Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...

More documents

Recommendations

Info

et bedre liv for kommende gener asjoner: Slutter å omskjære kvinner I selveste adventstiden fikk vi være med på en offisiell markering av at innbyggerne i Fatoma kommune slutter med omskjæring av sine unge kvinner. tekst og foto: randi ryen NMS-misjonærene Kari og Kjetil Vestbøstad har bodd i Fatoma siden 2001. Men omskjæring har ikke vært noe tema i deres arbeid før Kari sist vår deltok på et hiv/aids-seminar for omskjærere. I Misjonstidende i oktober 2006, skrev Kari om hvordan omskjærerkvinnene i løpet av seminaret forstod sammenhengen mellom omskjæring og de helsemessige problemene mange maliske kvinner strever med. Omskjærerkvinnene endret i løpet av seminaret sin holdning til omskjæring, og gikk hjem 20 misjonstidende 2 - 2007 med et gryende ønske om å avslutte sin praksis som omskjærere, og dermed også miste sitt arbeid. Alle andre gjør det! At resultatet av seminaret førte til en slik holdningsendring, var i seg selv en stor gave. Å oppleve engasjement for denne saken, som står så kulturelt sterkt mange plasser, ga MELM et utgangspunkt for videre arbeid med temaet. Så i høst ønsket kommunens ledelse, lokale organisasjoner, legen i kommunen, og ikke minst omskjærerne i kommunen å få MELM med på et samarbeid for at framtidige generasjoner med kvinner skal slippe å bli omskåret. Man kan spørre seg hvordan det kan ha seg at så mange av MELMs samarbeidspartnere ønsker å slutte med omskjæring, samtidig som det Fakta om omskjæring i Mali: Alderen på jentene som omskjæres varierer; fra noen uker gamle til tenåringsalderen. Tradisjonelt sett er det viktig at de er omskåret når de giftes bort. Malisk lovgivning har ikke forbud mot kvinnelig omskjæring, men helseministeren har forbudt helsepersonell å utføre kvinnelig omskjæring. Kilde: Sjef for nasjonalt omskjæringsprogram i region Mopti
En bestefar kikker ned på sitt barnebarn: Hvem vet, kanskje tenker han på at hun vil møte mindre helserisiko og plager i livet takket være dagens markering av ”stopp omskjæringen”! Omskjærerkvinnene får lån til et nytt levebrød fortsatt er mange i Mali som omskjærer sine døtre. Sosialantropolog Aud Talle gir en god forklaring på dett e. Hun viser til hvordan kvinnelig omskjæring oft e er en sosial konvensjon, det er noe folk gjør fordi alle andre i samme gruppe gjør det og har gjort det i lang tid. En konvensjon trenger ikke være nytt ig, men folk holder fast ved den i kraft av at ingen bryter den. Den som alene bryter en konvensjon blir selvdestruktiv: Hvis en familie er den eneste som ikke omskjærer sine døtre når alle andre gjør det, risikere de å bli sosialt utstøtt eller isolert. ”Derfor fi nn ein oft e det motsetnadsfulle at folk kan vere imot ein konvensjon, men likevel praktisere den”, skriver Talle i sin bok Om kvinnelig omskjering (2003). Akkurat det har vi erfart her i Mali. Folk er skeptisk til tradisjonen, samtidig så holdes den ved like. Noen har sluttet, det gjelder spesielt maliere med Typer omskjæring: Sunna: Den mildeste omskjæringsforma der forhuden rundt klitoris blir fjernet. Klitoridektomi/eksisjon: Den vanligste formen for omskjæring. Hele eller deler av klitoris fjernes. I noen tilfeller fjernes også de små kjønnsleppene, det kalles da eksisjon. Infi bulasjon: Den fysisk mest radikale typen. De små kjønnsleppene og deler av de store blir helt eller delvis fjernet, ofte sammen med klitoris; deretter blir sidene av vulva festa eller sydd sammen, med bare en liten åpning for urin og menstruasjonsblod. Kilde: Talle, Aud (2003). Omskjæring av