Seniorsaken tar SATS!

Staten tok helsen
Gunnar Clausen ble feilbehandlet på sykehus, og måtte amputere
begge beina. Han fi kk skarve 400.000 kroner i erstatning, men nå
krever han en skikkelig oppreisning.
Tekst og foto: Steinar Eggen
Clausens mareritt startet i februar 2000,
og nøyaktig ni år senere kjemper han den
samme kampen: Retten til en skikkelig
erstatning. Han er 80 prosent invalidisert,
og mener det skyldes tabber på tabber
av helsevesenet. Erstatningen på
400.000 er en viss innrømmelse, men
slett ikke tilstrekkelig for 76-åringen.
- Hvem har ansvaret når man blir
invalidisert av det norske helsevesenet?
Undrer Gunnar Clausen, som for lengst
har brukt opp erstatningssummen fra
Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Halvparten er gått til å dekke advokatutgifter,
mens han årlig er påført ekstraut-
gifter på om lag 30 000 kroner på grunn
av helsetilstanden. Bare heisene han er
avhengig av i hjemmet, bruker strøm for
ca. 6000 kroner årlig, og dette må han
selv dekke. Han må bruke av egen
pensjon for å betale nødvendige medisiner
og utstyr.
- Jeg godtar at det skjer feil i helsevesenet
også, og den første tabben jeg ble
utsatt for, aksepterte jeg. Men senere ble
det gjort tabber på løpende bånd, og
både leger og sykehus løp fra ansvaret.
Ingen var ydmyke nok til å innrømme feil,
bedyrer Gunnar Clausen.
- Han sykehistorie er lang og trist lesning.
Clausen har selv skrevet en ”avhandling”
Gunnar Clausen i Oslo har kjempet
i ni år for en ordentlig erstatning
etter feilbehandling på sykehus.
om den, som er sendt til samtlige
politiske partier. Langt fra alle har
respondert:
Skammelig behandling
- Nei, faktisk bare Fremskrittspartiet. De
kom til og med hit på besøk med selveste
Siv Jensen i spissen, og hun hevdet at
saken min var det grelleste hun hadde
opplevd. FrP har lovt å følge opp saken
min i Stortinget nå i vinter.
-Du har ikke all verdens tillit til politikerne?
- Nei, det skal være sikkert og visst!
Flertallet på Stortinget har vel knapt sett
et funksjonshemmet menneske, og de
burde alle sammen fått en periode på fi re
uker hver i rullestol, for å få følt hvordan
det er. Vi snakker om at vi er verdens
rikeste land, men det oppleves defi nitivt
ikke slik for meg. Behandlingen jeg og
mange andre har fått, er rett og slett en
skam.
- Han forventer at NPE omgående
skjærer gjennom og betaler ut en
ordentlig erstatning, etter at saken
kommer opp i Stortinget. Clausen har
ingen illusjon om en gigant-erstatning:
En bitter mann
- Jeg drømmer ikke om gull og diamanter,
men erstatning for et ødelagt liv og
tilstrekkelig til å leve et anstendig liv. Det
gjør jeg ikke i dag. Jeg har noen fantastiske
hjemmehjelpere, som sørger for at
jeg kommer meg opp om morgenen og i
seng om kvelden. Men det er grenser for
hva de kan utrette. I vinterhalvåret har jeg
knapt muligheten til å komme meg ut,
sier Gunnar Clausen.
- Er du en bitter mann?
- Ja, det er klart jeg er det. Mellom alle
disse operasjonene har jeg prøvd å leve
et anstendig liv, men smertene er
periodevis uutholdelige og enkelt har det
defi nitivt ikke vært. Jeg har ofte tenkt på
å gjøre det slutt, og vinner jeg ikke frem i
kampen nå, vet jeg sannelig ikke hva jeg
skal gjøre. Jeg har kjempet en utrettelig
kamp mot overmakten, men setter min lit
til at rettferdigheten vil seire til slutt. Jeg
er dessverre ikke den eneste som har
kjempet i en årrekke mot NPE, sier
Clausen.
JAKTEN PÅ LYKKEN Side 29