"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

2) Etter 1850: 4 I 1850-årene er Bergen på mange måter i ferd med å legge grunnlaget for en framtid som skulle følge helt andre linjer enn fortiden - byen får sine forretningsbanker og assuranseselskaper, sine første dampskipsselskaper, sitt første mekaniske verksted, telegraf og kjernen i en noenlunde moderne bebyggelse. Tiden var preget av en optimisme som tilbakeslaget etter Krimkrigen bare kunne stemme ned noen grader i forbifarten. Sommeren 1856 hadde en nettopp fått rennende vann fra Svartediket, og de første gassblussene lyste i byens gater. (Bernt Lorentzen, Det første Norske teater, Bergen 1949). Byvekst, industrialisering Den norske historien etter 1840 - 50 er preget av to hovedtendenser: Urbanisering, innflytting fra landdistriktene til byene, og en gryende industrialisering. Fra 1845 til 1875 øker Bergens folketall fra 23 800 til 41 600, og blir mer enn doblet i de neste 35 år. I Bergen skjer industrialiseringen i hovedsak på følgende områder: Skipsbygging Sammen med tilstøtende virksomheter; seilmakere, repslagerier m.m., ekspanderer den tradisjonelle seilskipsbyggingen kraftig fram til på 1870-tallet (Brunchorst & Dekke). I 1855 blir Bergens Mekaniske Verksted (BMV) i Solheimsviken grunnlagt. BMV bygger jerndampskip, et brudd med den gamle treskipsbyggertradisjonen. Verftet sysselsetter 1500 arbeidere i 1902. Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri, etablert i 1882, sysselsetter også 1500 mann. Tekstilfabrikker: Ytre Arna (1845), Fanahammeren (1846). Etter 1874 kommer det en rekke nye fabrikker i byens omegn, med Peter Jebsen som en foregangsmann, i 1885 sysselsetter tekstilindustrien 2200 arbeidere. Industrimøller: Heggernæs Valsemølle (1868), Vaksdal Mølle (1872). Fra 1890 - 1910 blir Vaksdal utbygd til Nordens største handelsmølle, under ledelse av Gerdt Meyer, senere Rasmus Meyer.
5 Handelen I tiårene etter 1850 sto Nordlandshandelen, med basis i de to årlige Nordlandsstevnene, sentralt i handelslivet. Dette var en integrert forretning, i form av varebytte (korn, kolonialvarer) med og kredittyting til de nordnorske fiskeleverandørene. Etter 1870 skjedde det en spesialisering av handelen, med flere firmaer som rangerer blant Norges fremste innen sin bransje: Gerdt Meyer og Aug. C. Mohr (kornimport, handelsmøller), J. L. Mowinckel (fiskeeksport), B. Friele & Sønner (kaffegrossist), G. C. Rieber (skinn og huder). Stevnetrafikken avtar kraftig på 1880-tallet; Det Norske Kontor blir nedlagt i 1898, og den indre delen av Bryggen blir besluttet revet i 1899. I det samme tidsrommet blir detaljhandelen modernisert. Den gamle krambodhandelen («kjellerhandelen») med et sammensatt varetilbud, blir avløst av større, mer spesialiserte butikker. Mot slutten av århundredet bygges det varemagasiner etter kontinentale forbilder (eks: Sundts Magasin i Strandgaten fra 1889 - inneholdt byens første elektrisk drevne personheis!). Andre navn: J. Berstad, E. A. Wallendahl, Joh. Petersen («Kløverhuset»). Den vanlige handelen med distriktene rundt byen ble kalt bondehandelen. Bondehandlerne holdt til på Strandsiden, fra Torget til Nordnæs. De solgte vanlige kolonialvarer, og i tillegg mel, korn, tobakk og fiskeredskap (hamp, tauverk