Juristkontakt 2 - 2013

More documents

Recommendations

Info

ekordmange vil være mentor for studenter Juristforbundet har etablert mentorordning i både oslo, Bergen og tromsø. i oslo er det så mange som vil være mentor at ordningen har blitt utvidet fra 15 til 25 mentorer, med tilhørende mentee. Av Ole-Martin Gangnes For fire år siden startet Juristforbundet opp mentorordningen som et pilotprosjekt i Oslo. Ordningen ble populær blant både studenter og mentorer og har vokst raskt. I dag er ordningen blitt fast og inkluderer også Bergen og Tromsø. Tanken er at mentorordningen skal hjelpe studentene på veien fram til yrkesvalg og karrierespor. Studentene tilknyttes jurister og advokater fra ulike sektorer og bransjer – og som gjenspeiler noen av de karriereveiene juristyrket har å by på. Slik får studentene et innblikk i yrkeslivet, samtidig som det legges til rette for nettverksbygging. Da Juristkontakt omtalte ordningen i forbindelse med utvidelsen, fortalte studenter om en studiehverdag der kontakten med arbeidslivet var liten og om behov for informasjon og råd. Det ble trukket frem at mentorordningen kan bygge bro mellom studenttilværelsen og yrkeslivet og at den kan gi studentene innblikk i mulighetene etter utdannelsen. Dette har appellert både studenter og mentorer. I Oslo var det i fjor, ifølge Merete Helle i Juristforbundet, så mange som ville være mentor at ordningen ble utvidet fra 15 til 25 mentorer – med tilhørende mentee. 16 Juristkontakt 2 • 2013 Mentor Cecilie wetlesen Borge (t.v.) og student Ea Herstad på vei inn til et større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har også møttes på arbeidsplassen til wetlesen Borge og på kafe. Ikke streng agenda En av mentorene er Cecilie Wetlesen Borge, mentor for jusstudent Ea Herstad. I en travel hverdag som Compliance Officer og styresekretær i Norske Skog tar hun seg tid til denne oppgaven. – Jeg synes det er meningsfylt og fint å kunne bidra. Dessuten får man litt innsikt i livet som student er og hvordan yngre fremtidige jurister tenker, sier Cecilie Wetlesen Borge. Student Ea Herstad sier hun har stor nytte av ordningen. – Jeg får vite mer om hvilke forventninger arbeidslivet har til oss. Det er også veldig nyttig å bli mer bevisst på bredden av oppgaver en jurist kan ha. Gjennom mentorordningen tror jeg vi studenter kan få vite mer om alle mulighetene våre på arbeidsmarkedet. De store advokatfirmaene er veldig synlige på fakultetene, men bredden er jo så mye større. Dessuten er det spennende å høre om de veivalgene som mentoren har gjort, sier hun. Da Juristkontakt møter de to, er de på vei inn til et større felles møte mellom mentorer og studenter i Juristenes Hus. Men de har også møttes både på arbeidsplassen til Wetlesen Borge og på kafe. – Vi har pratet om mange ting uten en streng agenda. Jeg har kommet med innspill og vi har utfordret hverandre med spørsmål, sier Cecilie Wetlesen Borge. – Tar det mye tid å være mentor? – Det handler om hvor mye tid man gir det. Man tar seg tid mellom andre ting. Vi har valgt kortere, men mer hyppige møter, sier hun. – Også er det veldig greit å snakkes også på telefon. Noen ganger kan det handle om at man trenger en second opinion om ting, sier Herstad.
Leder utvalg om utilregnelighet og rettspsykiatrisk sakkyndige tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer Georg Fredrik rieber-Mohn leder utvalget som skal gjennomgå straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige i straffesaker. Det regjeringsoppnevnte utvalget skal levere sin utredning innen 14. september 2014. Utvalget skal blant annet ta stilling til om det medisinske prinsipp bør opprettholdes og i hvilken grad et medisinsk diagnosesystem bør være styrende for den rettslige vurderingen. Georg Fredrik Rieber-Mohn sier til NTB at Norge kan velge mellom flere mulige løsninger i stedet for dagens. Han deltok allerede på 1970-tallet i utredninger om hvordan psykisk syke personer skulle behandles i straffesaker. – Det grunnleggende spørsmålet er i hvilken grad personer med