Juristkontakt 2 - 2013

More documents

Recommendations

Info

Doktorgrader Universitetet i oslo Sigrid Stokstad Lokalt selvstyre i norge uten rettslig beskyttelse Det kommunale selvstyret i norge mangler rettslig beskyttelse mot statens overprøvingsrett av kommunenes vedtak, i motsetning til våre naboland. norske kommuner bør bruke domstolen til å overprøve beslutninger, skriver Sigrid Stokstad i sin doktorgrad om kommunalt selvstyre. Av Jorunn Kanestrøm (UiO) Det er en vanlig oppfatning at det kommunale selvstyret står sterkt i Norge, men når vi ser kommunenes rett til å styre i lys av Stortingets og statsforvaltningens rett til å styre dem, blir det tydelig at det kommunale selvstyret ikke har et sterkt rettslig vern. Dette står i kontrast til våre naboland. – Den norske reguleringen er ikke i samsvar med sentrale bestemmelser i Det europeiske charter om lokalt selvstyre, og den skiller seg også fra danske, svenske og franske regler om dette. Charteret er bindende for norske myndigheter, og det representerer en forpliktelse Norge har hatt i over 20 år, forteller Sigrid Stokstad. Hun har skrevet doktoravhandlingen «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom Stortinget, statsforvaltningen og kommunene, og 36 Juristkontakt 2 • 2013 Sigrid Stokstad (Foto: Sjøwall) Juristkontakt presenterer doktorgrader i samarbeid med de juridiske fakultetene disputerte ved Det juridiske fakultet i Oslo i november i fjor. Målet for oppgaven har vært å avklare hva kommunalt selvstyre er i norsk rett, og peke på rettslige virkemidler som kan styrke og svekke det kommunale selvstyret. I følge Stokstad krever Europarådscharteret at prinsippet om lokalt selvstyre skal lovfestes, og om mulig tas inn i grunnloven. Konstitusjonene i Sverige, Danmark og Frankrike har gjort dette, mens den norske grunnloven mangler slike regler. Prinsippet om lokalt selvstyre er heller ikke tydelig beskrevet i det norske lovverket, forteller hun. – Spørsmålet om det kommunale selvstyret skal inn i Grunnloven har vært oppe mange ganger, men Stortinget har avvist forslaget gjentatte ganger. Hjemmel til å gripe inn For at statsforvaltningen skal kunne gripe inn overfor kommunene må det finnes hjemmel i lovverket. Norsk lov gir statsforvaltningen omfattende hjemler for kontroll og overprøving av kommunale vedtak. Samtidig har kommunene en svært begrenset adgang til å bringe statsforvaltningens vedtak inn for domstolene. Dermed får statsforvaltningen selv det siste ordet når lovbe- stemmelsene om kommunenes handlingsrom tolkes. – Kommunene i Norge er mer underordnet statsforvaltningen enn de er i Sverige, Danmark og Frankrike. Norge skiller seg tydelig ut ved at kommunale vedtak overprøves bredt av statsforvaltningsorganer. I følge charteret skal statene ha et internt system for kontroll med at nasjonale myndigheter respekterer det lokale selvstyret. Lokale myndigheter skal kunne gå til domstoler eller liknende uavhengige organer for å prøve om den statlige styringen er innenfor rammene som det nasjonale lovverket setter. En slik kontroll via domstolene vil bety at nasjonale myndigheter ikke selv får avgjøre hvor langt de kan gå i å styre lokale myndigheter. – På dette punktet er Norges oppfyllelse av de internasjonale forpliktelsene mangelfull. Kommunale vedtak kontrolleres og overprøves også i svensk, dansk og fransk rett. Slik overprøving skjer imidlertid i organer som er uavhengige av statsforvaltningen. Kommunene kan i langt større grad enn hos oss få statsforvaltningens overprøvingsvedtak prøvd ved domstol, sier Stokstad. Lære av naboland I sin avhandling legger hun betydelig vekt på å sammenlikne systemene i de nordiske landene. – Det er naturlig å sammenlikne oss med Sverige og Danmark fordi vi er så like. De er alle modeller av nordiske velferdsstater som kan belyse ulike måter kommunalt selvstyre kan innordnes i ulike velferdsstatsmodeller. Frankrike går for å være en veldig sentralisert stat, men de har desentralisert mer av makten i ny tid og har også grunnlovsbestemmelser om kommunalt selvstyre, sier Stokstad.
På spørsmål om hvilke konsekvenser slik manglende rettssikkerhet kan få for utviklingen i lokalpolitikken svarer Stokstad at hun tror det er sammenheng mellom det å ha beslutningsmyndighet og et lokalt engasjement. – Dersom kommunene tappes for makt blir det kanskje mindre interessant å engasjere seg politisk. Det kommunale selvstyret utgjør jo et grunnlag for det lokale demokratiet, og det er her folk flest har mulighet til å oppleve demokrati på nært hold, sier hun. Hun mener årsaken til ordningen er politikernes manglende vilje til å gi lokalt selvstyre et rettslig vern på tross av de vakre talene om selvstyrets betydning. – I Norge aksepterer vi at kommunene har handlefrihet så lenge den ikke er i konflikt med nasjonal politikk. Oppstår det tvister må kommu- Universitetet i Bergen