linjefarten_til trykk.qxp - Vormedal Forlag

More documents

Recommendations

Info

linjefarten_til trykk.qxp 12.12.2006 10:37 Side 147 Da Ingebrigt Mæland dro til sjøs som 15åring i 1963, hadde tidene til sjøs endret i forhold til den gang Kristian Eliassen dro ut. Mangel på arbeidsfolk gjorde at lønnsog arbeidsforholdene hadde endret seg til det bedre. Etter andre verdenskrig ble det slutt på at sjøfolkene måtte holde seg selv med alt fra madrass og sengetøy til skaffetøy og tallerkener. Det var også slutt på at mannskapet måtte dekke reiseutgiftene selv. Nybegynnerlønningene var fremdeles lave, men karriemulighetene var store. Ingebrigt Mæland bestemte seg for å gjøre karriere til sjøs allerede mens han gikk på folkeskolen. - Ja, det gjorde jeg. I en alder av 10 år var jeg fast bestemt på å bli sjømann. Da jeg fylte 15 år, dro jeg ned til Haaland-rederiet medbrakt lapp fra mine foreldre hvor det sto at jeg hadde lov til å dra til sjøs. Siden den dagen ble det sjølivet for meg, og det har jeg aldri angret på, forteller Ingebrigt Mæland, som ble kaptein fra 1987. FØRSTEREIS Ingebrigt Mæland: Førstereisgutt anno 1963 Karrieremønsteret til Mæland er typisk for unge gutter født i Haugesund og omegn like etter krigen. I 1963, etter fullført folkeskole og framhaldskole, mønstret han på ”Concordia Sun” som dekksgutt. Deretter avanserte han til jungmann, lettmatros, matros, 2. styrmann, 1. styrmann, overstyrmann og til slutt - i 1987, kaptein på kjemikalietankeren ”Nyhorn”. Hele tiden i Haaland-rederiet. Julaften 1965. De unge sjøguttene fikk en flaske øl hver til maten. F.v. martin Skumsnes, Torbjørn Time og Ingebrigt Mæland. 147 Karrieremønsteret til Mæland er typisk for unge gutter født i Haugesund og omegn like etter krigen. I 1963, etter fullført folkeskole og framhaldskole, mønstret han på ”Concordia Sun” som dekksgutt. Deretter avanserte han til jungmann, lettmatros, matros, 2. styrmann, 1. styrmann, overstyrmann og til slutt - i 1987, kaptein på kjemikalietankeren ”Nyhorn”. Hele tiden i Haaland-rederiet. - Det var mye slik den gangen at du forble i det rederiet du reiste ut med første gangen. I begynnelsen av min karriere var jeg kun på linjeskip. Senere ble det også kjøleskip og tankskip, forteller Mæland som for øvrig er nevø til ”konsul” og kaptein Erling Mæland. (Omtalt annet sted i boken.) Det Ingebrigt Mæland minnes best fra sine første år til sjøs, er det gode kameratskapet og arbeidsmiljøet som var ombord på både ”Concordia Sun” og øvrige Haaland-båter.
linjefarten_til trykk.qxp 12.12.2006 10:38 Side 151 I mellomkrigstiden sto folk i kø for å få hyre. Rederne kunne velge og vrake i dyktige sjømannsemner. Etter andre verdenskrig snudde denne situasjonen. Plutselig var det stor mangel på sjøfolk til den norske handelsflåten. For første gang kunne man se rederiene annonsere etter sjøfolk i avisene. Det var ikke bare de lokale rederiene som annonserte etter sjøfolk. De store rederiene som Bergesen, Wilhelmsen og Westfal- Larsen ”fisket” også etter sjøfolk fra Haugalandet gjennom annonser i Haugesunds Avis og Haugesunds Dagblad. Det var denne mangelen på sjøfolk etter andre verdenskrig som banet veien for at også kvinner kunne få ansettelse i handelsflåten. De fikk imidlertid ikke lov til å utføre hva som helst av arbeid. Mens de fleste unge gutter begynte sin karriere til sjøs som dekksgutt eller maskingutt, måtte jentene i oppstarten nøye seg med jobber som ”salongpiker” eller ”messepiker”. Mens guttene kunne dra til sjøs allerede ved fylte 15 år, måtte jentene være 20 år. Knut Knutsen O.A.S. var det første rederiet i Haugesund som gikk til ansettelse av kvinner på sine skip. De to første ”sjøkvinnene” fra Haugesund het Solveig Hauge og Edith Olsen. I september 1946 fikk de hyre på linjeskipet ”Knut Bakke”. Haugesunds KVINNER TIL SJØS Kvinner til sjøs ”To unge, eventyrlystne Haugesundsdamer, frk. Solveig Hauge og frk. Edith Olsen, stikker i nær fremtid til sjøs. De har tatt hyre ombord i ”Knut Bakke” som salongpiker. (Haugesund Dagblad 27.09.1946) Både rederier fra Haugesund og utenbys annonserte i byens aviser etter arbeidskraft. 151 Dagblad presenterte nyheten om byens første ”sjøkvinner” på følgende vis: ”To unge, eventyrlystne Haugesundsdamer, frk. Solveig Hauge og frk. Edith Olsen, stikker i nær fremtid til sjøs. De har tatt hyre ombord i ”Knut Bakke” som salongpiker. Det er ingen original idé de to unge damer presenterer her, for vi hører daglig unge piker som har lyst å se verden som ”sjøkvinner”. Men det er, så vidt vites, første gang ideen settes ut i livet her i byen. Og derfor fortjener de unge damer ros for motet.” 42 Det var ikke bare unge eventyrlystne kvinner som søkte seg til sjøs. Også de noe eldre, modne kvinnene dro til sjøs. Deres motivasjon var kanskje mest for å tjene penger til livets opphold. En av disse var Margith Pettersen. Hun ble skilt etter krigen, og hadde forsørgeransvar for to barn. I 1948, i en alder av 39 år, dro hun ut som salongpike på ”Olav Bakke”. Hjemme ventet to barn, en gutt på 9 år, og en jente på 18 år. Barna ble imidlertid ikke på noen måte forsømt. De bodde i sin mors leilighet, hvor søsteren hadde ansvaret for sin bror. Som en liten kuriositet kan det nevnes at Margith Pettersen hadde to søstre, Jenny Sundvald og Sigfrid Rasmussen, som også dro ut som salongpiker. To ganger opplevde hun å ha en søster med til sjøs som arbeidskollega.
Page 1 and 2: linjefarten_til trykk.qxp 12.12.200
Page 15 and 16: lder linjefarten_til trykk.qxp 12.1
Page 17: linjefarten_til trykk.qxp 12.12.200
Page 29: Linjefart Baksats.qxp 12.12.2006 10

linjefarten_til trykk.qxp - Vormedal Forlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?