Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...

More documents

Recommendations

Info

da moren reiste, og hun husker at tantene hennes befalte henne å tie stille – det sømmet seg ikke en Haaland å oppføre seg slik. – Søstrene mine følte vel aldri at de hadde foreldre. Jeg hadde det nok også sånn da mor og far kom hjem etter de siste ti åra. Vi hadde nesten ikke hatt noen kontakt i den perioden. Brev kunne bruke flere år på reisen. Broren min satt på Grini under krigen, men det fikk foreldrene våre vite først lenge etterpå, gjennom noe de leste i et amerikansk tidsskrift. De forsvant for oss. Vi hadde kanskje det samme forholdet til foreldrene våre som andre barn har til besteforeldre. Jeg tenkte at mor og far var mer glade i barna på Madagaskar enn de var i oss. Det var vanskelig da mor og far reiste, men enda vanskeligere da de kom hjem igjen. Far trodde nok at han kom hjem til tiåringen han hadde forlatt. Jeg var blitt vant til å ordne opp alene, og klarte ikke å forholde meg til en far som plutselig forventet at jeg skulle oppføre meg på en spesiell måte. Jeg var ofte sint på ham, og da jeg som ganske ung flyt- misjonstidende 2 - 2007 tet først til England og siden til Sør- Afrika, tror jeg egentlig at jeg flyktet. Jeg flyktet fra troen også, den mistet jeg da jeg mistet foreldrene mine. Det var vanskelig å tenke på Guds kjærlighet i den situasjonen vi var i. Men Gud hadde alltid en fiskekrok i ryggen min, og sakte men sikkert sveivet han meg inn igjen. Det var like vondt som det høres ut! Jorunn fikk aldri vite hva foreldrene gikk gjennom når de forlot barna. Det snakket de aldri om. Men hun husker godt at faren en gang, lenge etter at de var tilbake i Norge, sa at han aldri ville ha gjort det om igjen. – De angret nok begge på det de hadde utsatt oss for, men jeg er ikke bitter. Jeg har hatt et godt liv, og foreldrene mine gjorde en stor innsats for mennesker som trengte dem på Madagaskar. Det er jeg stolt av. Et sterkt gjensyn Kirkene på Madagaskar ruver i bylandskapet slik katedralene må ha gjort i det gamle Europa. Den lutherske kirken i Antsirabe er større enn de fleste norske domkirker. Idet vi går inn gjennom de massive tredø- Noe av det Jorunn husker best fra barndommen er kirkegang og en fantastisk sangglede. rene har menigheten allerede sunget seg varm. Et enormt, flerstemmig kor fyller det store rommet. Selv om vi ikke forstår ordene, skjønner vi at de synger om takknemmelighet. Det gjør inntrykk i et land der den materielle fattigdommen er så åpenbar. Jorunn setter seg ned på en av de harde trebenkene og lukker øynene. Etter gudstjenesten er hun oppstemt. – Det har vært godt å komme tilbake til Madagaskar! Da jeg meldte meg på turen til Ravinala Reiser, var jeg nervøs, og jeg visste ikke hvordan jeg kom til å reagere følelsesmessig. Nå er jeg glad for at jeg reiste. Det har vært en flott tur i et enestående land. Enkelte ting gjør meg trist. Alt det fine som foreldrene mine bygde og plantet i Betafo er helt ødelagt nå – jeg husket det som et lite paradis. Men først og fremst er det de gode minnene som kommer tilbake. Gudstjenesten her i Antsirabe var fantastisk. Plutselig var jeg en liten jente med en stor salmebok, i det trygge fanget til Raly. Det var en veldig, veldig god opplevelse.
