linjefarten_til trykk.qxp - Vormedal Forlag

More documents

Recommendations

Info

linjefarten_til trykk.qxp 12.12.2006 10:37 Side 137 ”Omkring 1929 var det dårlige tider. Det var vanskelig å få en jobb så vel til lands som til sjøs. Jeg hadde jobb i en butikk, men regnet med at det ikke var noen særlig lyse framtidsutsikter om jeg stoppet der. Så jeg forsøkte å ta en tur til sjøs. Når jeg hadde turer på byen med regninger, stakk jeg derfor innom forskjellige rederi-kontorer for å spørre om å få en førstereisjobb. Det var slik den gang at det hang oppslag i gangen utfor kontordøra til rederiene med opplysning som gjerne hadde følgende ordlyd: ”Ingen ledige hyrer”. Tross dette tok hyresøkende likevel mot til seg, og gikk inn på kontoret. Jeg hadde avlagt mange slike besøk på forskjellige rederikontorer. Det var en dekksguttjobb jeg ønsket meg, men den syntes umulig å få. Så endelig en dag i september 1929 fikk jeg tilbud om en maskinguttjobb med D/S «Key West» tilhørende Knut Knutsen O.A.S. Jeg slo til med en gang, idet jeg tenkte at det vel skulle bli mulig å få skifte over til dekk senere. Sammen med en del andre, som ble forhyrt til samme skip, reiste jeg som passasjer med nattruta til Bergen og derfra med jernbanen til Oslo hvor «Key West» da lå og lastet for Syd-Pasific-linjen. Reiseutgiftene fram til Oslo måtte vi betale sjøl på den måten at de ble trukket fra i hyreoppgjøret for første måned om bord. Som maskingutt skulle jeg ha ca. 42 kroner pr. måned i hyre. Så vidt jeg husker, gikk første måneds hyre til å dekke disse reiseutgiftene. FØRSTEREIS av Kristian Eliassen: Førstereisgutt anno 1929 “Den gang var det alminnelig at sjøfolkene måtte holde køyklærne sjøl. Jeg hadde med meg laken, dyne, hodepute, ullteppe og håndklær hjemmefra. Skaffetøy hadde jeg også med meg.” Kristian Eliassen (f. 1914) 137 Da vi kom om bord, ble vi ønsket velkommen av kapteinen Reinert Lien som sto ved gangveien sammen med sin frue. De fleste mannskapslugarene var under bakken, men jeg fikk lugar i et lite dekkshus på båtdekket. Lugaren skulle jeg ha sammen med donkeymannen. (Red. anm - donkeymannen jobbet i maskinen og hadde som oppgave å passe på trykket i dampkjelene.) Den andre maskingutten fikk lugar med byssegutten i samme dekkshus. (Red. anm. – byssegutten var den som hjalp kokken med å lage mat.) Sivert Øverås var chief, eller 1. maskinist som det het den gang. Han spurte om jeg skulle ha ny madrass i køya, men opplyste samtidig at jeg i så fall måtte betale den selv. Den gamle madrassen så helst trist ut, og jeg sa derfor at jeg ville ha en ny. Det var madrass med trekk av jute og fylt med treull. Jeg ble trukket kroner 7,50 i hyreoppgjøret for denne nye madrassen. Holdt dyne og tallerken Den gang var det alminnelig at sjøfolkene måtte holde køyklærne sjøl. Jeg hadde med meg laken, dyne, hodepute, ullteppe og håndklær hjemmefra. Skaffetøy (tallerkener, kniv, skje og gaffel) hadde jeg også med meg. Før avreisen hjemmefra var jeg nede hos Samuel Lande for å kjøpe emaljerte tallerkener (pletter). De ville jo ikke knuses om de f.eks. under sterk slingring falt på dørken. Jeg skulle ha en flat og en dyp tallerken. Lande hadde 2 typer av de dype, og han anbefalte meg en som var liten i omkrets, men svært dyp. «Den tar mye mer den enn de
linjefarten_til trykk.qxp 12.12.2006 10:37 Side 143 Da Otto Pettersen dro ut som messegutt på ”Astrid Bakke”, hadde han ikke hatt tid til å konfirmere seg. Dermed ble det ordnet med konfirmasjon for ham i sjømannskirken i Antwerpen. I 1954, i en alder av 15 år, mønstret Otto Pettersen på linjeskipet ”Astrid Bakke”. Hans mor, Margith Pettersen, hadde siden 1948 seilt ute som salongpike både i Knutsen-rederiet og Haaland-rederiet. Hun var ikke hjemme da Otto skulle ha konfirmert seg. Dermed dro han til sjøs uten å være konfirmert. Det var meget uvanlig den gangen. Knutsen-rederiets linjeskip hadde fast anløp av Antwerpen både på vei ut og på vei hjem. Assistenten til sjømannspresten var en ung jovial kar som het Finn Heimdal. Han møtte alltid opp på linjeskipene, og ble således godt kjent folkene ombord. Etter at Otto Pettersen hadde vært ombord på ”Astrid Bakke” i over ett år, ble han fortrolig med Heimdal. Under en samtale fortalte Pettersen at han ikke var blitt konfirmert. FØRSTEREIS Otto Pettersen: Førstereisgutt anno 1954 - Det ble en minnerik konfirmasjon. Jeg fikk gaver fra mine skipskamerater og det ble laget tilstelning for meg både i Sjømannskirken og på båten, forteller Otto Pettersen fra Haugesund. Byssegutt Otto Pettersen og maskingutt Inghart Ekrene på "Astrid Bakke" i 1954. 143 - Heimdal spurte meg om jeg hadde lyst til å bli konfirmert, noe jeg svarte ja til. Da skal vi ordne det sa han, og sendte med meg bibel, salmebok, Luthers Forklaring og en pensumliste over det jeg skulle lese på, forteller Pettersen. Meningen var at Pettersen skulle bli konfirmert når ”Astrid Bakke” kom tilbake etter en rundtur tre måneder senere. Men så skjedde det kjedelige at Pettersen fikk blindtarmbetennelse og ble lagt inn på sykehus i Callao i Peru. Noe forsinket kom han derfor tilbake til Antwerpen, men da som sykepassasjer på ”Kristin Bakke”. I begynnelsen av februar 1956 ble imidlertid Otto Pettersen konfirmert i Den norske sjømannskirken i Antwerpen av sjømannspresten Jacob Utkilen. Bladet ”Bud og hilsen”, utgitt av Den norske sjømannsmisjon, skrev om denne spesielle konfirmasjonen i sitt nummer av mars 1956. Om selve konfirmasjonsdagen skrev bladet blant annet følgende:
Page 1 and 2: linjefarten_til trykk.qxp 12.12.200
Page 15: lder linjefarten_til trykk.qxp 12.1
Page 29: Linjefart Baksats.qxp 12.12.2006 10

linjefarten_til trykk.qxp - Vormedal Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?