Juristkontakt 2 - 2013

More documents

Recommendations

Info

Foran en full sal i Gamle Logen i Oslo sentrum innleder HR Norge-sjef Even Bolstad Juristforbundets årlige lederkonferanse. Han snakker om forskjellige i lederstiler og om at for mye ”management” går utover ”leadership”. Deretter kommer både Statsbygg-sjefen og en av advokatene fra Hjorth for å snakke om god ledelse. Begge har vunnet priser for ledelse og deler erfaringene med salen. I bakgrunnen lytter Juristforbundets generalsekretær Magne Skram Hegerberg. – Interessen for lederkonferansene våre er stor. Dette er den største oppslutningen til nå, etter at vi arrangerer konferansen for tredje år på rad, sier Hegerberg til Juristkontakt. – Debatt om innholdet i ledelse og kunnskap om ledelse er viktig. Det er også viktig å merke seg fokus på ansvarsrollen ved ledelse i kjølvannet av 22-juli-rapporten. Temaet interesser mange av medlemmene våre, sier Hegerberg. Enkelte steder er det enormt mye ledelse – i alle fall på papiret. Han har merket seg tallene Verdens Gang presenterte i januar – som viser at når det gjelder statlig sektor, har det aldri vært flere direktører i norske departementer. Det har gått inflasjon i ledertitler og ifølge avisen er det i departementene én leder per hver fjerde ansatt. Antallet direktørtitler i de 17 departementene har økt med over 34 prosent siden 2006, ifølge VG. Ellers i Norge er det som regel en leder per tiende ansatt. – Inflasjon i ledertitler er en uheldig utvikling. Det uller til og pulveriserer ansvaret, og fører tydeligvis ikke Direktører i departementene per 2012 • 468 avdelingsdirektører • 221 underdirektører • 121 fagdirektører • 112 ekspedisjonssjefer 28 Juristkontakt 2 • 2013 – Jeg ser at det blir argumentert fra staten med at det er nødvendig å bruke ledertitler for å beholde kvalifisert arbeidskraft. Jeg synes det er vanskelig å se at det er en god forklaring. Men min erfaring er at en liten enhet kan være effektiv og handlekraftig, sier jurist Eivind tesaker, avdelingsdirektør i kulturdepartementet. (Foto: Arne ove Bergo/Dagsavisen) til bedre eller flere gode resultater. Den omfattende diskusjonen som pågår i media for tiden om feilslått målstyring, resultatrapportering og new public management viser at strategien ”flere med ledertitler” ikke har fungert, sier Magne Skram Hegerberg. – Staten trenger trolig færre og dyktigere ledere. Som skjønner hvilket ansvar de har, hva som virker best når det gjelder å lede mennesker – og som tør å vise sine ansatte tillit. Staten må også innse at det må stilles krav til ledere. De må gis skikkelig utvikling og ledertrening, og de må avvikles dersom de ikke fungerer godt. Det må rekrutteres ledere som har skjønt hva god ledelse innebærer, sier han. • Siden 2006 har antall personer med titlene avdelingsdirektør, underdirektør, direktør, prosjektdirektør og fagdirektør økt med 210. Hegerberg ønsker å få temaet ”god ledelse” høyt på dagsorden, både i offentlig og privat sektor. – Juristforbundet har satset mye på tilbud til ledere, blant annet lederkonferansen, men også andre tilbud, hvor vi nettopp viser frem både forskning og konkrete erfaringer om hva som virker bra i ledelse, på tvers av sektorene og nivåene. Tittel uten ansvar Når det gjelder departementene: I rene tall hadde 1215 av de 4435 departementsansatte sjefstitler i 2012. Siden 2006 har dermed antall personer med titlene avdelingsdirektør, underdirektør, direktør, prosjekt- 2012-tallene er basert på kontaktlistene som ligger på hjemmesidene til departementene og 2006-tallene er fra departementenes telefonkatalog. Politiske stillinger er ikke med. Kilde: VG Helg
direktør og fagdirektør økt med 210, fra 609 til 819. Økningen i antall avdelingsdirektører har gått fra 373 til 468. Og mens det var null fagdirektører for syv år siden, er det i dag 121. Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud sier til VG at tittelbruken er et ”bevisst valg fra Regjeringens side”, fordi de ønsker å ta vare på fagkompetanse og konkurrere med næringslivet. Dette var ifølge statsråden årsaken til at fagdirektørstillingen ble innført i 2008. – Tallene gir ikke et helt riktig bilde, fordi vi har mange medarbeidere med ledertittel uten lederansvar. I staten kan det være forskjell på å inneha en lederstilling og å ha en ledertittel, sier Aasrud til VG. Fagdirektør er for eksempel ikke en lederstilling per Aasruds definisjon, fordi den ikke har administrative lederoppgaver. Den er likevel listet i statens personalhåndbok under overskriften lederstilling. – At man trekker inn ”administrativt lederansvar” sier vel noe om feil fokus, da ledelse ikke først og fremst handler om administrasjon, men om ledelse av mennesker, sier