"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

Kunst og Kultur
Foreningslivet
I 1850 var kulturlivet i Bergen fremdeles preget av et mønster som dannet seg i
rokokkotiden på slutten av 1700-tallet: Byens borgerskap møttes i de tre store
foreningene, Den gode Hensigt, Det dramatiske Selskab og Det harmoniske Selskab,
som var private selskapsforeninger, der almuen ikke hadde adgang. Foreningene
hadde forskjellige hovedformål: I Det harmoniske Selskap musiserte man, i Det
dramatiske Selskab spilte man teater.
Forandringene som skjedde i kulturlivet fram mot århundreskiftet 1900 følger to
hovedtendenser: Det skjer en avprivatisering, med adgang for almennheten, og
videre en profesjonalisering, som henviser den gamle amatørtradisjonen til en
sekundær plass. Som følge av dette hadde kulturlivet i Bergen i 1905 et helt annet
«moderne» preg enn 50 år tidligere.
Den gode Hensigt
Om Losjen «Den gode Hensigt», som ble stiftet i 1798, er det sagt:
32
Til denne lukkede forening søkte en kaste av byens embedsmenn, kjøpmenn
og håndverkmestre for konversasjon, kortspill, dans og andre former for sosialt
samkvem. Medlemmene av Den gode Hensigt fikk en eiendommelig
dominerende innflytelse på lokalsamfunnet, både politisk, økonomisk og sosialt.
Helt til omkring århundreskiftet 1900 ble det truffet vesentlige avgjørelser i dette
forum, og klubbens direktør hadde vesentlig innflytelse i bysamfunnet (Bergen
byleksikon, 1999).
I 1817 kjøpte Den gode Hensigt frimurerlosjens hus på Engen, en stor trebygning som
ble ombygget til «det smukkeste klublokale i Bergen, rimeligvis i Norge» (fig. 20, s. 39).
I 1881 ble det bygget en ny klubbygning (ark. Hans Heinrich Jess). Logen var i
generasjoner Bergens representative festlokale. Her ble det holdt årvisse ball, og
arrangert konserter, teaterforestillinger, kunstnerkarneval og ulike offentlige
sammenkomster. Til Logebygningen hørte også Logehaven, som i 1920-årene ble
ekspropriert og regulert til Ole Bulls plass (fig. 21, s. 39).