Gert Johan Kjelby Grenser for påtalemyndighetens straffeforfølgningsplikter Statsadvokat Gert Johan kjelby disputerte 14. desember 2012 for PhD-graden ved universitetet i Bergen, med avhandlingen: «Mellom rett og plikt til straffeforfølging. Den relative etterforskingsog påtalepliktens rettslige rammer og rettslige utvikling i norsk straffeprosess.» (651 sider inkl. register). Avhandlingen behandler den historiske utvikling og den gjeldende rettslige regulering av påtalemyndighetens adgang til å unnlate straffeforfølgning, enten ved å unnlate å etterforske et mulig straffbart forhold eller ved helt eller delvis å henlegge saken uten straffereaksjon. Etterforskingsplikter som påhviler påtalemyndigheten etter den Europeiske menneskerettskonvensjon er en sentral del av gjeldende rett og gis en bred behandling. Påtalemyndigheten har ingen absolutt etterforskingsog påtaleplikt i norsk rett, selv om det foreligger bevis for et straffbart forhold. Det må hyppig foretas en grovsortering og utvelgelse av hvilke overtredelser som skal forfølges. De Gert Johan kjelby rettslige rammene som gjelder for disse beslutninger lar seg vanskelig detaljregulere, og lovgivningen overlater i stor grad avgjørelsene til påtalemyndigheten skjønn, som bl.a. må baseres på om straffeforfølgning i et bredt strafferettslig perspektiv anses som formålstjenlig, hensiktsmessig eller rimelig. Ved ikrafttredelsen av ny straffelov endres og utvides rammene for påtalemyndighetens skjønn vesentlig, og åpner for en adgang til å henlegge overtredelser med en strafferamme på 2 år eller lavere «hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale.» Bestemmelsen, som vil dekke nær 80 % av anmeldt kriminalitet, anses som en generell knesetting av opportunitetsprinsippet for henleggelsesbeslutningene. Bestemmelsens innhold og rekkevidde står derfor sentralt i avhandlingen. nenes interesser ofte vike for nasjonale interesser, sier Stokstad; – Nasjonale myndigheter har forrang også i de andre landene jeg har sett på, men synet om at staten må bestemme står betydelig sterkere her i Norge. Sigrid Stokstad disputerte i november 2012 «Kommunalt selvstyre. Kompetansefordelingen mellom Stortinget, statsforvaltningen og kommunene” Den rettslige regulering gir, særlig etter vedtakelsen av strpl. § 62a, svært vide håndhevingsfullmakter og overlater de generelle prioriteringer og interesseavveininger til påtalemyndigheten. Dette stiller høye krav til godt skjønn og bevissthet om påtalemyndighetens rolle og funksjon. Rettstilstanden vurderes som tilfredsstillende og praktikabel, men den er noe fragmentarisk med lovfestede og ulovfestede plikt- og kompetanseregler på ulike rettskildenivå, som i sum skaper unødvendig usikkerhet om rekkevidden av påtalemyndighetens rettigheter og plikter. Lovgiver burde i større grad ta utrykkelig stilling til de mest hyppige og vanskeligste interessekonflikter ved håndheving av straffelovgivningen, særlig konflikten mellom kapasitets- og prosessøkonomiske hensyn og den offentlige interesse i å opprettholde straffeforfølgningens preventive formål. Gert Johan Kjelby (f. 1968) er født og oppvokst i Stavanger, men har bodd i Bergen siden 1993. Han er cand.jur. fra UiB 1995 og har i tre perioder i tidsrommet 1996-2012 vært ansatt i vitenskapelige stillinger ved Det juridiske fakultet, samme sted. Han har vært politijurist og har siden 1999 vært statsadvokat i Hordaland. Avhandlingen blir utgitt på Cappelen Damm Akademisk i 2013. Juristkontakt 2 • 2013 37
Page 1 and 2: JURIST KonTaKT w w w . J u r i S t
Page 3 and 4: Innhold 6 14 16 17 18 21 22 24 26 3
Page 5 and 6: ulike virkelighetsbeskrivelser Vi p
Page 7 and 8: Juristkontakt 2 • 2013 7
Page 9 and 10: lige begjæring om innsyn var svær
Page 11 and 12: elverk. Denne behov for elanvendels
Page 13 and 14: kan komme med nye regler om innsyn
Page 15 and 16: Stavangerpolitikere og statsadvokat
Page 17 and 18: Leder utvalg om utilregnelighet og
Page 19 and 20: ” Det var faktisk helt opp mot s
Page 21 and 22: Straffesakstall Eksplosjon i anmeld
Page 23 and 24: Hun har ledet etterforskningen av e
Page 25 and 26: ” Statsråd Aasrud satt i møtet,
Page 27 and 28: ” Det må rekrutteres ledere som
Page 29 and 30: direktør og fagdirektør økt med
Page 31 and 32: Ansvar kan pulveriseres - Statsforv
Page 33 and 34: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 35: Norges JuristforbuNds pris for rett
Page 39 and 40: kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgt
Page 41 and 42: Curt A. Lier mener Juristkontakts f
Page 43 and 44: Fagartikkel Skattelister til glede
Page 45 and 46: Meninger | Fag | Debatt Her finner
Page 47 and 48: Ved regionskontoret i Bufetat, regi
Page 49 and 50: Er du interessert i utfordrende og
Page 51 and 52: vw hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 2 - 2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?