Fekk 28,3 millioner i testamentariske gåver Ei testamentarisk gåve er ofte uttrykk for ein takk til Gud og eit ynskje om at det ein har fått å forvalte skal kome til nytte for andre menneske, trur Svein Nybø, administrasjonssjef i Det Norske Misjonsselskap (NMS). tekst og foto: eivind hauglid I januar kvart år vert det sendt ut nyhendemeldingar om kor mange millionar dei einskilde or- svein nybø ganisasjonane har fått i testamentariske gåver. For året 2006 toppar Frelsesarmeen statistikken med 72 millionar kroner. For NMS sin del vart det også eit godt år. – I 2006 fekk NMS 60 testamentariske gåver, noko som totalt utgjorde 28,3 millionar kroner, fortel økonomikonsulent Dag Hovin ved hovudkontoret. I to år har han hatt ansvaret for å fylgje opp arbeidet med testamentariske gåver i NMS. Audmjuk Ofte er det Hovin som fyrst får greie på at NMS er tilgodesett i eit testamente. – Eg vert ofte audmjuk når eg les testamente som fortel at det siste ynskje er at NMS skal få det som er att i form av hus, eigneluter og bankbøker. Dette er gjerne folk som i løpet av livet har brukt lite på seg sjølve og jamnt har gjeve store summar til misjonsarbeidet. Hovin fortel også at fire av fem som testamenterer til NMS er einslege, og resten er ektepar utan livsarvingar. – Dersom det er slektningar som føler seg forbigått, eller vi ser at det kan vera andre problematiske forhold ved testamentet, sender vi saka til offentleg skifte. I fjor gjorde vi det i to-tre tilfelle. Men det er sjeldan det blir problem, fortel Hovin. dag hovin Budsjett Administrasjonssjef Nybø fortel at det er svært vanskeleg å treffe med budsjettet for dei testamentariske gåvene. Som grafen viser, er det store variasjonar frå år til år. – For året 2006 budsjetterte vi med 16,5 millionar. Før sommaren var det få registrerte testamentariske gåver, så då vart budsjettet justert ned til 14 millionar. Då året var over, hadde vi fått det dobbelte. Prioriteringar – Med så mykje meir enn planlagt, kan NMS nå unngå nedskjeringar? – Nei, det er nok ikkje så enkelt. For det fyrste budsjetterte vi med eit underskot på 9,1 millionar i 2006. Vidare er det naudsynt å oppretthalde ein viss eigenkapital for å tola svingingar frå år til år. Sjølv med eit resultat for 2006 som altså ser ut til å bli betre enn budsjettert, er det likevel naudsynt å gjennomføra dei nedskjeringane som er vedteke for hovudkontoret og i regionane. Dette for å oppretthalda ein god balanse mellom støttefunksjonar og dei ressursar som vert nytta til meir direkte misjonsarbeid. Det er lettare å lage budsjett for ”ordinære gåver og innsamlingar”, for desse gåvene svingar mindre frå år til år. Men heller ikkje desse pengane kan NMS forvalte før nokon har gjeve dei. Dei testamentariske gåvene er viktige for at vi skal kunne gjennomføre dei mål vi har satt oss, understrekar Nybø. Den grafiske fremstillinga syner store variasjonar i testamentariske gåver frå år til år. misjonstidende 2 - 2007
Page 1 and 2: februar 2007 a k t u e l t o m m i
Page 3 and 4: Side 8 Landsbyutviklingsprosjektet
Page 5: - Jeg tenkte at mor og far var mer
Page 9 and 10: Mange ungdommer i Blånildalen er b
Page 11 and 12: achelor til! Litt over halvveis i d
Page 13 and 14: henrik syse, fi lsof foto: knut sin
Page 15 and 16: ny bok: tekst: henrik seglem grydel
Page 17 and 18: For intet har dere fått det, for i
Page 19 and 20: lemstillinger fra arbeidet med over
Page 21 and 22: En bestefar kikker ned på sitt bar
Page 23 and 24: DU? - Et studieår i kultur, misjon
Page 25 and 26: Løsning kryssord Gratulerer! Vi ha
Page 27 and 28: Travle dager I juni ble vi endelig
Page 29 and 30: Utvider horisonten Dagny Aune var i
Page 31 and 32: Torvastad Unges Misjonsforening fei
Page 33 and 34: Fremgang for Ny Horistont Ungdomsbl
Page 35 and 36: sprell Vitser: Eivind: Det sies at

Kampen mot omskjæring gir resultater s20 - Det Norske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?