Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

More documents

Recommendations

Info

kontante. – Ingen i departementet hadde hørt om meg, ikke Audun Lysbakken og ikke Inga Marte Thorkildsen. Jeg ble heller ikke bedt om å søke av rekrutteringsbyrået Visindi. Søknaden min var helt mitt eget initiativ. Dette er en jobb Lindboe har drømt om i mange år. Så lyst hadde hun på den at hun ga slipp på doktorgraden sin som hun har jobbet med de to siste årene – et prosjekt der hun forsket på hodeskader ved mishandling av barn. – Dette er den eneste jobben som kunne fått meg til å forlate det forskningsprosjektet, forteller hun. Og ansettelsesprosessen var ikke for pyser. 72 personer søkte på jobben, og de fire som var med videre etter inn ledende intervjuer skulle bli intervjuet og vurdert av et barne panel (se VfB nr 02/12). – Det intervjuet var overraskende slitsomt og intenst, men også inspirerende og morsomt. Jeg har hørt folk mene at å ha med et barnepanel var «kransekakepolitikk» – at barna ble brukt for å legi- 12 MagasiNet voksNe for barN 3/2012 timere en prosess der det egentlig var de voksne som bestemte alt. Men sånn oppfattet jeg det absolutt ikke. Det var en helt reell prosess. De stilte reflekterte, gode og veldig mange spørsmål. De utfordret meg og senset når jeg var på tynn is eller vaklet. Alt var snudd på hodet – de satt med makt, jeg satt på den på den andre siden. iinnflyTelse – ikke ansvar Barns medvirkning er også en av hjertesakene til Lindboe. Hun mener den eneste måten å finne ut om en person kan være i god dialog med barn, er å ta dem med i ansettelsesprosessen. Dette er et tema Barneombudets kontor vil fortsette å komme med innspill om. – Barn burde bli involvert i intervjuene av jobbsøkere i alle yrker som krever direkte kontakt med barn – som for eksempel barnehageansatte, folk i barnevernet og politietterforskere som skal avhøre barn. – Hva med barneleger? anne lindboe ✪ ble født i 1972 ✪ har tre barn ✪ er spesialist i pediatri (barnemedisin) ✪ har økonomi- og lederutdanning fra Norges handelshøgskole ✪ kommer fra stillingen som overlege ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og en forskerstilling ved Folkehelseinstituttet ✪ har fram til nå vært barnelege og medisinsk sakkyndig ved Barnehuset i Oslo ✪ tiltrådte stillingen som barneombud 25. juni 2012 barneombudeT: ✪ har som hovedoppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og følge med i utviklingen av barns oppvekstkår ✪ skal særlig påse at Norge etterlever FNs barnekonvensjon ✪ er uavhengig, selvstendig og partipolitisk nøytralt ✪ har kontor i Oslo sentrum med ca. 20 ansatte
likT fokus: Lindboe mener det er fint at hun og barneministeren begge har utsatte barn som sentral hjertesak. – Ja, det er også en god idé - barn må bli involvert i ansettelsen av dem! Særlig trekker Lindboe fram læreryrket. – At en lærer er på nett med barn og unge er ikke selvsagt. Den eneste måten å finne ut det på er å la dem få snakke med barna. Barna kan ikke bytte «arbeidsplass». De er prisgitt skolen og lærerne. De må leve med den læreren de får i flere år. For det er vanskelig å bli kvitt en dårlig lærer som først er ansatt. Men Lindboe understreker at barna ikke skal ha ansvaret i ansettelsessaker, de skal ha innflytelse. Derfor synes hun kritikken mot at barnepanelet ikke fikk det avgjørende ordet da barneombudet skulle utnevnes, er skivebom. At de fikk komme med en grundig og selvstendig vurdering av hver enkelt av de fire finalistkandidatene ga dem solid innflytelse, mener hun. helsesøster må nærmere Andre saker som ligger det nye barneombudets hjerte nær er mobbing og det psykososiale miljøet på skolen samt barnehelse - somatisk helse og psykisk helse. Hun ønsker seg dit at psykisk lidelse