Juristkontakt 2 - 2013

More documents

Recommendations

Info

Juss-Buss kommenterer Bolig – oppnåelig for alle? Norge topper internasjonale lister om å være et av verdens beste land å bo i. Vi er i mange sammenhenger ansett som et foregangsland, og politikerne våre setter høye mål om hvordan vi skal bli enda bedre. I Juss-Buss ser vi derimot samfunnets skyggeside, særlig når det gjelder boligsituasjonen for vanskeligstilte. Her har ikke regjeringen så mye å være stolt over. Den selvstendige velferdsmessige betydningen av å ha et stabilt botilbud er enorm, og en grunnstein for ethvert menneske for å kunne bygge opp et stabilt liv. Erfaring viser at det er vanskeligere å benytte seg av de andre velferdssøylene som arbeid, utdanning og helse, uten en trygg bosituasjon som grunnlag. Etter konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 11, har enhver krav på et adekvat botilbud. Lovgiver har så langt ikke tatt hensyn til at Norge er bundet av konvensjonen når regelverk angående retten til bolig har blitt utformet. Et sentralt velferdsgode som retten til bolig er kun delvis rettighetsfestet. I lov om sosiale tjenester i NAV er det fastsatt at man har rett til et midlertidig botilbud. Med dette menes at kommunen har plikt til å skaffe en søker tak over hodet. I praksis betyr det i mange tilfeller en overnattingsplass på et hospits og et tilbud som kun varer i tre måneder. Kommunen har i tillegg en medvirkningsplikt til å skaffe mer permanente boliger for de som behøver bistand til dette. Det følger av forarbeidene at bestemmelsen ikke er ment å legge organisatoriske bindinger på kommunens ansvar, men at kommunen skal delta i planleggingen av hvordan boligproblemer skal løses 42 Juristkontakt 2 • 2013 for vanskeligstilte. Noen individuell medvirknings – eller gjennomføringsplikt er det ikke. Juss-Buss mener at de ansvarlige må pålegges en plikt til å oppfylle kravet om adekvat botilbud, og at enkeltindividet må få mulighet til å overprøve forvaltningens avgjørelse. Det må i denne sammenheng også poengteres at dagens alternativer på boligmarkedet er få. Flere av de vanskeligstilte blir av utleiere sett på som mindre attraktive og kommunen blir i mange tilfeller den eneste realistiske utleier. Samtidig er antallet kommunale boliger meget lavt sammenlignet med antall søkere. Juss-Buss erfarer regelmessig at kommunen avslår søknader grunnet for lang ventetid selv om søkerne oppfyller vilkårene for å bli tildelt kommunal bolig. Som et eksempel kan det nevnes at alle søknader som kommer inn når ventelisten på kommunal bolig er på over 6 måneder, automatisk blir avslått i Oslo. Dette innebærer at søkerne må sende inn søknader om kommunale boliger kontinuerlig, for å sikre seg en kommunal bolig så fort ventelisten blir kortere. Videre er standarden på de kommunale boligene jevnt over dårlig, med leiepriser som på ingen måte står i forhold til det man betaler for. Likevel er disse boligene for mange den eneste muligheten til å skaffe seg et hjem. Det ble i 2011 utferdiget en NOU kalt Rom for alle. Her stod boligproblematikken rundt vanskeligstilte sentralt. Den inneholdt flere forslag som også Juss-Buss stilte seg bak. Særlig interessant var forslaget om å lovfeste en rett til bolig for vanskeligstilte. Debatten rundt boligproblematikken snudde imidlertid fort. Særlig i media så vi at fokuset etter kort tid var rettet mot unge på boligmarkedet og hvordan boligproblematikken generelt skal løses. De vanskeligstilte manglet her en sterk stemme og forsvant derfor i debatten. Vi forventer at stortingsmeldingen ikke er blitt farget av den endrede retningen debatten fikk, og at konkrete tiltak blir foreslått for å styrke vanskeligstilte på boligmarkedet slik at alle får rett til et trygt og godt hjem. Christine Palm, Juss-Buss
Fagartikkel Skattelister til glede og besvær Er offentliggjøringen av skattelistene et lovbrudd? Arbeidsgiveren kan ha saklig grunn til permittering, men arbeidstakeren gis likevel ikke rett til dagpenger – hvordan er dette mulig? Føyen Advokatfirma DA, Arve Føyen Advokat/Partner Den årlige masseutgivelsen av personopplysninger gjør at hver og en fritt kan utfolde seg, slukke sin nysgjerrighet, bruke opplysningene til nyttige eller unyttige, lovlige eller ulovlige formål. Det har tidligere vært stilt spørsmål om at Norges regler kunne være i strid med den Europeiske Menneskerettighetskonvensjons artikkel 8 om rett til privatliv. Pressen har i alle år fastholdt at opplysningene er viktige for samfunnsdebatten og at dagens system må fortsette. Politidirektoratet