m.m.). Til handelsgårdene hørte det «Bondestuer», med overnattingsplasser for de tilreisende bøndene. Det vanlige var at hver kjøpmann hadde et bestemt distrikt som kundekrets, og det var ikke god tone å kapre kunder fra andre. Kreditthandel var vanlig. Det ble gjort oppgjør to ganger i året, til påske og Mikaelsmesse (29. september), da også de større innkjøpene ble foretatt. Dette tok form av store vår- og høststevner. Bøndene kom også til byen før jul. Da ble det etter gammel skikk gitt julegaver, bestående av kolonialvarer, en flaske vin eller punsj, og lys, til hver husstand i forhold til årets innkjøp. I tiden etter 1850 førte dampskipsruter og etableringen av handelsmenn rundt i distriktene til at bondehandelen gikk sterkt tilbake. Sjøfartsbyen: I 1845 har handelsflåtens tonnasje passert toppåret i 1806, i 1865 er den dobbel så stor. Framgangen fortsetter gjennom den vellykkede omleggingen fra seilskipsfart til dampskip, hvor Bergen står i fremste rekke blant de norske byene: I 1875 har Bergen 62 dampskip (45 % av landets dampskipsflåte). I 1880 består byens flåte av nesten 80 %
Page 1 and 2: BILDER FRA BERGEN Temaer fra byens
Page 3: Handel, sjøfart, industri. Konjunk
Page 7 and 8: Byvekst, bebyggelse. 7 1850: Den st
Page 9 and 10: 9 «City-bebyggelsen» I tiårene 1
Page 11 and 12: 11 Mot nord: Nygårdsbroen blir byg
Page 13 and 14: Fig. 3) Utsikt fra Murallmenningen
Page 15 and 16: Fig. 7) Arbeidergårder i Nonnesete
Page 17 and 18: 17 Fig. 11) Vossebanestasjonen ved
Page 19 and 20: 19 opprøret. Etter at garnisonen v
Page 21 and 22: Helseforhold, sunnhetsvesen. 21 Ber
Page 23 and 24: 23 Et helt kommunalt renovasjonsves
Page 25 and 26: 25 Tuberkulose spres med dråpe-smi
Page 27 and 28: 27 var en markant forbedring fra si
Page 29 and 30: Fig. 14) Ladegårdsgaten ca 1912. A
Page 31 and 32: Fig. 18) Neevengaarden sykehus, tat
Page 33 and 34: 33 Teateret Sentralt i Bergens teat
Page 35 and 36: Pipekonserten 24. april 1889 har en
Page 37 and 38: 37 orkestrene sluttet seg sammen i
Page 39 and 40: 39 Fig. 20) Engen 1865. Den gode He
Page 41 and 42: Barnekulturen Barnelekene 41 Lek ko
Page 43 and 44: grep ballen og ropte stå. Alle sta
Page 45 and 46: I boken «En bergensk Cicerone» (1
Page 47 and 48: 47 Buekorpsene omfatter gutter fra
Page 49 and 50: 49 Valgdeltakelsen ved kommunevalge
Page 51 and 52: 51 Arbeiderpartiet Sophus Pihl (184
Page 53 and 54: 53 Avisene på høyresiden På den
Page 55 and 56:
OLE BULL 55 «Ole Bull blev det fø
Page 57 and 58:
57 Tiedemand og Gudes «brudeferden
Page 59 and 60:
59 Oleana I motsetning til det som
Page 61 and 62:
61 Sara Thorp var datter av mangemi
Page 63 and 64:
HENRIK IBSEN I BERGEN 63 Henrik Ibs
Page 65 and 66:
65 John Paulsen forteller om forels
Page 67 and 68:
67 BJØRNSTJERNE BJØRNSON I BERGEN
Page 69 and 70:
69 - Hvorledes har jeg, som slet In
Page 71 and 72:
71 Da Ibsen kom til Oslo i juli det
Page 73 and 74:
73 Årene i Kristiania Amalie Skram
Page 75 and 76:
75 Skram var en tendensdikter som
Page 77 and 78:
77 Alle så kjærlig på meg, og je
Page 79 and 80:
CHRISTIAN MICHELSEN 79 Christian Mi
Page 81 and 82:
81 Den medisinske diagnosen på til
Page 83 and 84:
ÅRET 1905 28. februar: Christian M
show all

"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?