Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende ...

visit.johansen.net

Skilt- og reklameplan for Oslo med vedtekt og juridisk bindende ...

Egertorget.

Utviklingen gikk raskt fremover og reklamen ble av en del arkitekter på 920 og 30-tallet brukt

som en del av fasadeuttrykket. Arkitekter og billedkunstnere tok oppdrag innen design av reklame.

De funksjonalistisk inspirerte arkitektene tilrettela for reklame på fasadene og kunne gjerne la

reklame eller gårdsnavnet bli en del av det arkitektoniske uttrykket slik som f. eks Horngården

på Egertorget som ble tegnet av arkitekt Lars Backer i 1929. Her ble de horisontale båndene

under vinduene tilrettelagt for reklame og virksomhetsnavn. Det kan hende at Backer lot seg

inspirere av Freias neonlysreklame på hustaket ved siden av, og at de definerte Egertorget

som et pulserende byrom hvor reklamen kunne bli kraftigere eksponert enn andre steder. På

NAF- hotellet lot arkitekten navnet pryde det moderne bygget på en vertikal utstikkende skive.

På andre bygninger ble det tegnet inn en helhetlig plan for virksomhetsskilting og reklame

sammen med utkastet til byggemelding. Lysreklamen på fasader og hustak har tradisjonelt blitt

begrenset til strøksgater og knutepunkter.

Utviklingen av utstillingsvinduer for detaljforretningene kom omtrent samtidig med elektrisiteten

og lysreklamen, først i sentrum deretter i bydelene. Elektrisiteten gav nye muligheter til opplysning

av vindusutstillingene. For kundene og byens publikum ble de rene attraksjoner slik som

Steen og Strøms juleutstillinger i 930 årene, gjerne som et resultat av at reklamebransjen ble

profesjonalisert.

Reklamen i bybildet har gjennom de siste 50 årene økt i omfang, mens bruken av reklamemedier

har i stor grad vært de samme. Plakatsøylene var mer eller mindre forsvunnet, men de har nå

gjenoppstått som reklamefinansierte bakgrunnsbelyste nedstigningstårn. Veggplakatene har

overlevd helt til i dag, men de er i ferd med å bli byttet ut med belyste rammer/tavler.

Virksomhetsskiltingen er også omfattet av skiftende trender og ikke minst bevissthet omkring

design. På 1950 og 60 tallet ble det ofte benyttet frittstående bokstaver som signaliserte ”melkebutikk”,

”Sundby kjøtt og vilt”, musikk, sko, herrekonfeksjon osv. I 1970-årene kom lyskasseskiltene

hvor gjerne kjedeforetak som Irma, Vivo og Samvirkelagene med flere markerte med

gjenkjennelig og identitetsgivende logo og materialbruk. Etter 980-årene har forretningene i

større grad blitt kjedeforetak og fokus på konsepter, identitet og enhetlig uttrykk er blitt skjerpet.

Skilt- og reklameplan for Oslo 23

Similar magazines