Seniorsaken tar SATS!

Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
AVVIKERE I
ALDERSHJEM
Tabuer brytes. Det unevnelige nevnes.
Igjen er det Tyskland og Sverige som går
foran. Jeg tenker på homofi le, lesbiske og
transvestitter som er kommet opp i den
alder at de trenger pleie. Når de banker
på døren til offentlige aldershjem eller private
seniorboliger, blir de ofte avvist. Eller
de føler situasjonen som så vanskelig at
de ikke vil inn på vanlige pleiehjem.
I Sverige har det vært interessante fjernsynsprogrammer
om dette, og mange
aviser og tidskrifter har tatt opp temaet.
Det viser seg at selv et så moderne samfunn
som det svenske, er full av fordommer
overfor seksuelle avvikere. Da kan
man antakelig gå ut fra at det er enda
verre i Norge der vi ennå ikke har fått en
offentlig debatt om dette.
Kompliserte spørsmål
Den svenske debatten viser hvor komplisert
dette er. Ikke bare vil heteroseksuelle
seniorer helst unngå å få homofi le eller
lesbiske som nære naboer, også mange
pleiere betakker seg. Men det har også
vært eksempler på at transvestitter fryses
ut av homofi le og lesbiske. Av alle seksuelle
minoriteter er det antagelig de som
har det vanskeligst. Jeg kjenner noen
transvestitter. De er blant de snilleste og
vennligste mennesker jeg har møtt, og de
er ofte ganske forsvarsløse overfor storsamfunnets
diskriminering og overgrep. I
Tyskland er det nå en omfattende debatt
om disse spørsmål. Der Spiegel og andre
nyhetsmagasiner har tatt opp problemene,
og i dagspressen nevnes dette
åpent og uten fordømmelse, selv om det
slipper til mye grums på nettsidene.
Nazistene og seksuelle
avvikere
Det er symptomatisk at nynazistene nå
kaster seg over homofi le, lesbiske og
transvestitter, slik de gjorde på Hitlers tid.
Dette var grupper som skulle tas etter at
jøder og sigøynere (roma) ble satt i konsentrasjonsleire
og ventet på å bli utryddet
som utøy. De homofi le måtte bære en
rosa trekant på sin fangedrakt, og de ble
ikke bare hundset og slått av fangevokterne,
men også av sine medfanger. Selv
i fornedrelsen kan ikke mennesker vise
toleranse overfor hverandre.
En viktig litmustest
Det er symptomatisk at i de nye demokratier
i Sentral- og Øst-Europa og i
Baltikum er en utbredt diskriminering av
homofi le og lesbiske, og enda verre er
det i det russiske ”demokratur” og i Hvite-
Russland. De får ikke demonstrere for
sine rettigheter og opplever at folk fl est
ikke reagerer når de slås brutalt ned av
opprørspoliti. Da vi var så ivrige etter å få
disse land inn i NATO og EU, glemte vi at
et samfunns behandling av jøder, sigøynere
og seksuelle avvikere er en litmustest
på hvor demokratisk det egentlig er.
Tyske tiltak
I Tyskland derimot er det en rekke
aksjoner på gang, både i offentlig og
privat regi. Alle tar sitt utgangspunkt i det
sørgelige faktum at heller ikke der møter
disse avvikere noen forståelse blant folk
fl est når de blir gamle og syke og trenger
pleie. De fl este heterofi le vil ikke ha dem i
sin nærhet, og homofi le og lesbiske føler
motstanden som så ubehagelig at de vil
ha sine egne hjem. Flere undersøkelser
viser at det store fl ertall av homofi le og
lesbiske helst vil bo sammen med likesinnede
når de trenger pleie. I Köln åpnes
i år ”Villa Anders” (Villa Annerledes),
der både unge og gamle skal kunne bo
sammen og støtte hverandre. Tilsvarende
initiativ er det også mange andre steder.
Berlin har en egen hjelpetjeneste for disse
kategorier, og i Hamburg, Frankfurt am
Main og andre storbyer opprettes det
”Altenpfl egayheim”. Nei det er ikke noen
trykkfeil - ”Altenpfl egayheim” med trykk
på ”gay”. Andre steder har pleiehjem og
seniorboliger egne etasjer for homofi le og
lesbiske. Men enkelte advarer mot ”ghettoisering”
ved at disse grupper isoleres
fra andre mennesker. Det er velmente
innvendinger, men de homofi les og
lesbiskes bitre erfaringer gjør at innvendingene
faller på steingrunn.
KRONIKK Side 35