Seniorsaken tar SATS!

Selvaag Pluss er et tilbud for seniorer og andre som vil ha boliger med service
vekk til at de kan stille opp hver gang man
trenger hjelp. Norge ligger imidlertid langt
etter Danmark når det gjelder å opprette
gode og rimelige botilbud for seniorer. Ikke
alle har råd til å kjøpe dyre leiligheter med
resepsjon og service 24 timer i døgnet.
Kommunenes budsjetter rekker heller ikke
til å dekke alle behov i de hjemmebaserte
tjenestene. I blokker uten heis, orker ikke
eldre å forlate boligen annet enn når det er
strengt nødvendig. Eldre blir avhengige av
andre og alt for ofte ensomme.
I Danmark er det tilrettelagt for ulike former
for bofellesskap. Undersøkelser derfra
viser at seniorer som bor i bofellesskap
greier seg fem år lenger uten støtte eller
hjelp fra det offentlige, enn de som lever i
miljøer som ikke er tilrettelagt for eldre.
Nordmenn er vant til å klare seg selv.
Bofellesskap er ikke like opplagt i et
grisgrendt land, der folk som sier noen
vennlige ord til en fremmed blir oppfattet
som full eller gal. Danskene lever tettere
innpå hverandre, det har gjort dem mer
sosiale. De søker sammen i familie-,
venne- og nabokretser i langt større grad
enn her i Norge.
- Let i omgangskretsen din etter mulige
kandidater. Snakk med venner, kjente og
naboer om muligheten for å danne et
bofellesskap. Ideen er at alle har sin egen
lille leilighet i tillegg til fellesrom der de kan
møtes, når de føler for det. Da har man
både sitt privatliv intakt og glede av
fellesskapet. Poenget er at ingen skal føle
seg overlatt til seg selv, understreker
Solveig Granberg.
Solveig mener norske kommuner bør
være behjelpelige med å etablere bofellesskap
for seniorer. Det er god kommuneøkonomi
i det, sier hun. Kommunen kan
spare mange penger på at seniorer hjelper
hverandre. Da vil de ikke ha det samme
behovet for hjelp fra det offentlige.
Danske undersøkelser viser at folk klarer
seg i fem ekstra år i bofellesskap uten
offentlig støtte. Her kan kommunene
spare milliarder av kroner. Sykehjem er det
dyreste alternative, og sosiale tjenester er
heller ikke billig.
- Seniorsaken kan være bidra til å
koordinere slike bofellesskap rundt om i
landet, mener Solveig. De som utgjør
fellesskapet må selv kunne bestemme
hvem de vil ha med. Kommunene kan
ikke bare plassere folk der det er ledig
uten tanke på om vedkommende vil trives
med naboene. Poenget er at det skal
være et samhold, en erstatning for
nettverket man en gang hadde. Det må
etableres regler for slike bofellesskap.
Seniorer er langt på vei i samme båt, de
leser hverandres behov og ønsker.
Fellesskapet må ikke være for stort, alle
skal kjenne hverandre og være hverandres
”familie”.
Private tilbud i Norge
Seniorene vil bo sentralt. De vil ha en bolig
som fysisk er tilrettelagt, slik at de kan bo
der selv om helsen skulle bli skrøpelig. De
vil ha mulighet for bistand og service i
egen bolig. De ønsker nøytrale møteplasser
i forbindelse med boligen, slik at de
enkelt kan utvide sitt nettverk. De vil ha en
høy grad av trygghet og sikkerhet. På
bakgrunn av disse kravene etablerte
Selvaag Gruppen i 2004 datterselskapet
Selvaag Pluss.
Som en av Norges største boligentreprenører
er Selvaag kontinuerlig opptatt av å
avdekke behov og ønsker i befolkningen.
På slutten av 1990-tallet mente analytikerne
i Selvaag at den demografi ske
utviklingen i Norge, med et økende antall
eldre i kombinasjon med bedre økonomi,
økt velferd og større vekt på individuelle
valg, måtte få betydning for hvordan folk
ønsker å leve og bo.
Fra sitt arbeid med sykehjem og omsorgsboliger
hadde selskapet lært mye om
tunløsninger, fellesarealer, kafé- og
trygghetsløsninger. Samtidig hadde
selskapet mye erfaring med drifting av
HVORDAN SKAL SENIORENE BO? Side 39