"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

More documents

Recommendations

Info

8 Byutvidelser, reguleringsplaner I 1850 er bygrensene fremdeles de gamle fra 1789: Sandviken (Korskirkens landsogn), Nygård og Kalfaret (Domkirkens landsogn), er ennå ikke innlemmet i byen. Landsognene har kommunalt selvstyre og velger egne ordførere. Ved byutvidelsen i 1876 trekkes landsognene inn i byen. Etter en brann sør for Torgallmenningen i 1855 får byen for første gang en byregulering etter moderne prinsipper (rutenettregulering). Brannområdet blir gjenoppbygget i tidens senklassisistiske stil, en nøktern murbyggeskikk med bygninger på 2 - 3 etasjer (fig. 6, s. 14). 1855-reguleringen omfatter også området Engen - Vaskerelven. I 1866 blir også Nygård regulert med en rutenettplan. P.g.a. brannforskriftene blir en rekke trebygninger i sentrumsområdet murforblendet med senklassisistiske fasader, og stilen dominerer bybildet fram til på slutten av 1860-tallet, da en tyskinspirert historisme overtar (Kjøttbasaren, 1876, ark. C.F. von der Lippe). Enkeltbygninger: Bergens Katedralskole (1840, ark. O.P. Hoegh), Norges Bank (1840, O.P. Hoegh), Tanks skole (1854, ark. Hans Kaas), Børsbygningen (1862, ark. F.W. Schiertz - ombygget 1890, ark. Lars Solberg), Bergens Museum (1865, ark. F.W. Schiertz). Byvekst / nye strøk: Byen fra 1850 har et overveiende homogent preg, der borgerskapet har boliger i trehusområdene i bykjernen. I tiden etter 1860 skjer det en segregering. Byveksten skaper en ny strøksstruktur, med adskilte boligområder for de forskjellige sosiale klassene. Borgerskapet flytter ut av sentrum (først til Kalfaret, senere til Nygårdshøyden), og det oppstår rene arbeiderstrøk (Krohnengen, Øvre Ladegården og Wesselengen, alle regulert og utbygd etter 1870). Tendensen til et klasseskille skyter fart gjennom byggeboomen på 1880 og 90-tallet (se: Eksempelet Nygård, nedenfor). 1880 og -90 tallet: Byggeboom Kombinasjonen generell høykonjunktur og økt tilflytting til byen skapte grunnlag for en intens tomtespekulasjon på 1880-tallet. Byutvidelsen i 1877 åpnet veien for en ekspansiv leiegårdsbebyggelse på Nygård. 1880- og 90-tallet er den store leiegårdsepoken i byens bygningshistorie. Tidens murleiegårder er p.g.a. den brannfarlige konstruksjonen med etasjeskiller av tre, kalt «skorsteinsgårder» (fig. 7, s. 15).
9 «City-bebyggelsen» I tiårene 1880 - 1900 ble bykjernen omformet til et moderne forretningsstrøk med store forretningsgårder i mur. Arkitekturen var en historistisk pussarkitektur etter kontinentale forbilder (nyrenessanse, nygotikk), med rike fasadedekorasjoner, tårn og spir. Torgallmenningen var periodens arkitektoniske hovedmonument. Vestsiden av allmenningen mellom Strandhjørnet og inngangen til Store Markevei fikk en særlig rik utforming - dette var «byens frontkulisse og kremen av det nye Bergen» (Per Jonas Nordhagen). (Fig. 4, s. 13). Moderniseringen av sentrumsbebyggelsen skjedde delvis ved ombygging og fasadeforblending av eldre trehus, delvis ved rivning av enkelthus for oppføring av murgårder. Den punktvise utbyggingen skaper områder med en karakteristisk blandingsbebyggelse (fig 8, s. 15). Århundreskiftets klassedelte by: Nygård Nygårdstangen ble regulert i 1881, og utbygd fra slutten av 1880-tallet med fireetasjers