Seniorsaken tar SATS!

kvinner kan henvende seg til. Når de har
fått hjelp med å etablere seg, vinner de
ikke bare selvrespekt, de blir også høyere
respektert i sine omgivelser. Det å ha
arbeid utenfor hjemmet gir dem en ny
posisjon i lokalsamfunnet. De kommer
seg ut og gjør stor nytte i miljøene sine.
Normalt skal lånene være nedbetalt i
løpet av ett år. Men – som sagt – noen av
kvinnene setter sin ære å betale tilbake
før fristen utløper.
Første studietur til Palestina foretok Marit
Mihle for fem års tid siden. Hun reiste
sammen med Palestinavenner fra Sverige
og Norge. Ved selvsyn opplevde hun hvor
vanskelig folk hadde det på Vestbredden
med alle sperringene og kontrollpostene.
Dette var før muren mellom Vestbredden
og Israel ble reist. I Gaza, hvor hun har de
fl este prosjektene sine, har hun aldri vært.
En kollega i Statsbygg, som også var
Palestinavenn, hadde venner i Jerusalem
som han satte henne i kontakt med. Slik
møtte hun Firas, som nå sjef for fi nansene,
og Rima som kaller seg er administrerende
sekretær i Jaddathi. Det er
navnet på mikrobanken til Marit Mihle, og
det betyr kort og godt bestemor på
arabisk..
Jakten på egnede prosjekter måtte hun i
god tro overlate til sine nye hjelpere. De
skulle fi nne kvinner som hadde mulighet
til å danne en venninnegruppe, med
andre ord kvinner fra samme ”klasse”. De
skulle være syv stykker i alt, seg imellom
skulle de få avgjøre hvem av dem som
først skulle få lån til å sette sitt prosjekt ut
i livet.
En spesiell opplevelse for besøkende,
vil Marit Mihle gjerne fortelle om. Hun har
vært med på å fi nansiere et oppholdssted
for folk som vil besøke Israel og
Palestina. En beduinfamilie hun kjenner i
Lod har tilrettelagt hjemmet sitt, så de
kan ta imot ti gjester. De vil gjerne utvide.
For 165 kroner får man overnatting og
frokost. De som vil, kan bestille middag
ekstra.
Familiens historie er gripende, faren var
analfabet og sauebonde. Da han mistet
dyrene sine, forble han arbeidsløs til han
døde for noen år siden. Kona ble alene
igjen med åtte barn, også hun var uten
utdannelse. Men hun arvet en tomt i Lod
etter sin far, og sammen med barna
arbeidet hun med jorden. Hvordan de
greide seg er ubegripelig, men i dag har
de et hus på 200 kvadratmeter av
tilnærmet vestlig standard. Det er omgitt
av en vakker hage. Familiens to biler har
skilter som tillater at de kan kjøre sine
gjester på Vestbredden også. Til Jerusalem
er det ti kilometer, avstanden til
fl yplassen ved Tel Aviv og jernbanestasjonen
er kort. I dag er to av barna ferdig
utdannede leger, de andre tar også
høyere utdannelse. Gjestene behandles
som en del av familien, og det er alltid
minst en person i huset som snakker
engelsk. Moren gjør ikke det, men det er
og blir hun som er overhode og sjef.
Men den virkelig fantastiske muligheten
oppi alt dette er at denne Lod-familien
har slektninger som bor ti mil ute i
ørkenen. De lever slik de har gjort det i
tusener av år. Nå har de også sagt seg
villig til å ta imot gjester. Den fristes til å
treffe dem, kan henvende seg til Reisebyrået
Al Qud på Grønland i Oslo, tlf. 22 11
00 26 elller al-quds@online.no. Her
arrangeres det også besøk hos andre
som har fått mikrofi nanshjelp fra Jaddathi.
Marit Mihle søkte hjelp hos Stømmestiftelsen
i sin tid, hun ante jo ingen ting om
hvordan hjelpearbeid skulle organiseres.
Hun ville for enhver pris unngå unødvendige
utgifter, og hun ville ikke ”fø på
byråkrater”, som hun uttrykker det.
Pengene hennes skal gå uavkortet til
Jaddathi-prosjektene og til dem som må
ha en godtgjørelse for å holde i trådene –
som Hanin, Firas og Rima.
– Blir du aldri sliten eller oppgitt?
– Hva hjelper det? Folk står jo i kø for å
få hjelp til det aller nødvendigste. Det er
en ren glede å gjøre sitt for å hjelpe, og
alle mennesker kan bidra med noe.
Hun har ingen anelse om hvor mye
penger hun har sendt til Palestina, men
det dreier seg om noen hundre tusen
kroner. Omtrent halve statspensjonen –
etter skatt – går til hennes engasjementer.
– Det er ikke størrelsen på beløpet det
kommer an på. Jeg pleier alltid å si at det
skal noen milliarder sandkorn til for å lage
en fi n strand.
Mor i en beduinfamilie har fått mikrolån for å drive overnatting
med frokost for turister i sitt hjem. Slektninger i ørkenen tar
også imot.
SENIOR I PALESTINA Side 31