har tidligere vært på banen og ikke funnet noen sammenheng mellom ligningsopplysninger og innbrudd eller andre straffbare handlinger. Debatten kommer hvert år. Stortinget har besluttet at skattelistene skal være offentlige. Begrunnelsen er at samfunnet skal ha mulighet til å drive kontroll med likningsarbeidet og fastsettelsen av likningen for enkeltpersoner/grupper av skattytere. Skattelistene legges ut på skatteetaten.no én gang i året etter at skatteoppgjøret er klart. De ligger på skatteetaten.no i ett år, frem til neste års skattelister publiseres. Fra og med inntektsåret 2010 kan pressen bare bruke skattelisteopplysningene i forbindelse med selvstendig redaksjonelt arbeid. Etter endringen i Ligningsloven 24. juni 2011, kan pressen ikke lengre tilgjengeliggjøre eller legge ut hele eller deler av skattelisten for personlige skattytere i søkbar form på internett eller på annen måte. Pressen kan likevel omtale enkeltpersoner i artikler i nettaviser, og enkeltpersoner kan gå inn på Skattetatens sider og søke på enkeltpersoner og bedrifter. Ved den innførte endringen, har det i enda større grad enn tidligere blitt slik at pressen fokuserer på lister over bestemte grupper med en innbyrdes rangering av inntekter og formuer innenfor gruppen («meglere», Advokater», «Ledere i bedrifter hvor staten har stor eierandel», «Norges Rikeste» osv). Hvorfor publiseres ligningsopplysninger? Ligningsopplysninger publiseres for å få offentlig debatt rundt det norske skattesystem og de norske skattereglene. Selve adgangen til publiseringen eller tilgjengeliggjøringen er lovfestet i ligningsloven. Aviser og andre journalistiske virksomheter mener også retten til publisering er viktig for ytringsfriheten. Hva publiseres? Skattelistene inneholder følgende opplysninger: • skatteyternes navn • postnummer • poststed • fødselsår (organisasjonsnummer for selskaper) • nettoformue • nettoinntekt (alminnelig inntekt før særfradrag) • utliknet skatt Opplysningene er altså ikke sensitive. Likevel er det mange som mener at inntektsopplysninger er en personlig sak. Er det mulig å reservere seg? Man kan ikke reservere seg mot å stå i skattelisten. Det er heller ikke adgang til å reservere seg mot publisering av pressen. Kan tilgjengeliggjøring av ligningsopplysninger være ulovlig? EU-domstolens Grand Chamber har i dommen fra 2007 fastlått at statens tilgjengeliggjøring av slike opplysninger ikke er ulovlig. Så lenge tilgjengeliggjøring skjer i journalistisk øyemed, skal det mye til for at tilgjengliggjøringen er ulovlig. Hva er det som avgjør om bruken er lovlig? Dette har vært behandlet av EU-domstolens Grand Chamber i en sak det finske datatilsynet brakte inn mot en finsk mediebedrift som hadde tilgjengeliggjort publikasjoner om navngitte personer, med for og etternavn, lønns- og kapitalinntekt sammen med opplysninger om beskatningen av deres formue. Opplysningene ble offentliggjort som en alfabetisk liste inndelt etter kommune og inntektsklasse for personer som hadde inntekt over et visst beløp. Totalt gjaldt dette cirka 1,2 millioner personer. Opplysningene kunne fjernes på forespørsel. Domstolen kom i denne saken til at opplysninger som blir publisert i «jour- Juristkontakt 2 • 2013 43
Page 1 and 2: JURIST KonTaKT w w w . J u r i S t
Page 3 and 4: Innhold 6 14 16 17 18 21 22 24 26 3
Page 5 and 6: ulike virkelighetsbeskrivelser Vi p
Page 7 and 8: Juristkontakt 2 • 2013 7
Page 9 and 10: lige begjæring om innsyn var svær
Page 11 and 12: elverk. Denne behov for elanvendels
Page 13 and 14: kan komme med nye regler om innsyn
Page 15 and 16: Stavangerpolitikere og statsadvokat
Page 17 and 18: Leder utvalg om utilregnelighet og
Page 19 and 20: ” Det var faktisk helt opp mot s
Page 21 and 22: Straffesakstall Eksplosjon i anmeld
Page 23 and 24: Hun har ledet etterforskningen av e
Page 25 and 26: ” Statsråd Aasrud satt i møtet,
Page 27 and 28: ” Det må rekrutteres ledere som
Page 29 and 30: direktør og fagdirektør økt med
Page 31 and 32: Ansvar kan pulveriseres - Statsforv
Page 33 and 34: Ønsker du å fortelle om din arbei
Page 35 and 36: Norges JuristforbuNds pris for rett
Page 37 and 38: På spørsmål om hvilke konsekvens
Page 39 and 40: kurs for tillitsvalgte Tillitsvalgt
Page 41: Curt A. Lier mener Juristkontakts f
Page 45 and 46: Meninger | Fag | Debatt Her finner
Page 47 and 48: Ved regionskontoret i Bufetat, regi
Page 49 and 50: Er du interessert i utfordrende og
Page 51 and 52: vw hovedstyret President: Curt Andr

Juristkontakt 2 - 2013

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?