linjefarten_til trykk.qxp - Vormedal Forlag

More documents

Recommendations

Info

linjefarten_til trykk.qxp 12.12.2006 10:40 Side 169 Birkeland var en ekte ”linjemann” gjennom hele sin sjømannskarriere, det vil si at han nesten utelukkende seilte på rederiets linjeskip. Godt humør kombinert med et sjømannskap av den gode gamle skolen gjorde at ”Kaptein Eddie” var populær både blant mannskap og passasjerer. Det påstås at enkelte passasjerer som ville ha tur med linjen, ba spesielt om å få komme på den båten hvor Birkeland var kaptein. Barnedåp i Chile Selv om Birkeland gjennom sitt lange sjømannsliv opplevde mye dramatikk og spenning, er det kanskje gjerningen som prest i Chile han husker med størst glede og vemod. I 1963 var Birkeland kaptein på ”Elisabeth Bakke” som gikk i Sør-Amerika-linjen. I tillegg til de store havnebyene langs den Sør-Amerikanske Stillehavskysten som Buenaventura, Guayaquil, Callao, Mollendo, Arica, Antofagasta, Valparaiso og San Antonio, hendte det også at linjeskipene gikk til små og ukjente steder for å plukke opp last. I slutten av februar 1963 ankom ”Elisabeth Bakke” en liten fiskerlandsby i Chile som het Pisagua. Der skulle det lastes sildemel fra en norskdrevet sildemelsfabrikk. Til å drive fabrikken og de to norske trålerne som forsynte fabrikken med fisk, var det en liten koloni med nordmenn på stedet. Så snart ”Elisabeth Bakke” hadde ankret opp i havnet, kom sjefen for hele anlegget, en pratsom bergenser, ombord for å ønske skip og mannskap velkommen. Den pratsomme LEGENDARISKE KAPTEIN EDDIE Legendariske kaptein Eddie Erling Meidell Birkeland (f. 1921) fra Haugesund, også kalt ”Eddie”, er en av de mest legendariske kapteinene i Knutsen-rederiet. Da han gikk i land for siste gang i 1981, hadde han bak seg 42 års fartstid i rederiet, hvorav 22 år som kaptein. I 1963 holdt Birkeland barnedåp om bord i "Elisabeth Bakke". 169 bergenseren kunne fortelle kaptein Birkeland at en av de norske arbeiderne på fabrikken, en kjekk ung mann, hadde giftet seg med en peruiansk kvinne. For noen uker siden hadde de fått sin førstefødte, en liten sønn. Det var den første norske statsborgeren som var født på stedet. Ettersom ”Elisabeth Bakke” ankom Pisagua for første gang, mente fabrikksjefen at dette måtte feires. - Kaptein. Dette betyr barnedåp. - Hvorfor ikke, sa Birkeland og satte stuerten i gang med å lage et festmåltid. Samme dag blir det holdt stor barnedåp ombord i ”Elisabeth Bakke”. Ved hjelp av vakre blomster, levende lys og en hvit duk på det store skrivebordet, blir røykesalongen gjort om til et verdig dåpskapell. I tillegg til mor og far med det lille barnet, kommer fadderne og store deler av den norske kolonien ombord i båten. Fadderne til barnet var for øvrig Herman Watzinger og hans frue. Herr Watzinger var en av de seks mannskapsmedlemmene på Kontikiflåten til Thor Heyerdahl. Iført nystrøket kakiuniform tar Birkeland imot gjestene og ønsker alle velkommen til denne uvanlige seremonien ombord. Han har aldri har døpt noen før, men han har i frisk erindring dåpsseremonien til datteren Torhild som han var med å bære til dåp i Rotterdam for ett års tid siden. Med den største selvfølgelighet har han valgt ut en dåpssalme og en passende tekst fra Bibelen.
linjefarten_til trykk.qxp 12.12.2006 10:40 Side 182 ”Hår eller hyre” var overskriften på en artikkel i Haugesunds Dagblad den 12. februar 1972. Bakgrunnen for artikkelen var at det i Singapore ble innført forbud mot langt hår for gutter eller menn. Sjøfolk som skulle mønstre på eller av i Singapore, ble rett og slett nektet innreise i landet. I flere rederier, blant annet Rich. Amlie & Co. A/S, fikk derfor guttene valget mellom hår eller hyre. En talsmann fra rederiet Amlie uttalte blant annet følgende til Haugesunds Dagblad: ”- Ja, vi måtte la den hyresøkende sjøgutt bli stilt overfor et slikt valg, sier en talsmann for Haugesundsrederiet Rich. Amlie & Co. A/S. - Nå vil jeg få legge til at ungdommen ombord i våre skip har en meget høy ”hårkultur”, og samtlige ser mønstergyldige ut på håret. Det er som regel 4-5 mann ombord som kan svinge en barbersaks, og guttene er påpasselig med seg selv og sitt utseende og sørger for å klippe håret. Hårfrisyren ombord er så avgjort mye bedre enn det man kan se på land, avslutter rederiets talsmann.” ”- Det er som regel 4-5 mann ombord som kan svinge en barbersaks.”, hevdet talsmannen i rederiet Amlie. Det var nok en korrekt observasjon. På lange reiser klippet som regel mannskapet hverandre. Betalingen for å opptre som frisør kunne være en pakke sigaretter eller noen kroner til velferdskassen. HÅR ELLER HYRE Hår eller hyre På lange reiser klippet som regel mannskapet hverandre. Betalingen for å opptre som frisør kunne være en pakke sigaretter eller noen kroner til velferdskassen. Maskinsjef Lars Hult var "frisørmester" om bord på "Concordia Fonn" i 1967. Her er det elektriker Samson Storsletten som blir fin på håret før båten ankommer New York. 182 De som seilte i Persiske gulf fikk også muligheten til å bli klippet av en araber. Ved ankomst til de store havnene i gulfen, kom det ombord både handelsmenn og frisører som tilbød sine tjenester. Verken Haaland-rederiet eller Knutsen-rederiet innførte forbud mot langt hår. Selv om Knutsen-rederiets linjeskip hadde regelmessig anløp til Singapore, var langt hår aldri noen problemstilling. Som tidligere nevnt hadde Knutsen-rederiets skip som gikk i Orientlinjen kinesiske underordnet mannskap og norske offiserer. Verken det kinesiske mannskapet eller offiserene hadde langt hår. På Concordia-linjens båter var det derimot ikke uvanlig å se yngre sjøfolk med langt hår. Rederiet brydde seg mindre om det, forteller Bjørn Hveding fra Åkra. - Jeg reiste ut på ”Concordia Tadj” i 1973 som sjøaspirant og smører. Den gang var jeg 16 år gammel og hadde gått på Sjøguttskolen på Laksevåg. Langt hår var ikke noe problem i Haaland-rederiet. Jeg hadde kort hår da jeg mønstret på, men jeg klippet meg ikke en eneste gang i løpet av det ene året jeg var ombord. Da jeg mønstret av, hadde jeg hår langt ned på skuldrene, forteller Hveding, som fikk med seg tømmerlinjen og litt snekkererfaring før han dro til sjøs igjen. Iført langt hår og skjegg, så han ut som en hippie da han i 1976 kom ombord på ”Concordia Viking” som motormann.
Page 1 and 2: linjefarten_til trykk.qxp 12.12.200
Page 15 and 16: lder linjefarten_til trykk.qxp 12.1
Page 21: linjefarten_til trykk.qxp 12.12.200
Page 29: Linjefart Baksats.qxp 12.12.2006 10

linjefarten_til trykk.qxp - Vormedal Forlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?