innskudd for deg som er 

medlem i Seniorsaken: 

• Topp 3 Rentegaranti 

• Inntil 7,20 % rente p.a. (pr. 21.10.2008) 

• Ingen uttaksbegrensninger 

Benytt deg av dette høyrentetilbudet! Vår Topp3 Rentegaranti 

sikrer at renten på ditt innskudd er blant de beste til enhver 

tid. I tillegg er det ingen uttaksbegrensninger slik at du har 

pengene tilgjengelige når du måtte ønske det. 

Bank2 er i likhet med de øvrige norske banker 

medlem av Banksikringsfondet. Ditt innskudd er 

etter loven dekket med inntil to millioner norske kroner. 

Ta kontakt med kundesenteret på 22 36 43 00 

og bestill plasseringskonto i dag. 

For mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00 

(Send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev)

Seniortilbud 

Fordelene du får gjennom Seniorsakens avtale med 

BENSIN OG DIESEL 

36 øre/l i rabatt første år, deretter i 

henhold til forbruk. For ytterligere 

informasjon, se www.tic.no 

Inntil 

36 øre 

RABATT 

HOTELL 

Norlandia Saga, Norlandia Karl 

Johan i Oslo, Norlandia Oslo 

Airport Hotell på Gardermoen: 

Ukedager 15–29%, 

Gode tilbud i weekender. 

12% 

RABATT 

TAKSENTER 

Rabatt på produkter til tak. 

Se www.tic.no for oversikt over 

rabatter og produktgrupper. 

Inntil 

55 % 

RABATT 

BRANNSIKKERHET 

Rabatt på brannsikkerhetsprodukter. 

Se www.tic.no for oversikt over 

rabatter og produktgrupper. 

Inntil 

25% 

RABATT 

DEKK OG FELG 

Rabatt på dekk, felg, kjettinger 

og batteri. Se www.tic.no for 

oversikt over rabatter 

og produktgrupper. 

Inntil 

40 % 

RABATT 

BILUTLEIE 

I Norge og hele Europa – 15% 

Andre kontinent – 10% 

10-15% 

RABATT 

For mer informasjon, 

gå inn på www.tic.no 

VARMEPUMPE 

Mitsubishi varmepumper leveres 

ferdig montert. 

RABATT 

Mitsubishi 

MSZ GA25 VAH 

kr 2.500 

MSZ GA35 VAH 

kr 3.000 

DEWALT VERKTØY 

Kapp og gjærsag DW 777 med stativ 

og ekstra blad – kr 4999,- 

Batteridrill 14,4v DC737KL 

med bitssett - kr 3299,-. 

Se www.tic.no 

Kampanjepriser

Våkn opp! 

Flere tusen å spare på 

forsikringspremien! 

Medlemssider Nr. 6-2008 

Er du også en av dem som betaler forsikringspremien din uten å blunke? 

Tviholder på den gamle forsikringsavtalen i håp om at et godt kundeforhold har 

sikret deg de beste betingelsene? Våkn opp! Slik er det nemlig ikke. 

Spar ytterligere med Totalforsikring. 

Ved å samle alle dine forsikringer i vår Totalforsikring, kan du spare enda mer. Da får du 12% rabatt på de allerede 

gunstige premiene. På toppen av dette, får du ytterligere 5% fordi du er medlem av Seniorsaken. Totalt 17%. Mer 

oversiktlig blir det også. 

Du har rett til å bytte forsikringsselskap når det måtte passe. 

Bytteretten ble innført i 2006. Den innebærer at du kan skifte forsikringsselskap når du ønsker. 

Har du forhåndsbetalt for et år, får du refundert for den perioden som gjenstår. 

Ta kontakt for et uforpliktende tilbud. 

Vær våken! Ring oss i dag på tlf. 22 36 43 00. Så sender vi deg et uforpliktende 

tilbud som du kan sammenligne med den avtalen du har i dag.

Ta med barn og barnebarn 

på GenerasjonsCruise til Kiel. 

Seniorsaken står som vanlig bak 

underholdningen, og turen vil bli fylt 

av uforglemmelige opplevelser. 

GenerasjonsCruise 24.-26. mai fra kr 2 850,- 

B Returadresse: 


v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE 

GenerasjonsCruise med Seniorsaken 

Prisen er pr. person inkludert 2-døgns cruise t/r Oslo-Kiel i 3-stjerners innvendig dobbeltlugar. Egen barnepris. 

Velkomstcocktail, felles eveningbuffet med 1/2 fl aske skipets vin og kaffe på utreise. Cruisemeny med vinpakke 

og kaffe avec på retur, frokost t/r. Utfl ukt i Tyskland med buss og guide. Turkode 4009 

Se det spennende programmet på colorline.no/seniorsaken 

Bestill på telefon 810 00 811

Seniorsaken tar SATS!

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?