Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...
Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...
Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
En bestefar kikker ned på sitt barnebarn:<br />
Hvem vet, kanskje tenker han på at hun vil<br />
møte mindre helserisiko og plager i livet<br />
takket være dagens markering av ”stopp<br />
<strong>omskjæring</strong>en”!<br />
Omskjærerkvinnene<br />
får<br />
lån til et nytt<br />
levebrød<br />
fortsatt er mange<br />
i Mali som<br />
omskjærer sine<br />
døtre. Sosialantropolog<br />
Aud<br />
Talle <strong>gir</strong> en god<br />
forklaring på<br />
dett e. Hun viser<br />
til hvordan kvinnelig <strong>omskjæring</strong><br />
oft e er en sosial konvensjon, det er<br />
noe folk gjør fordi alle andre i samme<br />
gruppe gjør det og har gjort det i<br />
lang tid. En konvensjon trenger ikke<br />
være nytt ig, men folk holder fast ved<br />
den i kraft av at ingen bryter den.<br />
Den som alene bryter en konvensjon<br />
blir selvdestruktiv: Hvis en familie<br />
er den eneste som ikke omskjærer<br />
sine døtre når alle andre gjør det,<br />
risikere de å bli sosialt utstøtt eller<br />
isolert. ”Derfor fi nn ein oft e det <strong>mot</strong>setnadsfulle<br />
at folk kan vere i<strong>mot</strong><br />
ein konvensjon, men likevel praktisere<br />
den”, skriver Talle i sin bok Om<br />
kvinnelig omskjering (2003). Akkurat<br />
det har vi erfart her i Mali. Folk er<br />
skeptisk til tradisjonen, samtidig så<br />
holdes den ved like. Noen har sluttet,<br />
det gjelder spesielt maliere med<br />
Typer <strong>omskjæring</strong>:<br />
Sunna: Den mildeste <strong>omskjæring</strong>sforma<br />
der forhuden rundt klitoris<br />
blir fjernet.<br />
Klitoridektomi/eksisjon: Den vanligste<br />
formen for <strong>omskjæring</strong>. Hele<br />
eller deler av klitoris fjernes. I noen<br />
tilfeller fjernes også de små kjønnsleppene,<br />
det kalles da eksisjon.<br />
Infi bulasjon: Den fysisk mest radikale<br />
typen. De små kjønnsleppene<br />
og deler av de store blir helt eller<br />
delvis fjernet, ofte sammen med klitoris;<br />
deretter blir sidene av vulva<br />
festa eller sydd sammen, med bare<br />
en liten åpning for urin og menstruasjonsblod.<br />
Kilde: Talle, Aud (2003). Omskjæring<br />
av kvinner. Samlaget<br />
Jobben som omskjærer går i arv, både eldre og yngre<br />
kvinner jobber som omskjærere. Her er Wande Djiga,<br />
med konvolutten med penger som sammen med<br />
veiledning fra APECF skal legge grunnlaget for nytt<br />
livsbrød.<br />
høyere utdanning, men selv blant<br />
folk med et høy utdanning praktiseres<br />
fortsatt skikken. Men det er<br />
en endring i emning i Mali, de<br />
fl este har allerede gått vekk<br />
fra infi bulasjon, som er den<br />
mest radikale <strong>omskjæring</strong>stypen.<br />
Den maliske regjering<br />
har innført lovforbud <strong>mot</strong><br />
<strong>omskjæring</strong> på off entlige sykehus,<br />
og - som vi ser, MELMs<br />
samarbeidspartnere ønsker<br />
også å få slutt på denne prakpraksisen. Fra teori til praksis<br />
Talle viser til at et annet særtrekk<br />
ved en konvensjon er at<br />
den kan avskaff es raskt, men<br />
bare ved at mange gjør det<br />
samtidig. <strong>Det</strong> som er avgjørende<br />
for å bryte tradisjonen<br />
med <strong>omskjæring</strong><br />
av kvinner, ved siden av<br />
opplysning og utdanning, er en offentlig<br />
deklarasjon fra mange nok<br />
medlemmer, mener hun. Og det er<br />
nett opp dett e MELM fi kk være med<br />
på i adventstiden!<br />
Men en off entlig deklarasjon, med<br />
mange fi ne ord, konkurranser og gevinster<br />
og malisk musikk og dans,<br />
er ikke nok for å endre denne tradisjonen.<br />
Opplysning, utdanning og<br />
holdningsendringer er like viktige<br />
faktorer. Selv om alle omskjærerkvinnene<br />
i Fatoma ikke tar på seg<br />
oppdrag, er det jo fortsatt mulig for<br />
folk å reise til en nabolandsby for å<br />
utføre det. Derfor vil innsatsen framover<br />
være like viktig som arbeidet vi<br />
har lagt bak oss det siste året. MELM<br />
har inngått avtale med den lokale<br />
samarbeids-organisasjonen i Fatoma<br />
om veiledning og opplæring i 18<br />
mnd. fremover: Tre prosjekt-medarbeidere<br />
vil fortsett e arbeidet med<br />
å reise rundt og undervise og drive<br />
holdnings-kampanje blant Fatomas<br />
innbyggere. I tillegg vil de hjelp omskjærerkvinnene<br />
til å skape seg et<br />
nytt inntekstgrunnlag.<br />
Lån til nytt yrke<br />
Uken ett er at kommunen hadde markert<br />
at de vil avslutt e denne praksisen,<br />
fi kk hver omskjærerkvinne utdelt<br />
600 NOK for å skaff e seg et nytt<br />
levebrød. Pengene skal tilbakebetales<br />
og brukes til tilsvarende prosjekt i nabokommunene.<br />
Tenk det, 600 kroner<br />
kan legge grunnlaget for en ny jobb!<br />
Med de pengene kan de gjøre investeringer<br />
og ta kurs som kan gi dem<br />
inntekt til å leve for resten av livet.<br />
<strong>Det</strong> er påfallende hvor mye man kan<br />
få gjort med utrolig lite midler. Ved<br />
å støtt e opp om de initiativ og positive<br />
kreft er som fi nnes i lokalsamfunnet,<br />
og legge forholdene til rett e slik<br />
at de kan få gjennomført sine visjoner,<br />
kan man nå utrolig mange med<br />
informasjon og viktig kunnskap.<br />
MELMs arbeide med å gi<br />
kommende generasjoner<br />
kvinner i Mali et bedre liv faller<br />
inn under prosjektet Diakonale<br />
tiltak / utviklingsfond i<br />
Mali; prosjektnr. 622 322.<br />
misjonstidende 2 - 2007 21
Change language