Seniorsaken tar SATS!

Ikke la deg lure av fi nansselgere
Seniorsaken har fått mange
henvendelser fra seniorer som
er lurt eller villedet av smarte
eller inkompetente bankfolk og
fi nansselgere. Her er noen
eksempler, samt noen gode råd.
Tekst: Dag Bredal
Foto: Tore Henning Larsen
Er over 60 år skal du ikke investere i
aksjer eller alle former for strukturerte
produkter, ved mindre du er spesialist. En
gammel regel er å selge aksjer og
aksjefond i god tid før pensjonsalder,
fortrinnsvis når kursen er god. Alternativet
er at du ønsker at aksjene eller aksjefondene
skal overføres som arv, noen som
kan gi mindre arveavgift enn overføring
av kontante penger. Men hvis du vil ha en
behagelig og bekymringsfri seniortilværelse,
så sørg for at sparepengene står
trygt og lett tilgjengelig. Er du 60 år skal
du ikke måtte vente 10-15 år på at
børsene skal krabbe tilbake til ”all time
high”. Gjør ferdig sparingen før du er 60
og konsentrer deg om all den moroa du
kan få ut av ”dine beste år!”
Rentefri
Seniorkonto
En eldre dame opprettet i 2002 en
Seniorkonto etter anbefaling fra Nordea,
som hevdet at dette var en særlig lønnsom
sparekonto for seniorer. Damen
trodde på banken, og tenkte ikke mer
på pengene som godgjorde seg med
renter og renters rente. Trodde hun! Etter
kort tid valgte banken å sette ned renten
på kontoen til 0,1 prosent pa., uten å
gjøre kunden eksplisitt oppmerksom på
forholdet.
Advokat Tore Jarl Hjelseth, som leste om
saken i media, ble så opprørt at han tok
straks tok kontakt med kvinnens familie
og med Seniorsaken.
- Banken har en lojalitetsplikt i kontraktsforhold,
mener han. Det er illojalt av en
profesjonell leverandør å la en eldre dame
Dårlig råd med DnB NOR
En dame i Bærum ble i desember 2007
oppringt av DnB NOR og anbefalt å fl ytte
780 000 kroner fra en sikker sparekonto
til et eiendomsfond. Da hun nylig trengte
penger til reparasjoner på hytta, ble hun
tvunget til å selge fondet med et tap på
kroner 200 000.
Akt deg for Acta I
Et ektepar i Vest Agder investerte i 2000
kroner 278 000 i et fond anbefalt av
ACTA. Målet var å få best mulig avkastning
inntil ektemannen pensjonerte seg i
2004. Selgeren av fondet snakket om 110
prosent sikkerhet og ga løfter om minst
400 000 kroner, altså nær en dobling av
fondet på fi re år. Realiteten ble annerledes.
I 2004 var verdien av investeringen
102 000 kroner. For å redde resten av
pengene, ble det besluttet å sette
pengene i et rentefond. Meningen med
investeringen hadde vært å beskytte
sparepengene, slik at ekteparet kunne
trekke på oppsparte midler som pensjonister.
Slik gikk det ikke. I stedet fi kk vi
enda et eksempel på at livslang sparing
ble ødelagt av ivrige selgere.
sitte med en konto som de i sin tid markedsførte
som særlig fordelaktig, men
som senere gis rentebetingelser som er
langt lavere enn hva som er markeds-
Akt deg for Acta II
I november 2006 var en av Actas
representanter til stede på et møte i de
eldres avdeling av Åssiden idrettsforening
der han fortalte om hva Acta kunne tilby
av smarte spareprodukter. Per Christian
Hauge hadde nettopp solgt et hus.
Salgssummen var plassert i bank i
påvente av kjøp av leilighet. Actas
representant mente det var en dårlig
plassering og foreslo å investere pengene
i Næringsbygg Holdning 3 AS, summen
var 1 million kroner. Hauge forklarte
selgeren at han hadde leid en leilighet, og
at dersom han skulle investere var
avhengig av å få ut pengene så raskt
som mulig. Det er problemfritt, mente
selgeren, pengene skulle komme innen
3-5 dager. Med disse forsikringene,
underskrev Hauge kontrakt med Acta. I
april 2008 kjøpte han ny leilighet og sa
samtidig opp avtalen med Acta. Pengene
ble lovet utbetalt i mai. Det skjedde ikke.
Han purret i juni, juli og august, men
ingen ting skjedde. Hauge ble da nødt til
å ta opp et mellomlån for å fi nansiere
kjøpet, og har siden måttet betale renter.
Svigersønnen til damen med seniorkonto i Nordea, advokat Audhild Freberg Iversen
fra Seniorsaken og advokat Tore Jarl Hjelseth drøfter hva Seniorsaken kan gjøre med
dårlige fi nansrådgivere og fi nanslivets sol-og vårmenn.
messig. I slike tilfelle har banken plikt til
å varsle særskilt, og ikke bare vise til at
man har sendt kontoutskrifter på vanlig
måte. Seniorsaken er enig.
ØKONOMI Side 49