blir like lite skambelagt som kreft – at åpenheten rundt det blir på linje med åpenheten rundt fysiske sykdommer. – Det er viktig å komme inn med lavterskeltilbud på feltet psykisk helse. Ikke alle må behandles på Bup – da har problemene ofte blitt større enn nødvendig. Helsesøstrene er kommet for langt vekk. Jeg ønsker meg dem tilbake – daglig og på hver enkelt skole. Et godt fungerende barnevern kan også bidra til å hindre psykiske problemer hos barn. Men denne institusjonen har vært i hardt vær i sommer etter at Høyres Erna Solberg kom med utspillet om å legge ned Buf-etat, Riksrevisjonen kom med en svært kritisk rapport om det kommunale barnevernet og tidligere barneombud, Reidar Hjermann, ønsket seg et barnevern overtatt av staten. – Hva er dine tanker om barnevernet etter alt dette? aktuelt profilen – Barnevernet er ikke i utgangspunktet mitt fagområde, så dette må jeg sette meg bedre inn i. Men uansett hvordan man velger å organisere det må ikke de barnevernsansatte sitte for alene – fagmiljøene må ikke være for små. Barneombudet har anbefalt minst fem ansatte per kontor, forteller hun. Det kan være vanskelig å beskylde foreldre du kjenner personlig for omsorgsvikt, vold eller overgrep, og er fagmiljøene for små i lokalsamfunn der alle kjenner alle kan utsatte barna miste beskyttelsen de burde hatt. mer adopsjon En annen ting ved barnevernet som bekymrer det nye barneombudet er at det ofte er de yngste og mest uerfarne som kommer opp i de mest akutte og vanskelige situasjonene. – De unge og uerfarne mangler tyngde i møte med foreldre. En 24-åring som må ta dyptgripende avgjørelser i en akutt sak overfor en familie er ikke bra. Den solide kompetansen og den brede erfaringen må ligge i 1.linja, understreker hun. Lindboe er tilhenger av at barnevernet griper inn tidlig, og av at den biologiske tilknytningen skal være underordnet når det skal avgjøres hvem barn skal vokse opp hos. – I jobben min har jeg av og til grått når jeg har sett en mor med store problemer få ta med barnet sitt hjem. Jeg har sett at dette har måttet gå galt, men har ikke kunnet gjøre noe. Det er viktig å ta barna fra foreldre som sliter mye mens barna er helt små – før den dysfunksjonelle tilknytningen begynner. Der er jeg veldig kompromissløs. Hun mener det er helt uakseptabelt at barn har seks-sju fosterhjemsplasseringer eller tilsvarende antall institusjonsplasseringer. – Jeg ønsker meg en mer utstrakt bruk av adopsjon – det gir mer dedikerte voksne, og vi må tilby det beste! En fosterhjemsgutt jeg snakket med en gang fortalte at «Joda, jeg har det ok her, men det er jo bare en jobb for dem». Ingen skal måtte føle seg som noens jobb! l 13 MagasiNet voksNe for barN 3/2012
Page 1 and 2: Tema Nr. 3 // 2012 91. årgaNg MAGA
Page 3 and 4: hva er egenTlig åpeNhet? 10. oktob
Page 5 and 6: de bryr seg i NitteDal Da NitteDal
Page 7 and 8: kort vei fra bunn til topp i kommun
Page 9 and 10: «drØmmevergen er en som har hJerT
Page 11: BILLEDTEKST:xxxxxxxxxx «Jeg Trenge
Page 15 and 16: foto: thiNkstock Å skjønne unger
Page 17 and 18: Ønsker seg barn selv: Sammen med s
Page 19 and 20: - Sørg for at åpenheten ikke blir
Page 21 and 22: uTfordringer: Familien Gunnarsson h
Page 23 and 24: Frivillig 1. hvorfor har du engasje
Page 25 and 26: leTT TilgJengelig: Huba.no gjør de
Page 27 and 28: «The fuTure›s so brighT, i´ve g
Page 29 and 30: - Vi kommer sikkert til å snakke m
Page 31 and 32: med fokus på den alvorlighetssgrad
Page 33 and 34: hvordan snakke med barn om foreldre
Page 35 and 36: I Bekymringstjenesten Voksne for Ba
Page 37 and 38: verdensdagen for psykisk helse 10.
Page 39 and 40: «deT å bli bedre er vikTigere enn

Åpenhet om hvordan en har det - Mental Helse Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?