Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...

More documents

Recommendations

Info

nettverk tekst og foto: elisabeth sørumshagen, ettåring på madagaskar Det er ikke alder i seg selv som gjør klok. Ei heller utdannelse i seg selv. Men nå tror jeg at jeg strekker meg litt . Nå opplever jeg noe jeg virkelig kan vokse på. Jeg har kommet meg utenfor Indre Østlands grenser – til og med utenfor Norges grenser. En milepæl for fastgrodde. Jeg har rett og slett slitt meg løs fra de faste, trygge rammene og reist til Madagaskar. Nytt land, ny verdensdel, nytt språk, ny kultur. Rammene føles plutselig litt skjørere – jeg kan ikke helt se hvor de er. Jeg vakler av og til – men jeg klarer meg. Kanskje det kan gjøre meg klok? Dett e gir livet – om mulig – en langt større berikelse enn jeg hadde forestilt meg! Jeg lærer noe hver dag som for unge voksne ansvarlig for nettverksiden: globalkoordinator merete heintz Noe å vokse på Jeg tror en av de viktigste forberedelsene jeg gjorde, var å innstille meg på at jeg aldri ville bli skikkelig forberedt. At jeg ville møte overraskelser på godt og vondt, og at jeg ville endre meg på en måte jeg ikke kunne forutse. 3 misjonstidende 2 - 2007 jeg ikke visste var noe å lære. Jeg fi nner stadig nye perspektiver på liv og levnet, og jeg ser både andre og meg selv med nye øyne. Visst var jeg klar over på forhånd at dett e året ville prege meg mye, men hva skulle jeg forberede meg på? Jeg er usikker nesten hver gang jeg møter en tiggende barnehånd – noe jeg gjør mange ganger daglig. Å smile til barn er ikke vanskelig. Men å åpne dører og sett e grenser uten å sett e andre i et avhengighetsforhold til meg, det er vanskelig. Veldig vanskelig. Så vanskelig at jeg kan gå gjennom gatene og føle meg fl au over min rikdom og min hvite hud, forlegen over min uvitenhet om hvordan jeg kan hjelpe, og frustrert fordi jeg og rikdommen min er så synlig – jeg kan rett og slett ikke late som ingenting. Jeg er nødt til å ta stilling til mine verdier og holdninger, og se i øynene det ansvaret det er å være rik. Og det er jo litt av en bøyg. Rikdom kan virkelig være en forbannelse: Den er så vanskelig å gi slipp på. En forbannelse jeg kan omskape til velsignelse for andre dersom jeg bare klarer å se hvordan jeg kan fordele rett . Nå har jeg begynt å lære litt . En norsk ått eåring spurte meg for ett år siden: ”Kan ikke egentlig alle bare slutt e å krige, og så kan de rike kjøpe maten for alle sammen, for da er det jo ikke noe å være sint og lei seg for lenger?” Godt sagt! Godt tenkt! Det ligger mye omsorg i det utsagnet. Det er vel kanskje ikke så viktig at jeg som enkeltmenneske bestandig gjør det som er politisk korrekt? Kanskje er det viktigere for meg å ikke komplisere så mye? Se med et barns øyne – gjøre de enkle ting. Det kan være vanskelig å hjelpe mennesker til selvhjelp. Velsigne dem som driver slikt arbeid! Men det bør ikke være så vanskelig å gi omsorg og enkle gleder i hverdagen. Jeg vakler. Men jeg har en Far som støtt er meg. En Far som hjelper meg å rive ned irrasjonelle hindre jeg selv har satt opp, og en Far som vil lære meg å kjenne sine veier. Jeg vet ikke hva det er å være klok. Jeg trenger ikke å vite det. Men jeg tror jeg vet hva det er å være trygg. Jeg håper jeg kan gi det videre. Det ville være noe å vokse på!
