Seniorsaken tar SATS!

Side 38 HVORDAN SKAL SENIORENE BO?
Hvordan skal
seniorene bo?
Foretrekker seniorene å bli boende i sitt eget hjem, eller foretrekker de å bytte til en bedre tilrettelagt
bolig når de trekker på årene? Diskusjonen har pågått lenge og meningene er delte. Hva
som er sikkert, er at trivelige bomiljøer bidrar til å holde oss aktive lenger og utsette alderdommens
sykdomsfase med fl ere år. Dessuten at isolasjon er en trussel for de fl este seniorer.
Tekst: Dag Bredal
Ansvaret for å skaffe seg en god bolig for
de senere år, ligger hovedsakelig hos den
enkelte. Mange har realisert boligdrømmen
allerede. De har solgt eneboligen eller
en stor leilighet og kjøpt en mindre,
lettstelt leilighet med universell utformning,
heis og garasje. Stadig fl ere skreddersydde
seniorleiligheter har dukket opp på
markedet de senere år. Det fi nnes både
kommunale prosjekter og private som
tilbyr service, omsorg og sosialt felleskskap.
Baksiden av medaljen er at denne
typen seniorboliger blir for kostbar for
svært mange. Etter Seniorsakens mening
bør etablering av en viss mengde rimelige
seniorboliger bli en kommunal oppgave.
Seniorboliger kan være en god investering
for kommunene, som dermed vil kunne
spare på sykehjemsutgiftene.
Erfaringer fra utlandet
I Tyskland er bofellesskap for seniorer i
ferd med å bli meget populært. Wohnengemeinschaften,
eller hus hvor det bor
fl ere eldre, er en videreutvikling av det
bofellesskapet som er vanlig blant
studenter og yngre voksne. Det består i at
fl ere går sammen om å kjøpe en villa eller
del av en bygård i fellesskap. Boligen blir
så bygget om slik at det blir fl ere leiligheter,
store bad og heis.
Bofellesskap er et middel til å bekjempe
ensomhet uten å ofre uavhengigheten.
De senere årene er det etablert
bofellesskap for seniorer mange steder i
Tyskland. Det kan være 8-10 medlemmer i
alderen fra 50-80 år. Hver har en 40-60
kvadratmeter leilighet i tillegg til stor felles
stue. Bevegelsen Sen-Se ble dannet 2001
for å bistå seniorer med å utvikle bofellesskap.
Slagordet er: Fellesskap og
selvstendighet. Målet er å bekjempe
ensomhet og samtidig opprettholde
uavhengighet så lenge som mulig.
Bevegelsen er utpreget sosial: Man hjelper
hverandre og gjør en innsats i lokalmiljøet,
for eksempel å hjelpe barn i nabolaget
med leksene. Beboerne spiser gjerne
felles frokost i helgene, arrangerer felles
turer i opera eller på konsert, samt felles
feriereiser.
Når det er nødvendig med sykepleie,
henvender de seg som regel til det
profesjonelle markedet. Private sykepleie
og hjemmehjelp er godt utbygget i
Tyskland. Drei Töchter er eksempel et slikt
fi rma som trår til dag og natt. Med
sykepleie, medisinering, forberedelse av
måltider, vask og innkjøp. Prisen er høy.
Avhengig av tjenester, betaler hver mellom
2000 til 3200 Euro i måneden, eller 16 000
til 35 000 kroner. Meningsmålinger viser at
30 prosent av alle tyskere over 40 år
kunne tenke seg å ende sine dager i et
bofellesskap for seniorer.
Tendensen er den samme i Frankrike.
Mennesker i bofellesskap er mindre
deprimerte og lever lenger og bedre
hevdes det på hjemmeside for en
organisasjon som skal hjelpe seniorer til å
etablere bofellesskap: Se www.cocon3s.fr.
3s står for ”solidaires, seniors, solos”. I
Frankrike vil en innbygger per 3 være over
60 år i 2040.
Bofellesskap i Norge
Seniorsakens Solveig Granberg (leder av
Seniorsaken Skjetten) er opprinnelig
dansk og har engasjert seg i debatten om
boformer for seniorer. I Danmark har
mange seniorer valgt bofellesskap. - Ingen
ting kommer av seg selv, sier Solveig
Granberg. Vi bør tenke godt gjennom
hvordan vi vil ha det i alderdommen og
jobbe for å få det slik vi ønsker. Gjennom
hele livet er det livsviktig å ha et nettverk
rundt seg. Har man ikke familie som kan
trå til, må man fi nne en erstatning. Svaret
kan være svært enkelt: Bofellesskap.
Selv har hun stort hus og hage, men
kunne ikke tenke seg å bli gammel der.
Det er alt for tungvint. Det kommer en tid
da vi ikke lenger kan kjøre bil, og får
problemer med ensomhet og isolasjon.
Barna har det for travelt og bor for langt