kvinner. Samlaget Jobben som omskjærer går i arv, både eldre og yngre kvinner jobber som omskjærere. Her er Wande Djiga, med konvolutten med penger som sammen med veiledning fra APECF skal legge grunnlaget for nytt livsbrød. høyere utdanning, men selv blant folk med et høy utdanning praktiseres fortsatt skikken. Men det er en endring i emning i Mali, de fl este har allerede gått vekk fra infi bulasjon, som er den mest radikale omskjæringstypen. Den maliske regjering har innført lovforbud mot omskjæring på off entlige sykehus, og - som vi ser, MELMs samarbeidspartnere ønsker også å få slutt på denne prakpraksisen. Fra teori til praksis Talle viser til at et annet særtrekk ved en konvensjon er at den kan avskaff es raskt, men bare ved at mange gjør det samtidig. Det som er avgjørende for å bryte tradisjonen med omskjæring av kvinner, ved siden av opplysning og utdanning, er en offentlig deklarasjon fra mange nok medlemmer, mener hun. Og det er nett opp dett e MELM fi kk være med på i adventstiden! Men en off entlig deklarasjon, med mange fi ne ord, konkurranser og gevinster og malisk musikk og dans, er ikke nok for å endre denne tradisjonen. Opplysning, utdanning og holdningsendringer er like viktige faktorer. Selv om alle omskjærerkvinnene i Fatoma ikke tar på seg oppdrag, er det jo fortsatt mulig for folk å reise til en nabolandsby for å utføre det. Derfor vil innsatsen framover være like viktig som arbeidet vi har lagt bak oss det siste året. MELM har inngått avtale med den lokale samarbeids-organisasjonen i Fatoma om veiledning og opplæring i 18 mnd. fremover: Tre prosjekt-medarbeidere vil fortsett e arbeidet med å reise rundt og undervise og drive holdnings-kampanje blant Fatomas innbyggere. I tillegg vil de hjelp omskjærerkvinnene til å skape seg et nytt inntekstgrunnlag. Lån til nytt yrke Uken ett er at kommunen hadde markert at de vil avslutt e denne praksisen, fi kk hver omskjærerkvinne utdelt 600 NOK for å skaff e seg et nytt levebrød. Pengene skal tilbakebetales og brukes til tilsvarende prosjekt i nabokommunene. Tenk det, 600 kroner kan legge grunnlaget for en ny jobb! Med de pengene kan de gjøre investeringer og ta kurs som kan gi dem inntekt til å leve for resten av livet. Det er påfallende hvor mye man kan få gjort med utrolig lite midler. Ved å støtt e opp om de initiativ og positive kreft er som fi nnes i lokalsamfunnet, og legge forholdene til rett e slik at de kan få gjennomført sine visjoner, kan man nå utrolig mange med informasjon og viktig kunnskap. MELMs arbeide med å gi kommende generasjoner kvinner i Mali et bedre liv faller inn under prosjektet Diakonale tiltak / utviklingsfond i Mali; prosjektnr. 622 322. misjonstidende 2 - 2007 21
Page 1 and 2: februar 2007 a k t u e l t o m m i
Page 3 and 4: Side 8 Landsbyutviklingsprosjektet
Page 5 and 6: - Jeg tenkte at mor og far var mer
Page 7 and 8: Fekk 28,3 millioner i testamentaris
Page 9 and 10: Mange ungdommer i Blånildalen er b
Page 11 and 12: achelor til! Litt over halvveis i d
Page 13 and 14: henrik syse, fi lsof foto: knut sin
Page 15 and 16: ny bok: tekst: henrik seglem grydel
Page 17 and 18: For intet har dere fått det, for i
Page 19: lemstillinger fra arbeidet med over
Page 23 and 24: DU? - Et studieår i kultur, misjon
Page 25 and 26: Løsning kryssord Gratulerer! Vi ha
Page 27 and 28: Travle dager I juni ble vi endelig
Page 29 and 30: Utvider horisonten Dagny Aune var i
Page 31 and 32: Torvastad Unges Misjonsforening fei
Page 33 and 34: Fremgang for Ny Horistont Ungdomsbl
Page 35 and 36: sprell Vitser: Eivind: Det sies at

Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?