sprell Vitser: Eivind: Det sies at du kan alt om fotball? Henrik: Ja, spør i vei! Eivind: Godt, hvor mange hull er det i et fotballnett? – Jeg skal ha et par sko, et par sko! – Hvorfor sier du det to ganger? – Jeg skal ha et par Ecco-sko. for levende unger Skolegutt på Mangarano Rivo, eller Jean Baptiste som han er døpt, er seks år og bor i spedalskekolonien på Mangarano. Begge foreldrene hans har sykdommen spedalskhet. Han har tre eldre søsken. Rivo ble født med åpen leppe- og ganespalte. Foreldrene fi kk ham til sykehuset i Antsirabe hvor leppen hans ble operert da han var ganske liten. Først da han var tre-fi re år fi kk han operert og sydd igjen inne i munnen. Da slapp han å oppleve at mat og drikke kom ut gjennom nesen hver gang han spiste. Og det var lettere å lære å snakke. Han ventet lenge, men endelig kom en amerikansk lege som kunne utføre operasjonen. Nå er han i fi n form, og hele familien er glade og takknemlige. Han er litt liten for alderen, men i september i fjor var det en glad gutt som startet på skolen. Mangarano er et spesielt lite samfunn fordi mange av de som bor her er preget av sykdommen spedalskhet. De fl este som er rammet av sykdommen, klarer ikke å jobbe noe særlig. Heldigvis er det ikke mange mennesker som får denne sykdommen nå. Men sykdommen har satt dype spor i mange. De har sår som må stelles. Mange får sår fordi huden er skadet og uten følelse. Like i nærheten er det en liten poliklinikk hvor de kan få medisinsk hjelp. NMS gir fortsatt litt hjelp til Mangarano, og gleden er stor hver gang besøkende kommer med f.eks. mat og klær. Sjelden møter vi en slik takknemlighet for hjelp og støtte som her. tekst og foto: bjørn-eddy andersen Tre gutter står på et hjørne og henger. Så kommer presten forbi. – Hva gjør dere her da, gutter? – Vi konkurrerer i hvem som er best til å lyve. – Nei, hør nå her, da jeg var gutt løy vi aldri! – Ok gutter, det er bare å gi han den sjokoladen… ansvarlig for sprellsidene: informasjons- og organisasjonssjef åsmund johansen Ungene mine elsker å høre historier, gjerne om alt det gale jeg gjorde da jeg var liten! De synes også at bilturen blir mye kortere når de hører på lyd-cder! Nå kommer det et nytt og spennende hørespill fra Madagaskar. Det heter Lemuria, og handler om Maki sine slektninger Lemurene. Til Lemuria er det skrevet mange nye sanger og de kan gjerne settes opp som forestilling. Dobbel-cd med sanger og hørespill kan bestilles fra NMS U. Sangene og historiene er skrevet av Anders Rønningen som har vært musikkmisjonær på Madagaskar. Hele cd-en er spilt inn på Madagaskar, med god hjelp fra Den Norske skolen og gassiske musikere. – Jeg har veddet 100 kroner med Terje om at jeg ikke skal spise på 14 dager og ikke sove på 14 netter. – Hvordan skal du klare det? – Jeg spiser om natten og sover om dagen! LEmur Gode historier: misjonstidende 2 - 2007 3
Page 1 and 2: februar 2007 a k t u e l t o m m i
Page 3 and 4: Side 8 Landsbyutviklingsprosjektet
Page 5 and 6: - Jeg tenkte at mor og far var mer
Page 7 and 8: Fekk 28,3 millioner i testamentaris
Page 9 and 10: Mange ungdommer i Blånildalen er b
Page 11 and 12: achelor til! Litt over halvveis i d
Page 13 and 14: henrik syse, fi lsof foto: knut sin
Page 15 and 16: ny bok: tekst: henrik seglem grydel
Page 17 and 18: For intet har dere fått det, for i
Page 19 and 20: lemstillinger fra arbeidet med over
Page 21 and 22: En bestefar kikker ned på sitt bar
Page 23 and 24: DU? - Et studieår i kultur, misjon
Page 25 and 26: Løsning kryssord Gratulerer! Vi ha
Page 27 and 28: Travle dager I juni ble vi endelig
Page 29 and 30: Utvider horisonten Dagny Aune var i
Page 31 and 32: Torvastad Unges Misjonsforening fei
Page 33: Fremgang for Ny Horistont Ungdomsbl

Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?