"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

Bypolitikken: De politiske partiene.
Perioden 1850 - 80:
Før innføringen av parlamentarismen på 1880-tallet hadde det norske politiske
systemet sterke demokratiske begrensninger. Man hadde bl.a. beholdt de strenge
stemmerettsreglene som var fastsatt i grunnloven fra 1814: 2
48
Utelukket fra valgdeltakelse var for det første kvinnene, for det andre det meste
av arbeiderbefolkningen, medmindre de eide hus, til slutt var alle tjenere og
fattiglemmer utestengt fra valgene. For å kunne utøve stemmeretten måtte en
sverge lojalitet til konstitusjonen på et offentlig ting. For stortingsvalget i 1859 er
det regnet ut at 9,1 % av befolkningen i Bergen var kvalifiserte til stemmerett.
I 1879 er antallet sunket til 7 %.
Valgordningen ved stortingsvalgene var indirekte: Man stemte på valgmenn, som
igjen pekte ut byens fire stortingsrepresentanter. I tillegg kommer flertallsordningen,
hvor valgmannslisten som fikk flest stemmer pekte ut samtlige av stortingsrepresentantene.
Deltakelsen ved valgene var liten. Ved stortingsvalget i 1876 møtte
bare 449 stemmeberettigede fram for å kåre byens valgmenn.
På slutten av 1800-tallet ble stemmerettsreglene myket opp. I 1884 ble
stemmeretten gjort avhengig av skatteevnen: I byene fikk de som betalte skatt av
mer enn 800 kr. stemmerett, på landet var grensen 500 kr.. Alminnelig
stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinnene fikk først stemmerett i 1913.
Valgordningen med indirekte flertallsvalg ble først forandret før stortingsvalget i
1906.
Lokalstyret
Byens daglige styre og administrasjon ble ivaretatt av magistraten, et kongelig utnevnt
embedsmannskollegium som besto av en borgermester og to rådmenn. Formannskapet
og representantskapet (bystyret) var folkevalgte organer. De kommunale
valgene bygget på de samme stemmerettsreglene som ved stortingsvalg.
2 Paragraf 50 lyder slik: «Stemmeberettigede ere kun de Norske Borgere som have fyldt 25 Aar, have
været bosatte i Landet i fem Aar, opholde sig der, og enten a) ere, eller have været, Embedsmænd; b) paa
Landet eje, eller, paa længre Tid end fem Aar, have bygslet matriculeret Jord; c) ere Kjøbstædborgere,
eller i Kjøbstad eller Ladested, eje Gaard eller Grund, hvis værdi i det mindste ere 300 Rbdlr.».