skorsteinshus, bygget på spekulasjon som leiekaserner. Området besto til dels av utfylt sjøbunn med helsefarlige fyllmasser, noe som førte til skjerpede reguleringskrav, bl.a. forbud mot kjellerleiligheter. Nygårdstangen var i hovedsak en bydel for innflyttede arbeiderfamilier (fig 7, s. 15). Nygårdshøyden: «Nygaards Parkselskab» ble stiftet i 1880, etter initiativ av legene Joachim Georg Wiesener og Klaus Hanssen. Parkveien og Villaveien ble frasolgt fra Nygårdsparkens areal for å finansiere opparbeidingen av parken. I deler av området ble det gitt dispensasjon fra murtvangen for oppførelse av store trevillaer. Nygårdshøyden blir borgerskapets nye bydel (fig. 9, s. 16). Møhlenpris ble regulert fra 1881 og utbygd fra 1890 som en leiegårdsbebyggelse for middelklassen. Kvartalene nærmest Nygårdsparken var forbeholdt et mer velstående klientell. Leiegårdsbebyggelsen er et uensartet sosialt fenomen. De borgerlige leilighetene kan ha 8 - 10 værelser, arbeiderklassen bor i trange ettromsleligheter. Leiegårdenes sosiale bestemmelse lar seg også avlese i fasadeutstyret: Arbeidergårdene er ytterst
Page 1 and 2: BILDER FRA BERGEN Temaer fra byens
Page 3 and 4: Handel, sjøfart, industri. Konjunk
Page 5 and 6: 5 Handelen I tiårene etter 1850 st
Page 7: Byvekst, bebyggelse. 7 1850: Den st
Page 11 and 12: 11 Mot nord: Nygårdsbroen blir byg
Page 13 and 14: Fig. 3) Utsikt fra Murallmenningen
Page 15 and 16: Fig. 7) Arbeidergårder i Nonnesete
Page 17 and 18: 17 Fig. 11) Vossebanestasjonen ved
Page 19 and 20: 19 opprøret. Etter at garnisonen v
Page 21 and 22: Helseforhold, sunnhetsvesen. 21 Ber
Page 23 and 24: 23 Et helt kommunalt renovasjonsves
Page 25 and 26: 25 Tuberkulose spres med dråpe-smi
Page 27 and 28: 27 var en markant forbedring fra si
Page 29 and 30: Fig. 14) Ladegårdsgaten ca 1912. A
Page 31 and 32: Fig. 18) Neevengaarden sykehus, tat
Page 33 and 34: 33 Teateret Sentralt i Bergens teat
Page 35 and 36: Pipekonserten 24. april 1889 har en
Page 37 and 38: 37 orkestrene sluttet seg sammen i
Page 39 and 40: 39 Fig. 20) Engen 1865. Den gode He
Page 41 and 42: Barnekulturen Barnelekene 41 Lek ko
Page 43 and 44: grep ballen og ropte stå. Alle sta
Page 45 and 46: I boken «En bergensk Cicerone» (1
Page 47 and 48: 47 Buekorpsene omfatter gutter fra
Page 49 and 50: 49 Valgdeltakelsen ved kommunevalge
Page 51 and 52: 51 Arbeiderpartiet Sophus Pihl (184
Page 53 and 54: 53 Avisene på høyresiden På den
Page 55 and 56: OLE BULL 55 «Ole Bull blev det fø
Page 57 and 58: 57 Tiedemand og Gudes «brudeferden
Page 59 and 60:
59 Oleana I motsetning til det som
Page 61 and 62:
61 Sara Thorp var datter av mangemi
Page 63 and 64:
HENRIK IBSEN I BERGEN 63 Henrik Ibs
Page 65 and 66:
65 John Paulsen forteller om forels
Page 67 and 68:
67 BJØRNSTJERNE BJØRNSON I BERGEN
Page 69 and 70:
69 - Hvorledes har jeg, som slet In
Page 71 and 72:
71 Da Ibsen kom til Oslo i juli det
Page 73 and 74:
73 Årene i Kristiania Amalie Skram
Page 75 and 76:
75 Skram var en tendensdikter som
Page 77 and 78:
77 Alle så kjærlig på meg, og je
Page 79 and 80:
CHRISTIAN MICHELSEN 79 Christian Mi
Page 81 and 82:
81 Den medisinske diagnosen på til
Page 83 and 84:
ÅRET 1905 28. februar: Christian M
show all

"Bilder fra Bergen 1850-1905". Kompendium ... - Bergen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?