alvorlige psykiske lidelser skal ilegges strafferettslig ansvar for sine handlinger. Ett av mine spørsmål om det er rett å gi selve diagnosen så stor betydning, sa justis- og beredskapsminister Grete Faremo til NTB da utvalget ble presentert. Utvalget består av: • Georg Fredrik Rieber-Mohn (leder), tidligere riksadvokat og høyesterettsdommer • Knut Erik Sæther, assisterende riksadvokat • Tor Langbach, direktør for Domstolsadministrasjonen • Siv Hallgren, advokat og partner i Advokatfirmaet Elden • Hilde Stoltenberg, statsadvokat ved Nordland statsadvokatembete • Anna Linda Gröning, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen • Marit Bjartveit, psykiatrispesialist og klinikkleder • Jim Åge Nøttestad, psykologspesialist • Tina Gram Larsen, psykiatrispesialist • Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi • Paul Leer-Salvesen, professor i etikk og teologi • Anne Grethe Klunderud, landsleder i foreningen Mental Helse Norge – Ikke bare en ny utredning 22. juli-saken førte til kraftig diskusjon om straffelovens utilregnelighetsbegrep og om rettspsykiatriens rolle ved avgjørelsen av om tiltalte er tilregnelig. Faremo sier i en pressemelding at det er viktig å ta lærdom av alle sider ved den straffesaken. – Også flere andre eksempler viser at vi trenger en grundig gjennomgang, sier hun. Utvalgsmedlem Tor Langbach og advokat Frode Sulland har tidligere advart mot at konklusjoner fra utvalget ikke følges opp. – Nå er det viktig at dette ikke bare blir en ny utredning, men at det faktisk følges opp i praksis, sa Langbach til Aftenposten i fjor. I forrige utgave av Juristkontakt, uttrykte psykiater Randi Rosenqvist noe av det samme. – Min frykt er at utvalget ber om kvalitetsforbedringer uten at man er villig til å ta de økonomiske og organisatoriske konsekvensene, sa den tidligere lederen av Den rettsmedisinske kommisjon. Georg Fredrik rieber-Mohn er leder for det nye utvalget. Utvalget skal: • Vurdere rettspsykiatriens rolle i straffesaker der det er tvil om tiltaltes tilregnelighet. • Se på påtalemyndighetens og domstolens innhenting, bruk og kvalitetskontroll av rettspsykiatriske sakkyndigerklæringer, og om det bør innføres krav til hvem som kan opptre som rettspsykiatrisk sakkyndige. • Vurdere om det bør gis regler for hvordan en rettspsykiatrisk undersøkelse skal foregå og hva erklæringene skal inneholde. • Ta stilling til om mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon ivaretar domstolenes behov for ekstern kontroll av rettsmedisinske sakkyndigvurderinger. • Vurdere hvordan samfunnsvernet best ivaretas når en utilregnelig blir dømt til særreaksjonen tvungent psykisk helsevern. Juristkontakt 2 • 2013 17
Page 1 and 2: JURIST KonTaKT w w w . J u r i S t
Page 3 and 4: Innhold 6 14 16 17 18 21 22 24 26 3
Page 5 and 6: ulike virkelighetsbeskrivelser Vi p
Page 7 and 8: Juristkontakt 2 • 2013 7
Page 9 and 10: lige begjæring om innsyn var svær
Page 11 and 12: elverk. Denne behov for elanvendels
Page 13 and 14: kan komme med nye regler om innsyn
Page 15: Stavangerpolitikere og statsadvokat
Page 19 and 20: ” Det var faktisk helt opp mot s
Page 21 and 22: Straffesakstall Eksplosjon i anmeld
Page 23 and 24: Hun har ledet etterforskningen av e
Page 25 and 26: ” Statsråd Aasrud satt i møtet,
Page 27 and 28: ” Det må rekrutteres ledere som
Page 29 and 30: direktør og fagdirektør økt med
Page 31 and 32: Ansvar kan pulveriseres - Statsforv
Page 33 and 34: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 35 and 36: Norges JuristforbuNds pris for rett
Page 37 and 38: På spørsmål om hvilke konsekvens
Page 39 and 40: kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgt
Page 41 and 42: Curt A. Lier mener Juristkontakts f
Page 43 and 44: Fagartikkel Skattelister til glede
Page 45 and 46: Meninger | Fag | Debatt Her finner
Page 47 and 48: Ved regionskontoret i Bufetat, regi
Page 49 and 50: Er du interessert i utfordrende og
Page 51 and 52: vw hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 2 - 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?