Magne Skram Hegerberg. Ledelsesforskere Juristkontakt har snakket med, mener en utvikling med inflasjon i ledertitler er usunn. Administrerende direktør i advokatfirmaet DLA Piper Norway, Petter Kleppe, som også er forfatter av boka ”Slik leder de beste”, sier staten tydeligvis har skaffet seg en utfordring med sine lederes ”span of control”. – Som et utgangspunkt bør det aldri være færre en seks ansatte under en leder, og ikke flere enn tolv, skjønt det finnes unntak. Jeg nekter å tro at statens arbeidsområde skal være så komplekst at det rettferdiggjør så mange ledere, sier Kleppe til Juristkontakt. Han tror årsaken til at ledertitler gis i stedet for økt lønn, ligger i statens ”fastlåse karrieremodeller”. Han får støtte av førsteamanuensis Jan Ketil – Såkalte ledere uten portefølje er som regel til besvær for en organisasjon, sier førsteamanuensis Jan ketil Arnulf ved institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen Bi. (Foto: Bi) ” Mange bedrifter sliter med å ta bort ledernivået når det først er etablert Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI. Arnulf sier til Juristkontakt at han reagerer på statsråd Rigmor Aasruds forklaring om at man må gi folk ledertitler for å gi dem høy nok lønn. – Det er ikke bra for en virksomhet hvis man overhodet ikke kan lese ut av stillingsplanleggingen hva pengene går til. Å rekruttere kompetanse med ledertitler er i beste fall en nødløsning, sier BI-forskeren. Uproduktivt Arnulf minner også om at ”ledelse i seg selv er en uproduktiv ressurs”. – Hvis ledelse lagde resultater, kunne de andre bare gått hjem. Ledelse er påvirkning som får noe til å skje som ellers ikke ville skjedd. Derfor bør de som leder en organisasjon tenke seg godt om hvor og når de trenger ledelse. Mange bedrifter sliter med å ta bort ledernivået når det først er etablert. Et system som bygger seg opp på å dele ut ”kongeriker” til folk, altså lederverv, sementerer organisasjonsmodellen og gjør den unødvendig byråkratisk og tung, sier Arnulf til Juristkontakt. En av årsakene til fenomenet er det som på departementsspråk kalles ”dublering” eller dobbeltdekning - at en avdeling eller seksjon har flere ledere. Dette skyldes i mange tilfeller personlige ordninger som lages fordi embetsmenn som mister ansvaret likevel har rett til å beholde tittel og lønn. – De blir da ansatte med ledertitler som ikke har personal- eller budsjettansvar og som ikke er en del av den formelle linjeledelsen. Såkalte ledere uten portefølje er som regel til besvær for en organisasjon. For det første blir det kluss og uklarhet for leddene under om hvem man rapporterer til. Det blir uklart hvem som har ansvar når ting skjer, sier Arnulf. Han minner om at når et lederansvar er gitt, skal det mye til for å ta det tilbake, spesielt i staten. Han forstår derfor mange av kompromissene som blir inngått - fordi staten vet at man dermed sparer en potensielt lang og dyr rettssak. – Det er ofte like dyrt å kvitte seg med folk som har livslange arbeidsforhold som å beholde dem, påpeker Arnulf. – Men oppgavene i et departement er kanskje av en annen natur enn i næringslivet? – Jeg ser det ikke slik. Unntaket kan være Forsvarsdepartementet. Det – Vi skal ikke undervurdere ledertitlene som virkemiddel i seg selv, sier Even Bolstad i Hr norge. Juristkontakt 2 • 2013 29
Page 1 and 2: JURIST KonTaKT w w w . J u r i S t
Page 3 and 4: Innhold 6 14 16 17 18 21 22 24 26 3
Page 5 and 6: ulike virkelighetsbeskrivelser Vi p
Page 7 and 8: Juristkontakt 2 • 2013 7
Page 9 and 10: lige begjæring om innsyn var svær
Page 11 and 12: elverk. Denne behov for elanvendels
Page 13 and 14: kan komme med nye regler om innsyn
Page 15 and 16: Stavangerpolitikere og statsadvokat
Page 17 and 18: Leder utvalg om utilregnelighet og
Page 19 and 20: ” Det var faktisk helt opp mot s
Page 21 and 22: Straffesakstall Eksplosjon i anmeld
Page 23 and 24: Hun har ledet etterforskningen av e
Page 25 and 26: ” Statsråd Aasrud satt i møtet,
Page 27: ” Det må rekrutteres ledere som
Page 31 and 32: Ansvar kan pulveriseres - Statsforv
Page 33 and 34: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 35 and 36: Norges JuristforbuNds pris for rett
Page 37 and 38: På spørsmål om hvilke konsekvens
Page 39 and 40: kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgt
Page 41 and 42: Curt A. Lier mener Juristkontakts f
Page 43 and 44: Fagartikkel Skattelister til glede
Page 45 and 46: Meninger | Fag | Debatt Her finner
Page 47 and 48: Ved regionskontoret i Bufetat, regi
Page 49 and 50: Er du interessert i utfordrende og
Page 51 and 52: vw hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 2 - 2013

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?